Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2010

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om elektronisk sporing av beitedyr i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Gaupa tar flest lam på utmarksbeite i Akershus

I 2009 ble det erstattet for tap av totalt 51 søyer og 220 lam, som var blitt tatt av bjørn, ulv, jerv og gaupe. Gaupa står for det største tapet av husdyr, til sammen 47 sauer og 189 lam. Tap til ulv er på 3 sauer og 26 lam, tap til jerv med 5 lam, mens tap til bjørn er registrert med én sau.

I Akershus er det til sammen 10 organiserte beitelag som slapp i underkant av 14 000 sauer på utmarksbeite i 2009. Sau på utmarksbeite har gått ned i forhold til begynnelsen av 90-tallet, med ca 4000 dyr, men har holdt seg relativt stabilt på 2000-tallet, med en svak nedgang frem til i dag. Se figur 1 nedenfor. Andelen tapt sau har økt jevnt fra 1992, men en topp i 2005. Siden er tapstallet redusert noe fra litt over 7 prosent i 2005 til 5,4 prosent av totalt antall sau sluppet på utmarksbeite i 2009.

Antall sau sluppet og sau tapt 2002-2009
Figur: Antall sau sluppet (søyler) og andel sau tapt (blå punkter) i prosent fra 1992–2009. Kilde: Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.

Sau- og lammetapene er størst i Eidsvoll, Feiring og Hurdal, nord i Akershus, på til sammen 151 dyr. Her er også dyretettheten størst på utmarksbeite. Men det er også tap av sau og lam på beite i både Østmarka (41 dyr) og Vestmarka (52 dyr) i 2009.

Det er betalt ut erstatningsbeløp på til sammen kr 572 000 til gårdbrukerne i 2009. I 2007 var erstatningsbeløpet på kr 661.000 og i 2008 på kr 667.000. Det betyr en nedgang i erstatningsutbetalingene på vel 94.000 kr fra forrige år. 

 
Sau på skogsbeite. Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus. 

Elektronisk sporing av beitedyr

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i flere år støttet et stort samarbeidsprosjekt som har utviklet utstyr for elektronisk sporing av beitedyr, populært kalt radiobjella. Flere sauebesetninger fra Akershus har deltatt i testinga og utprøvinga av radiobjella. Sporingsboksen festes til sauens klave på nakken før den sleppes på utmarksbeite.  Boksen sender signaler om sin geografiske posisjon til satellitter, som, via en dataserver, kan leses av på kartet på en PC - skjerm eller via sms på mobilen.

Det nyutviklede sporingssystemet vil utvilsomt være et svært viktig hjelpemiddel i framtida, og særlig i rovdyrutsatte områder. Utstyret letter tilsynet til saueflokken, og har derfor en positiv effekt på dyrevelferden, fordi dyreeieren kommer tidligere på banen for å oppdage uregelmessigheter i beite.  Tilsynet blir dermed mer målrettet og økonomisk. Sankingen om høsten går også raskere. 

Prosjektet er nå i en avsluttende fase, og spørsmålet er nå om elektronisk sporing kan bli en varig og operativt driftssystem.  Det er Telespor som har stått for produktutviklingen, i nært samarbeid med gårdbrukere, faglagene og Fylkesmannens landbruksavdeling i flere av landets fylker. 


Sau og lam med radiobjelle kan spores raskere med avansert teknologi. Fotograf: Lars Martin Julseth, Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.

Flittige husdyr ”på beitejobb” i bynære strøk

Fylkesmannen har i flere år støttet økt satsing på beitedyr i bynære strøk, som et ledd i å bevare verdifulle kulturlandskap og hindre gjengroing. Husdyr som beiter er et populært og velkomment syn for publikum som gleder seg over de nye ”naboene”. Vanligste spørsmål er: ”Når kommer dyra igjen?” Løshunder kunne vært et problem, men så langt har hundeiere vært flinke til å overholde båndtvangen og det har ikke vært alvorlige hendelser med løshunder som jager beitedyr.

På Borøya beiter sauer fra en gård i Bærum. Her har de beitet ned kratt og gress, noe som kan bidra til å redusere flåttbestanden. På Hovedøya beiter i dag sauer fra Bogstad gård, Friluftetaten i Oslo kommune. Men kommunen har ikke nok dyr til å beite på alle aktuelle steder som står i fare for å gro igjen. Hjelpen kommer fra et organisert beitekorps av husdyr, hvor Friluftsetaten er en viktig støttespiller og bruker av beitetjenestene. 

