Fylkesnytt fra Oppland 2/2017

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om fokus på Fjellandbrukets utfordringer i Oppland.

Stadig fokus på Fjellandbrukets utfordringer i Oppland 

Fjellandbrukskommuner er definert ut fra at mer enn 50 prosent av kommunens areal ligger høyere enn 700 meter over havet. I Oppland dreier dette seg om hele 17 kommuner. Det betyr alle kommunene i Valdres samt alle unntatt Lillehammer kommune i Gudbrandsdalen. 

Oppland var ett av fylkene som fikk del i ordningen med utviklingsmidler til Fjellandbruket i perioden 2013-2016. Selv om denne spesielle tilskuddordningen er opphørt, kommer det fortsatt søknader som adresserer de spesielle utfordringene til landbruket i fjellkommunene, og nå behandles disse etter den ordinære BU-ordningen for støtte til utredning og tilrettelegging. 

Det er typisk med betydelig fôrdyrking i fjellet i disse kommunene. I Øyer kommune f.eks. er over 9000 dekar fulldyrka areal beliggende over 750 m.o.h. – det utgjør hele 36 prosent av kommunens jordbruksareal. 

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet har satt i gang et treårig prosjekt i Øyer og Gausdal. Målet for prosjektet er å motivere gardbrukerne til god agronomisk praksis som kan øke grasavlingene på jord i fjellet. Potensialet for avlingsøkning på slike areal antas å være stort, slik at dette kan være et viktig grunnlag for at jordbruket i regionen kan ta del i økt produksjon av mjølk og kjøtt på grunnlag av lokale ressurser. Samtidig vil en bidra til at arealet som er egnet til korndyrking nede i bygda, ikke «fortrenges» av grasdyrking. 

Førsteårseng på Fonstadsetra i Øyer.
Førsteårseng på Fonstadsetra i Øyer. Foto: Franz Anders Bakken/NLR Innlandet

Tiltakene består i bl.a. markdager, redskaps- og maskindemonstrasjoner, fagmøter, og videreføring av to forsøksfelt i fjellet som ble anlagt i et tidligere prosjekt i 2015/2016 der Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen og NLR Innlandet samarbeidet, da finansiert under Fjellandbruksordningen. 

I Sel og Vågå kommuner pågår et større prosjekt med formål om økt matproduksjon, opprettholdelse av sysselsettinga i landbruksnæringa, økt dyrkaareal og økt bruk av inn- og utmarksressurser til husdyrbeiting. Prosjektet innebærer bl.a. fagturerfor å se på gode og rimelige bygningstekniske løsninger i forbindelse med kravet om ombygging til løsdrift i mjølkeproduksjonen. Dette er en annen stor utfordring som fjellandbruket strever med. 

Landbruksutdanningen ved Valle 100 år 

Den 1. november 2017 er det 100 år siden Valle på Lena i Østre Toten ble etablert som jordbruksskole, Valle smaabruksskole. Bak etableringen sto kommunene på Toten og først og fremst Østre Toten kommune. Oppland fylkeskommune var også aktiv med å utrede "den framtidige ordning av den offentlige undervisning i småbruksdrift innen amtet." Oppland fylkeskommune overtok Valle allerede i 1918. 

Fylkesmannen i Oppland støtter jubileumsmarkeringene i år som i hovedsak har disse tre arrangementene: 

