Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 3/2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om 11 stølsprosjekt i fylket.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en artikkel om 11 stølsprosjekt i fylket.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Regionalt miljøprogram klart for godkjenning

Prosessen med rullering av det regionale miljøprogrammet er nå i mål. Forutsatt godkjenning av SLF etter samråding med avtalepartene i jordbruksoppgjøret, så er rammene lagt for nye fire år. Fylkesmannen har hatt et nært samarbeid med faglagene i jordbruket, kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i arbeidet. I tillegg har andre interesseorganisasjoner vært invitert til temamøter og fått planen til høring.

Rulleringen har stadfestet de målsettingene som har ligget til grunn for programmet i de foregående fire år. Målene er nå enda klarere, programmet mer presist og kortfattet og det viser en tydeligere sammenheng i virkemiddelbruken mellom regionale miljøtilskudd, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og andre virkemidler.

Resultatet gir en ytterligere styrking av tilskudd til seterdrift med mjølkeproduksjon ut fra at det er en sårbar og kostbar driftsform. Seterdrifta er med på å holde et åpent landskap gjennom dyr på både utmarks- og innmarksbeite og det er en viktig kulturbærer i fylket vårt. I tillegg blir det opprettholdt et tilskudd til alt innmarksareal i seterområdene.

De fleste ordninger blir videreført uten store endringer og gjør tilskuddene mer forutsigbare. Nye tiltak er rettet mot skjøtsel av areal med freda kulturminner, utvidet ordning for organisert beitebruk og flere dyreslag blir stimulert til beiting. Innenfor forurensningstiltakene blir det større vekt på målretting mot utsatte vassdrag og økt fokus på tiltak for radkulturer og grønnsaksproduksjon.

Kulturlandskap fra Hadeland. Foto: Stig Horsberg
Kulturlandskap fra Hadeland. Foto: Stig Horsberg
 

Prinsippiell uttalelse om fradeling av tomt for hønsehus

SLF har i en konkret sak uttalt at det i LNF-områder ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Adgangen til å oppføre bygninger tilknyttet ”stedbunden næring” rekker ikke lenger enn det driftsmessige behovet tilsier. 

SLF konkluderte med at fylkesmannens opphevelse av kommunens vedtak var riktig.

Fylkesmannen opphevet 25. april i år Lunner kommune sitt vedtak etter plan- og bygningsloven om å tillate fradeling av 2,4 daa fra en landbrukseiendom. Arealet skulle brukes til hønsehus. Fylkesmannen mente at en fradeling ikke var i tråd med arealformålet i kommuneplanen som var LNF (landbruk,- natur,- og friluftsliv). Bakgrunnen for dette når det oppføres bygning med plass til 7500 høner på en fradelt tomt, bærer dette preg av å være industriell virksomhet som ikke er tilpasset brukets størrelse og drift. Det faller dermed utenfor landbruksformålet slik det skal forstås i plan- og bygningsloven. 

Lunner kommune ba Statens landbruksforvaltning (SLF) vurdere fylkesmannens vedtak. Den 13. oktober svarte Statens landbruksforvaltning. Uttalelsen er utformet i forståelse med Miljøverndepartementet. I uttalelsen går det fram at Landbruks- og matdepartementet ønsker å intensivere arbeidet med en samlet vurdering av relasjonene mellom plan- og bygningsloven, jordloven og konsesjonsreglene for kraftforbasert husdyrhold. 

SLF uttalte videre til den konkrete saken at det i LNF-områder ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Adgangen til å oppføre bygninger tilknyttet ”stedbunden næring” rekker ikke lenger enn det driftsmessige behovet tilsier. I denne vurderingen vil eiendommens størrelse og driftens omfang ha stor vekt. SLF anser at et hønsehus opp mot konsesjonsgrensen på et areal på 2,4 dekar åpenbart ikke er i samsvar med forutsetningen om at anleggets størrelse skal være tilpasset brukets størrelse og drift. Driften på den utskilte tomten er med andre ord ikke stedbunden næring. En slik omdisponering og fradeling vil derfor måtte behandles som en dispensasjon etter plan- og bygningsloven. 