Beitepatruljen BA ble etablert i 2005 av husdyrbønder og Selskapet for Norges Vel, med støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Selskapet bistår kommuner og større grunneiere som har et forvaltningsansvar for landskap og biologisk mangfold. Geiter, sauer, hester og storfe leies ut til områder som ellers står i fare for å gro igjen. Hittil har dyrene vært ”på beitejobb” i Storøykilen naturreservat på Fornebu, Rausjø i Østmarka, Bakkehavn gård ved Østensjø, Hestejordene ved Veitvet. Alle disse områdene ligger i Oslo og nære omegn. Videre har dyr beitet på Pepperstad gård i Vestby, Burås gård og Markerud gård i Nittedal. Det kjente alpinanlegget Tryvann vinterpark var en av de første brukerne av Beitepatruljens dyr. Ryddemaskiner ble byttet ut med fredelige kuer. Resultatet var effektiv beiting og sparte vedlikeholdskostnader. Kuene sørget for en jevn og rimelig nedbeiting, mindre slitasje på maskinparken og økt turisme i sommermånedene.  Nedbeitingen har også ført til at snøen legger seg tidligere i alpinbakken.

Det er stort behov for flere beitedyr på nye og aktuelle steder, blant annet i Viernbukta på Brønnøya i Bærum og ved Semsvannet i Asker. Derfor inviteres flere interesserte bønder til å bli med i selskapet.  Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen ønsker i fremtiden en aktiv skjøtsel i landskapsvernområdene og ser positivt på mulighetene til å leie inn beitedyr til jobben i disse områdene.

Andre som er interessert i beiting på sine eiendommer kan ta kontakt med Beitepatruljen. Her får man også råd vedrørende gjerding og porter og andre praktiske forhold ved å leie inn beitedyr.


Populære storfe på beitejobb. Foto: Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.  

Tid for eksotiske grønnsaker!

For Fylkesmannen i Oslo og Akershus er innvandrere viktige aktører i utviklingen av landbruket. Fylkesmannen vil nå satse på dyrking av eksotiske grønnsaker med hjelp av innvandrere og deres kompetanse. En forbrukerundersøkelse blant innvandrere avdekker et savn etter en rekke grønnsaksprodukter. Mange nordmenn har også utvidet sine kulinariske horisonter. I følge rådgiver Mary Tønder kan mange av disse grønnsakssortene med stort hell dyrkes i vårt område. Vi har landets største nærmarked med 1 millioner innbyggere i Oslo og Akershus. Prosjektet vil trekke inn innvandreres kunnskap om dyrking og salg, i samarbeid mellom bønder og innvandrere i Follo, som regnes som det beste området for grønnsaksdyrking i Akershus.

Den nye satsingen har sin bakgrunn i et prosjekt utført av Forsøksringen i Telemark. Der har de prøvd å dyrke mellom 70 og 80 eksotiske grønnsaker. Kunnskapen fra Telemark skal nå utnyttes i Oslo og Akershus. Det er bevilget Bygdeutviklingsmidler til prosjektet. Fylkesmannen i Østfold vil samarbeide om prosjektet, som skal ha overføringsverdi til andre steder i landet.


Kålplanter på friland. Foto: Ellen Marie Forsberg, Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.

Gratis miljøråd for renere vann

Oslo og Akershus har store utfordringer med å oppnå god vannkvalitet i sine vassdrag. Gratis miljøråd er et nytt veiledningstilbud til bønder som vil gjennomføre gode miljøtiltak på gården. Miljøtiltakene skal redusere forurensingen fra landbruket og ivareta viktige verdier i jordbrukets kulturlandskap. Det er Romerike landbruksrådgivning som gir veiledningen.

Gratis miljøråd startet opp på Romerike i nedbørsfeltet til elva Leira høsten 2009, og er et frivillig tilbud som vil fortsette også i 2010. Liknende veiledningstiltak blir gjennomført også i andre vannområder i Oslo og Akershus, blant annet i Follo, for å oppnå bedre vannkvalitet i hele regionen.

Gratis miljøråd innebærer et besøk på gården med befaring på dyrkede arealer. Det er først og fremst tiltak som bidrar med å redusere forurensningen og fremme verdiene i kulturlandskapet blir gjennomgått. Landbruksrådgiveren gir veiledning i forhold til ordningene i regionalt miljøprogram, med diskusjon om jordarbeidingspraksis, vekstskifte og gjødslingspraksis. Det blir også sett på muligheter for utbedring av hydrotekniske anlegg og mulighet for å kunne søke støtte til spesielle miljøtiltak i jordbruket(SMIL). Rådgivingen vil være nyttig i oppdatering og utbedring av gårdens miljøplan.

Etter besøket mottar bøndene en kort rapport med kart og prioriteringsliste for aktuelle miljøtiltak på gården. Kartet kan være et grunnlag for RMP-søknad og som del av miljøplanen på gården. God informasjon er en forutsetning for å lykkes med gjennomføringen av gode miljøtiltak og for å kunne tilfredsstille regionale miljøkrav.

Prosjektet er finansiert av Vannområdeutvalget i Leira og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.


Erosjon ved Sørum. Foto: Lars Martin Julseth, Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.

Til toppen