  • Det er gjennomført en temakveld 29. mars med tema "Hvordan lykkes som bonde i 2017?" Arrangementet startet med et 20 minutters foredrag av tidligere rektor Olaf Nøkleby om Valles historie.
  • Åpen skole lørdag 23. september. Hensikten med denne dagen er å la alle tidligere elever, ansatte og samarbeidspartnere ta del i 100-årsjubileet. Lokale landbruksaktører og andre med tilknytning til skolen er invitert for å presentere bl.a. landbruket i før-, nå- og et framtidsperspektiv. Det nye fjøset på Presteseter (på Reinsvoll i Vestre Toten kommune) vil bli vist fram. Det planlegges å sette opp et stort telt på jordet på Valle hvor Mat fra Toten, bygdekvinnelag, og andre foreninger kan presentere landbruket før og nå. Tilsvarende vil skolen selv presentere sine utdanningstilbud innen naturbruk, inklusive voksenagromutdanningen gjennom bl.a. å vise fram nyere bilder og materiell, bl.a. en del videofilmer av ungdom og voksne som har valgt å ta naturbruks/landbruksutdanning.
  • Selve jubileumsdagen - 1. november. Dette blir en dag med temaer som elevene er involvert i, samt en offisiell markering med inviterte gjester.  Videre vil en kunne høre foredrag om skolens historie, norsk matproduksjon, gammel og ny teknologi m.m. 

Valle er fra 2015 en avdeling av den større Lena-Valle videregående skole. 

 Historisk bilde fra Valle smaabruksskole, Lena, Østre Toten.
Historisk bilde fra Valle smaabruksskole, Lena, Østre Toten. Foto: Lena-Valle videregående skole

Matprodusentane i Valdres samlar seg 

13 produsentar av lokal mat i Valdres har etablert andelslaget  «Mat frå Valdres». Fylkesmannen i Oppland jobbar med mobilisering og nettverks-bygging og har bidrege fagleg i planleggings- og etableringsfasen av det nye selskapet.  

Målet er å fremme medlemmene sine økonomiske interesser og samarbeide om sal, marknadsføring og distribusjon av lokal mat og drikke frå Valdres. 

Medlemmene tilverkar eit vidt spekter av kvalitetsprodukt med særpreg og røter i lokale tradisjonar. Her finn vi produsentar av ulike type kjøtt (sau, fjellokse og fjellgris), spekemat, lokalt øl, gardsis, urter, meieriprodukt mm. Fleire av medlemmene produserer også «Kurv frå Valdres» som har fått geografisk beskytta nemning. 

Aktiviteten i andelslaget vil frigjera tid for produsentane til å gjera det dei kanskje er aller best på; – å produsere lokal mat av høg kvalitet. HORECA –marknaden i Valdres seier i ei spørjeundersøking at dei ønskjer å bruke meir lokal mat dersom det blir lettare å få tak i desse varene. Denne marknaden blir difor ei viktig målgruppe saman med daglegvaremarknaden for Mat frå Valdres.

Det vert i desse dagar gjort eit visuelt løft for lokalmaten i Valdres. Dette fotoarbeidet er ein del av lokalmatprosjektet som Valdres Natur- og Kulturpark gjennomfører i samarbeid med Fylkesmannen i Oppland i 2017 – 2018. 

Det er ingen skodespelarar, kjendisar eller profesjonelle fotomodellar til stades. I fokus er derimot kurv, flatbrød, ost, rakfisk, bringebær og mange andre lokale produkt levert av matprodusentar i Valdres. 

Bildet viser frå venstre fotografane Cathrine Dokken og Yngve Ask som instruerer medan statistane Kirsti Aulstad Sogn og Malene Grøndahl prøver å halde fingrane av fatet: - Skulle vi dytta spekeskinka inn mot midten av bordet? - Vi mistar lyset i front med den oppstillinga der, kan nokon flytte gyngestolen? - Kan den mannlege statisten få meir pudder i panna?
Bildet viser frå venstre fotografane Cathrine Dokken og Yngve Ask som instruerer medan statistane Kirsti Aulstad Sogn og Malene Grøndahl prøver å halde fingrane av fatet: - Skulle vi dytta spekeskinka inn mot midten av bordet? - Vi mistar lyset i front med den oppstillinga der, kan nokon flytte gyngestolen? - Kan den mannlege statisten få meir pudder i panna? Foto: Guri Grønolen/Fylkesmannen i Oppland

Nokon sauer har stilt seg opp for å sjekke ståheiet rundt det gamle selet på stølsvollen i Valdres som i fire dagar i august har vore rigga til med lyskastarar, filmkameraer, stylistar og statistar.