SLF konkluderer dermed med at fylkesmannens opphevelse av kommunens vedtak var riktig. 

Problemer med vånd

Det har over flere år vært store problemer med skader av vånd på dyrka mark i Dovre kommune. Skadene har vart lenger enn det en tidligere har erfart som perioder for oppblomstring og nedgang i bestanden av vånd og skadeomfanget er større. I den senere tid er det meldt om betydelige skader av dette dyret fra flere kommuner i Gudbrandsdalen og Valdres og fra Oppdal og Folldal i våre nabofylker. I dette området er det hovedsakelig grasdyrking. Det er enkelte steder ikke mulig å høste fôret på grunn av store mengder jordhauger på overflata. Det gjør det vanskelig å slå graset, gir stor slitasje på utstyret og det blir også med jord ved innhøsting. Innblanding av jord i fôret gir dårlig fôrkvalitet med de virkninger det har på avdrått og kvalitet på mjølk, tap av lam ved kasting og fare for sjukdom på husdyr.

Lesja og Dovre forsøksring har tatt initiativ til å kartlegge problemomfanget og sette i verk tiltak. Gjennom et samarbeidsprosjekt med de andre forsøksringene i regionen, kommunene og Fylkesmannen vil en sette inn ulike tiltak på en systematisk måte for å se om og hvordan en kan redusere bestanden og holde den nede på et akseptabelt nivå over tid. Det vil bli prøvd ut ulike giftstoffer, ulike kulturtekniske tiltak og økning av bestanden av naturlige fiender, spesielt rev. Forutsatt at finansiering går i orden, så vil prosjektet settes i verk på et begrenset område våren 2009.

      

Jordhaug etter vånd i eng. Foto: Kristen Bruset, Dovre kommune
Jordhaug etter vånd i eng.
Skade av vånd i eng etter slått. Foto: Kristen Bruset, Dovre kommune
Skade av vånd i eng etter slått. Begge foto: Kristen Bruset, Dovre kommune

Reiselivsopplevelser i utmark

Mjøsen Skog BA og Glommen Skog BA, Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag har fått BU-midler til et treårig prosjekt for utvikling av økt naturbasert reiseliv i Hedmark og Oppland.

De naturbaserte reiselivsopplevelsene det er snakk om i dette tilfellet, er opplevelser som ikke er fangstorienterte, dvs. ikke knyttet til jakt og fiske. Slike opplevelser vil være:

  • Vandring både ski og til fots 
  • Sykling 
  • Kano/kajakk 
  • Natursafari (fuglekikking m.m.)

Det kvantitative målet med prosjektet er å oppnå 45 salgbare produkter (utvikling av eksisterende eller etablering av nye). Videre skal samlet meromsetning være på minimum 6 millioner kroner innen 2011.

Kvalitativt ønsker en å oppnå at mest mulig av verdiskapningen tilfaller grunneierne og at det skapes et bredt samarbeid mellom aktørene i verdikjeden.

Prosjektet er ett av 6 regionale satsinger som skal knyttes opp mot et nasjonalt prosjekt i regi av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag.

Fylkesmannen i Oppland mener at satsingen er i tråd med Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Oppland og med nylig utarbeidede strategier for skog og tre i Hedmark og Oppland. De siste omtaler bl.a. behovet for mer profesjonalisering, bedre markedsføring og økt produkttilfang innen bygdeturismen. Fylkesmannen har stilt som betingelse at prosjektet samarbeider med øvrige reiselivsorganisasjoner og -aktører i Innlandet.
  

