Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 2/2011

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om dyrking av eksotiske grønnsaker på Hadeland.

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om dyrking av eksotiske grønnsaker på Hadeland. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Eksotiske grønnsaker fra Hadeland

Har du noen gang hørt om grønnsaker som for eksempel pac choy, mizuna, eller tong ho? Alle disse grønnsaker har opprinnelse i Asia og kan med fordel dyrkes i Norge også. Mange av de asiatiske grønnsakssortene er svært kuldeherdige og krever lite stell. De kan høstes på flere stadier og ofte mange ganger gjennom sesongen. Om lag 12,2 prosent (SSB 2011) av Norges befolkning består av mennesker med innvandrerbakgrunn. For mange av disse er det svært viktig å beholde sine egne mattradisjoner, og etter hvert har det blitt mange innvandrerbutikker rundt omkring i Norge. Produktene som tilbys i butikkene er ofte transportert over store avstander, noe som i mange tilfeller medfører kvalitetstap hos grønnsaker med kort lagringstid. Det er derfor stor etterspørsel etter kortreiste varer. 

    

 

 

Mini Pac Choy
Mini Pac Choy. Foto: Frukt.no

På Hadeland satses det nå på dyrking av eksotiske grønnsaker. I løpet av våren skal det opprettes to demonstrasjonsfelt som skal åpnes for selvplukk under arrangementene “Damene på gården”, 20.-21. august og “Åpen gård” på Granavollen, 11. september. Kanskje inspirerer det flere til å dyrke og spise nye, eksotiske grønnsaker. 

Eksotiske bær
Eksotiske bær. Foto: Fylkesmannen i Oppland.
  

Framtidas organisering av beitelag

Sauenæringa i Oppland står overfor mange utfordringer framover. 

Noen av disse utfordringene kan være:

  • Rekruttering til og opprettholdelse av næringa
  • Vanskelig å rekruttere til lagsarbeid i næringa
  • Økende behov for tilsyn
  • Økende krav til dokumentasjon
  • Krevende økonomi i forhold til oppgradering og vedlikehold av bygninger og gjerder
  • Mindre fagmiljø
  • Samvirkeloven
  • Rovvilt

For å kunne møte noen av disse ufordringene ser nå beitebruksprosjektet i Oppland på muligheten for å organisere beitelagene på en bedre måte. Oppland har i dag 126 beitelag for sau og storfe. Med et stadig synkende antall sauebrukere (reduksjon på ca. 30 prosent fra år 2000) uten en tilsvarende reduksjon av antall beitelag blir mange beitelag små og vanskelig å få til å fungere optimalt. I tillegg til økende krav til tilsyn, økende krav til dokumentasjon av skader, vedlikehold og oppgradering av tekniske installasjoner, skal beitelaget forholde seg til kommune, fjellstyre, allmenning og andre lag. For små lag blir dette en svært krevende oppgave.

Illustrasjon organiseringDet finnes eksempler på mange ulike organiseringer av beitelag i Oppland i dag.

Et eksempel er et stort beitelag som en overbygning med underavdelinger/ sankelag for naturlige avgrensede områder. Beitelaget/fellesenheten kan da for eksempel ta seg av alle administrative oppgaver, mens sankelag/underavdelinger kan ivareta de mer praktiske gjøremål som tilsyn, sanking, gjerding og andre tekniske installasjoner m.m. 

Beitebruksprosjektet ser nå på muligheten for denne typen organisering både praktisk og økonomisk. 

Ny standard for utplanting

En ny standard for optimal utplantingstetthet for gran i innlandet er utarbeidet. Det er Fylkesmennene i Oppland og Hedmark i samarbeid med Skogbruktes kursinstitutt (SKI) Mjøsen Skog, Viken Skog, Glommen Skog, Norskog og SB skog som i samarbeid har utarbeidet standarden.

Standard for utplantingstall av gran i Hedmark og Oppland

Bonitet
skogbruksplan

Plantetall
pr. dekar




Kriterier for å avvike standarden

  • Markberedning (-10 %)
  • Driftsforhold
  • Naturlig foryngelse (erfaring)
  • Annet

G26

250

G23

250

G20

250

G17

230

G14

210

G11

160

G8

100

 

Bakgrunnen for den nye standarden er erfaringer som viser at utplantingstallet har gått nedover samtidig med at antall overlevende utsatte planter også har gått nedover. Standarden er en anbefaling som tar utgangspunkt i at foredlet plantemateriale generelt øker produksjonsevnen med en bonitetsklasse.

En annen forutsetning for plantestandarden er at snutebillegnagere fører til en avgang på plantefeltene av gran i Innlandet på ca. 15 prosent. Enkelte felt har større avgang på grunn av snutebillegnagere en dette, men i slike tilfeller vil suppleringsplanting være nødvendig hevder prosjektet.

Standarden prosjektet kom frem til viser det planteantallet som per dekar er økonomisk optimalt for skogeier. Dersom man skal plante optimalt for økt CO2-binding ville tallene vært noe høyere.
 

Tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng i Gudbrandsdalen i 2011

I terreng som er vanskelig tilgjengelig og for bratt til hogstmaskiner, har skogen de siste tiårene blitt stående nærmest urørt. I Gudbrandsdalen står det over en million kubikk på disse arealene. Tømmeret i dette terrenget er krevende å få hogd og det er fare for at tømmeret vil råtne hvis det ikke avvirkes. Denne skogressursen bør utnyttes!

Nytt prosjekt for Gudbrandsdalen
Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene i Gudbrandsdalen og Mjøsen Skog startet et treårig prosjekt som gir tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng.
Støtte gjennom Statens landbruksforvaltning og Bygdeutviklingsmidler fra Oppland gjør det mulig for skogeiere, via tilskudd, å avvirke tømmer i dalsidene som er blitt stående grunnet vanskelige driftsforhold og liten lønnsomhet.

Førstemann til mølla
Tilskuddet stimulerer skogeiere til å avvirke skog som står kronglete til i bratte lier og som ikke er egnet for taubanedrift. Målet for prosjektet det første året er å avvirke 10 000 kubikkmeter i disse områdene og det er stilt kr 625 000,- til rådighet i 2011. Her gjelder førstemann til mølla prinsippet.

      Felling av tre
Felling av tre.
Foto: Fylkesmannen i Oppland.

Stor respons
For at skogeierne skal være sikret tilskudd legges det til rette for å søke om forhåndstilsagn på tilskudd til drifta. Pr. medio mai er det gitt slike tilsagn på over 8500 m3. Flere drifter er også avsluttet og har fått utbetalt tilskudd. Responsen og positive tilbakemeldinger fra skogeiere vitner om at tiltaket fungerer etter intensjonen. Tiltaket har ført til økt avvirkning i vanskelig terreng og ikke minst igjen større fokus og aktivitet i skogen. Traktor og vinsj er ikke lenger et sjelden syn i Gudbrandsdalen.

Traktor med vinsj
Traktor med vinsj. Foto: Fylkesmannen i Oppland.

Miljøhensyn
Denne tilskuddsordningen gir muligheter for reduserte terrenginngrep med mindre graving av driftsveger i bratt terreng. Dette oppnås ved motormanuell felling inntil hogstmaskinen, eventuelt sammen med vinsjing. Miljøgevinsten vil være redusert erosjonsrisiko, mindre avrenning av næringsstoffer og et langt bedre visuelt bilde med færre driftsveger.

Lokale ringvirkninger
Økt aktivitet i skogen gir store ringvirkninger. Treforedlingsindustrien får tilgang på mer lokalt tømmer og det er i dag stort behov for virke. Attpåtil vil flere sektorer merke større aktivitet i skogbruket. Samfunnsverdien av tømmerstokken kan multipliseres flere ganger viser beregninger som er foretatt.
  

Økt fokus på snutebilleskader i Oppland

I Oppland har det blitt rapportert om stedvis kraftige angrep av gransnutebiller i foryngelsesfelt de siste årene.  På Vårsamling 2011 for skogbruket i Innlandet, ble det utført en mentometermåling i salen hvor over halvparten av opplendingene anser snutebilleangrep som et ganske stort eller betydelig problem i Oppland.

Oppland deltok, sammen med flere fylker på Øst- og Sørlandet, i registrering av snutebilleskader i foryngelsesfelt i fjor høst. Arbeidet ble ledet av Skog- og landskap og en ny rapport om resultatene ”Snutebilleskader på Øst- og Sørlandet 2010”.

I Oppland ble hele 28 felt registrert og arbeidet ble utført i felleskap mellom Fylkesmannen, Mjøsen Skog og Viken Skog.

Resultatene viser at i gjennomsnitt blir 4 prosent av plantene pr. felt snutebilledrept i Oppland, verdiene varierer fra 0 til 30 prosent. Hele 14 prosent av plantene pr. felt hadde gnagskader og verdiene varierer fra 0 til 59 prosent. Planteavgang av andre årsaker var 1,9 prosent. Høsten 2011 er det planlagt nye registreringer på 10 av foryngelsesfeltene som hadde skader høsten 2010.

Figur: Prosent billedrepte planter og planter med gnagskader, gjennomsnitt pr fylke og totalt. Døde planter inngår i tallet for planter med gnagskader. 
Figur: Prosent billedrepte planter og planter med gnagskader, gjennomsnitt pr fylke og totalt. Døde planter inngår i tallet for planter med gnagskader.
 

Mener tre landbruksforetak har fått for mye i tilskudd

Fylkesmannen i Oppland har som en av sine oppgaver å kontrollere at utbetaling av tilskudd til jordbruksforetak skjer i tråd med gjeldende regler. På tre foretak som er undersøkt mener Fylkesmannen at det foreligger ulovlig driftsfellesskap.

Det dreier seg i disse sakene om samarbeid mellom ektefeller med hver sine foretak. Et av tilfellene er i Valdres og to i Sør-Gudbrandsdal. Fylkesmannen mener at de tre totalt har fått utbetalt kr 258.864 for mye i tilskudd og har krevd dette tilbakebetalt.

I to av sakene er Fylkesmannens vedtak påklaget. Disse blir oversendt SLF for endelig avgjørelse.

Til toppen