Vi vil vise at Valdres kan verta assosiert med mangfaldig matproduksjon ut frå dei fantastiske, naturgjevne føresetnadane vi har, seier Henning Wangsnes, kommunikasjonssjef og kreativ leiar i Valdres Natur- og Kulturpark. På settet er både still- og videofotograf, to stylistar og ein rekkje statistar. Fleire av arbeidsdagane bikkar midnatt før dei er i seng. 

Resultatet frå desse dagane skal kome mange til gode. Matprodusentar frå Valdres kan få bruksrett på bilda vi tek. Bilder og videoar skal verta brukt i kampanjar og salsframstøyt på ei rekkje flater framover og marknaden forventar at det skal sjå profesjonelt ut, seier Wangsnes. Materialet skal også med til den norske standen på Grüne Woche i januar 2018.  

Mentorordning for nye bønder i Midt-Gudbrandsdal 

Det kjem stadig nye bønder til, og som ny kan det vere godt å ha nokon å spørje til råds. Det varierer kva slags nettverk dei nye bøndene har. På ein del gardar er det kårfolk eller naboar som kan vere rådgjevarar, medan det på andre gardar ikkje er nokon å spørje. 

For å hjelpe nye bønder har faglaga i Midt-Gudbrandsdal saman med Fylkesmannen i Oppland set i gang eit arbeid for å få til ein mentorordning. I første omgang blir tilbodet sendt til 30 nye bønder for å kartlegge kor mange som ønskjer seg ein mentor. I neste runde skal vi finne personar som vil vere mentorar. Det blir utarbeidd eit opplegg for kvart ny bonde-mentor-par, der dei involverte får avgjere korleis dei skal legge opp arbeidet. Planen er at kvart par kjem i gang utpå hausten 2017, og at det skal vare i eit år. Det blir spennande å sjå kor mange som ønskjer å delta, og kva dei får ut av ordningen. 

Unge bønder i Midt-Gudbrandsdal har tidlegare fått tilbod om å delta i ein nasjonal forsøksordning med mentor. Det er Norsk Landbruksrådgiving Innlandet som har ansvar for å gjennomføre dette i Hedmark og Oppland. Totalt er det ti unge bønder  som deltek frå dei to fylka. Av desse ti er det berre ein ung bonde frå Midt-Gudbrandsdalen. Faglaga i Midt-Gubrandsdal vil gjerne få med fleire og tilbyr difor sin eigen ordning, retta mot alle nye bønder uansett alder. 

Ungdom på gard i Midt-Gudbrandsdal.
Ungdom på gard i Midt-Gudbrandsdal. Foto: Anne Berit Grasbakken/Fylkesmannen i Oppland

Svak blomstring og frøsetting på gran og furu 

Fylkesmannen i Oppland registrerer så langt i år svak blomstring på gran og furu.  Unntaket er kommunene i Midt-Gudbrandsdalen og Nord-Aurdal. 

Skogfrøverket på Hamar innhenter hvert år rapporter om blomstring og frøsetting i skogen med hensyn på de viktigste treslagene. Dette gjelder skogkommunene i alle landets fylker. Rapporteringen er en del av kommunenes lovpålagte ansvar og utgjør viktig planleggingsverktøy for frøforsyningen til planteskolene. Informasjonen er også av biologisk og allmenn interesse. 

I Oppland er det kommunenes skogansvarlige som rapporterer til Skogfrøverkets database. Fylkesmannen har ansvar for å påse at dette blir gjort, samt kvalitetssikre registreringene. 

Pr. august i 2017 er det rapportert fra 21 av Oppland 26 kommuner. Med få unntak rapporteres i år om dårlig blomstring på gran og furu i alle høydelag.  Unntakene er kommunene Nord-Aurdal, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. Disse fire kommunene rapporterer om følgende:

  • god blomstring på gran opp til 600 meter over havet, 
  • bra mengde to-årige kongler på furu opp til 600 meter over havet.