Beitebruksprosjekt i Oppland

Fylkesmannen arbeider med å få finansiert et prosjekt med en ambisiøs visjon: optimal utnytting av beiteressursene for jordbruk, miljø og landskap. Målet er å få prosjektet i gang i første halvår 2009 og at det skal gå fram til utgangen av 2011. Det skal ansettes en prosjektmedarbeider med Fylkesmannen som arbeidsgiver, men arbeidet skal i hovedsak utføres ute i kommunene og i samarbeid med beitelaga i fylket. En sentral arbeidsoppgave er å bistå med åutarbeide tiltaksplaner for beiteområdene. Slike planer vil utløse årlige vedlikeholdstilskudd til sperregjerder, som kommer i Regionalt miljøprogram fra 2009.

De overordnete måla for prosjektet er: 

  • Økt kjøttproduksjon og bedre driftsøkonomi basert på bruk av ekstensiv beitemark
  • Mindre rovdyrskader ved beitebruk i utmark
  • Større effekt av beiting på gjengroing i verdifulle beiteområder og kulturlandskap
        Kyr på beite. Foto: Fylkesmanne i Oppland
Kyr på beite. Foto: Fylkesmanne i Oppland
 

Rovviltnemnda i Oppland er positiv til å være med som bidragsyter med midler fra forebyggende og konfliktdempende tiltak. Beredskapsbeiter, alternative beiter og supplerende beiter er tiltak som kan benyttes for å redusere tap av sau til fredet rovvilt. Samtidig kan økt beiting i bygdenære områder være viktig for å hindre gjengroing og vil bidra til god kulturlandskapspleie. 
 

Kåring av Årets Potetprest i Oppland 2008

For å markere Potetens år 2008, lyste Fylkesmannen i Oppland ut kåringa Årets Potetprest i Oppland 2008. Kommunar og ulike organisasjonar vart inviterte til å kome med forslag på kandidatar til prisen. Kriteria for prisen var å finne fram til ein person eller ein organisasjon i Oppland som 

  • har utmerka seg som ein god potetformidlar og historiefortellar
  • har kunnskap om potet - forsking og dyrking  
  • har kunnskap om bruk av potet i matlaging og vidareforedling
  • har marknadsført bruken av poteten på ein framifrå måte

Vinnaren måtte fylle minst eit av kriteria.

I alt fekk Fylkesmannen inn forslag på åtte gode kandidatar. Juryen var sett saman av fylkesmann Kristin Hille Valla, biskop Solveig Fiske og bondelagsleiar Pål Haugstad, og dei plukka ut Rita og Simen Volden frå Gausdal som vinnar av kåringa.

Rita og Simen Volden driv gard i Gausdal. I tillegg til ordinær gardsdrift dyrkar dei over 200 ulike sortar potet. Dei har laga ein besøkshage der dei tek i mot barnehagar, skuleklassar, ulike foreiningar m.m. Dei har i tillegg hatt eit eige opplegg for asylsøkarar. Det er folk i alle aldre som besøker familien Volden for å sjå og lære om potet. Og Rita og Simen Volden deler både kunnskap og entusiasme raust med alle som kjem på besøk. Prisvinnarane marknadsfører poteten på ein framifrå måte, og dei rettar seg mot eit breidt lag i folket.

Prisen vart utdelt i Hafjell i Øyer 13. oktober 2008, under landbruksfagleg samling for alle kommunane i Oppland.
 

Stølsprosjektet i Oppland

Fylkesmannen i Oppland har i 2008 fordelt 720.000 kroner på 11 stølsprosjekt i fylket. Oppland er med sine 470 aktivt drivne stølar fordelt på 23 av totalt 26 kommunar det desidert største stølsfylket i landet.

Landbruks- og matdepartementet har øyremerka 10 millionar kroner over ein 5-årsperiode (frå 2006-2010) til gjennomføring av eit stølsprosjekt i Oppland, Hedmark og Møre og Romsdal.

Midla skal fremme støling som kulturberar, reiselivsprodukt og merkevare for å styrke næringsgrunnlag, sysselsetjing og bumiljø. Midla skal gå til tiltak for å styrke gardar med aktiv stølsdrift og for å leggje til rette for næringsutvikling i samband med støling.

Verkjesætre, Grimsdalen Dovre. Foto: Trond Raddum
Verkjesætre, Grimsdalen Dovre. Foto: Trond Raddum 

11 stølsprosjekt i Oppland har fått stølsmiddel i 2008
Fleire av prosjekta som har fått tilskott rettar seg om etablering eller vidareutvikling av mat- og reiselivstilbod på stølen. Dette gjeld m.a. eit samarbeid mellom sju budeier på Stølsvidda i Nord-Aurdal, www.stolslivet.no og vidareutvikling av stølsaktivitetar på Brimi Sæter i Lom, www.brimi-seter.no.

Prosjekta som elles har fått stølsmiddel spenner over eit vidt spekter; frå etablering og vidareutvikling av tradisjonell stølsdrift til tiltak for å opne stølane overfor barn og unge gjennom etablering av 4H-støl og stølsbarnehage. Det er også gjeve tilskott til eit dokumentasjonsprosjekt om ystetradisjonar i Valdres.

Rettleiar om stølsbygningar
Fylkesmannen i Oppland har i 2008 utgjeve ein rettleiar om stølsbygningar. Her blir enkle prinsipp for istandsetting for tradisjonell bruk, ny og endra bruk og vedlikehald av gamle stølshus presentert. Det er lagt vekt på at rettleiaren skal ha praktisk nytteverdi.

Messe med mange vinnere

Hadelandsregionen sør i Oppland har klart å samle flere av landbrukets satsingsområder til felles presentasjon gjennom Hadelandsmessa, som ble arrangert for 5. året på rad i november. Hvert år er Lunnerhallen fylt opp med lokale og regionale aktører innen bioenergi, mat og reiseliv, og etter hvert har også øvrig nærings- og kulturliv kommet sterkere med. Gode evalueringer både fra utstillere og publikum viser at det er tatt en del riktige grep i konseptet for messa.

Lunnerhallen ligger som en integrert del av Hadeland videregående skole som bl.a. har avdelinger for matfag, reiseliv og service. Ungdomsbedriftene her har hatt et stort engasjement rundt messa, bl.a. med ansvar for billettsalget, parkering, evalueringsarbeidet, kaffedrift, drevet restaurant og hatt flere salgsstands. Spesielt må fremheves restaurantdrifta der elevene og lærerne produserer maten på kjøkkenet, tar opp bestilling ved bordene, serverer menyer med 3 forskjellige varmretter, dessert og kaffe og kommer med regninga til slutt. En utrolig god læring med tanke på det som venter elevene senere i arbeidslivet!

Messa har også flere aktiviteter for barn, bl.a. var 2 lokale 4H-klubber i aktivitet med tilbud om fuglekassesnekring, steking av pitabrød og pølser på bål og øvrig informasjon om tilbudene i 4H.

Messa drives på et idealistisk grunnlag av personer innen de nevnte fagfeltene, og Fylkesmannen er representert gjennom sin regionmedarbeider.
 

Inn på tunet - ut til stadig flere

Oppland har i det siste fått nye tilbud innen Inn på tunet/grønn omsorg.

Flere gårder har starte med tilbud for barn, unge eller voksne, og samarbeider med barnevern, skole, helse og sosialsektor i kommunene.

Det er opprettet plasser innen Arbeidspraksis i skjerma virksomhet (APS-plasser) i samarbeid med en Vekstbedrift. Det er innledet samarbeid med Folkeakademiet om tiltak for flyktninger.

En kommune har fått prosjektmidler til lavterskeltilbud arbeidsrettede tiltak til 8 plasser. Tre av plassene skal være Inn på tunet. Prosjektet er knyttet opp mot kvalifiseringsprogrammet. Det vil derfor være et samarbeid mellom NAV kontoret og Arbeids- og kompetansesenteret  i kommunen.

Prosjektet Inn på tunet i Oppland fortsetter også i 2009.

     Foto: Ellen Syrstad
Foto: Ellen Syrstad

Nylig ble en fargerik Inn på tunet brosjyre sendt alle kommuner i Oppland. Den forklarer i bilder og tekst hva denne satsinga står for.

Til toppen