Skogfrøverket har siden 1895 hatt en sentral plass i norsk frøforsyning. På www.skogfroverket.no er opplysninger og statistikk om frøforsyningen i Norge tilgjengelig.  

Frøsetting på gran.
Frøsetting på gran. Foto: Skogfrøverket

Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark på De nordiske jakt- og fiskedager 10.-13. August 

Som et vorspiel til høstens naturopplevelser arrangeres denne store villmarksmessen på Elverum for 55. gang. Gjennom mange år har jakt- og fiskedagene blitt et viktig og attraktivt møtested for friluftsfolk, jegere og fiskere med over 30 000 besøkende årlig. Her samles også mange med interesse for skog og skogforvaltning. 

I løpet av disse fire dagene arrangeres mange ulike aktiviteter og innslag på skogbrukstunet, både for unge og de noe eldre. Ungene spikrer plankehytte, løser skogbrukets mesterkonkurranse, en runde med poster og ulike utfordringer. De voksne fikk høre på stortingspolitikere rundt bålet hvor det ble diskutert skog- og utmarkspolitikk, likt med at de fikk servert kaffe fra svartkjel. Ellers kunne tiden brukes til å se på motorsag- og lassbærershow, flishogging eller rett og slett bare ta en skogprat. 

Representanter for Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark var som vanlig på plass på skogbrukstunet, en felles møteplass for natur og skogbruksinteresserte. Sammen med bl.a. Skogkurs, fjellstyrer, utdanningsinstitusjoner og andre aktører i skogbruket har Fylkesmannen ansvaret for aktivitetene og programmet på tunet. Rundt bålet møtes folk med felles interesser for skog og natur, et naturlig møtested hvor det prates skog, jakt, fiske og friluftsliv med kjente og ukjente. 

Plankehytta på De nordiske jakt- og fiskedager.
Plankehytta på De nordiske jakt- og fiskedager. Foto: Jon Sigurd Leine/Fylkesmannen i Oppland

Mange kommuner mangler eller har gamle beitebruksplaner - er en ny bølge på veg? 

Tolv kommuner i Oppland har beitebruksplaner som er ti år eller eldre, og åtte kommuner har ingen beitebruksplan i det hele tatt. I seks kommuner er det beitebruksplaner som er vedtatt i perioden 2009-2016. Dette kommer fram i en kartlegging Fylkesmannen har gjort av status på området. I det store beitefylket Oppland mener Fylkesmannen det er en svakhet at beitebruken i utmarka er så lite synlig i offentlige planer. Utmarksbeitet er svært viktig for jordbruket i de fleste kommunene, og beitedyra preger landskap og miljø i fjell, skog og seterområder. Samtidig støter beitebruken ofte mot andre interesser, mest typisk utbygging av hytter og fritidsanlegg. 

Det er oppmuntrende at ti kommuner har et mål om å utarbeide beitebruksplaner i løpet av to-tre år - riktignok med et spørsmålstegn bak for noen. Tilstrekkelige ressurser til å gjøre jobben blir pekt på som en flaskehals. Og hele ni kommuner som mangler eller har gamle planer, har ikke noe konkret mål om å utarbeide eller rullere beitebruksplanen. Beitebruken i fylket er i hovedsak godt organisert gjennom beitelag, som regel i et godt samarbeid med den lokale landbruksforvaltningen. Dermed synes kanskje ikke beitebruksplaner som noe påtrengende behov. 

I ei tid med sterke landbrukspolitiske føringer for å utnytte utmarksressursene og samtidig økende bruk av utmarka fra andre interesser, mener Fylkesmannen kommunene bør være på banen. For å stimulere kommunene til å sette beitebruksplaner på dagsorden, arrangerer Fylkesmannen et seminar på Lillehammer 15. november 2017. Her inviteres også beitelag og andre organisasjoner i landbruket. Dette er det femte året på rad at Fylkesmannen står bak et åpent beitebruksarrangement på seinhøsten, og de har vært godt besøkt tidligere. 

Kyr på beite.
Kyr på beite. Foto: Stig Horsberg/Fylkesmannen i Oppland