Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2018

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om formidabel vekst i antall andelslandbruk.

Formidabel vekst i antall andelslandbruk

Det første andelslandbruket i Norge ble startet på Øverland i Bærum i 2006. Siden den gang, og særlig de siste fem årene har antallet andelslandbruk økt sterkt. I dag har vi 13 registrerte andelslandbruk, enten bondestyrte eller styrt av forbrukere, i vår region. Akershus og Oslo topper statistikken sammen med Trøndelag i antall andelslandbruk.  I 2017 vokste antallet i Norge til 82, fordelt på alle landets fylker. De aller fleste andelslandbruk har grønnsaker, potet, urter og bær som produksjon, men noen har også kjøttandeler, egg, mel og honning.

Andelslandbruk vil for flere gårdbrukere være en ny måte å drive gården eller deler av gården på. Å la lokalbefolkningen få tilhørighet til jorda gjennom andeler i gårdens produksjon, bidrar til å styrke bevissthet om vern av jorda og landbruksressursene.  Det foregår etter hvert en betydelig produksjon av grønnsaker på andelslandrukene som er lokal og kortreist. Økologisk Norge (tidligere Oikos, som er en ideell medlemsorganisasjon som samler både bønder, bedrifter og vanlige forbrukere med interesse for økologisk mat og produkter, økologisk landbruk, miljø og helse) har regnet ut at det ble solgt mer enn 4000 andeler på andelslandbrukene i 2017, og at om lag 8700 mennesker spiste av disse andelene.

Gartner Håkon Mella på Dysterjordet andelslandbruk.
Gartner Håkon Mella på Dysterjordet andelslandbruk. Foto: Emma Gerritsen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold støtter den positive utviklingen gjennom å arrangere to nettverksmøter i året for andelslandbrukene. Videre støtter vi tiltak i regi av Norsk landbruksrådgivning som arrangerer markvandringer, kurs og studietur for andelslandbruk. Hensikten er å styrke kunnskapen om grønnsaksdyrking.  

De norske andelslandbrukene inngår i et uformelt nettverk som koordineres av andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge.

Tømmer på vei

Halvparten av skogsbilveiene i Akershus er ikke egnet for dagens tømmerbiler og trenger utbedring og vedlikehold. Kun 25 prosent av det kommunale vegnettet tillater 24 meters vogntog, og bare 10 prosent tillater 60 tonn tunge biler. Dette er en stor utfordring for næringa, som er avhengig av en effektiv transport av tømmer.

Fylkesmannen mener at det er viktig at det legges til rette for å ruste opp veinettet til å tåle 24 meter lange vogntog med 60 tonn totalvekt. Det er også viktig å sørge for vedlikeholdet av eksisterende jernbaneterminaler og havneanlegg og sørge for at nye blir etablert der det er behov. Dette er bra både for næringens konkurranseevne og for miljøet.

Viken Skog har i samarbeid med transportører, kjøpere og fylkene i Akershus, Oslo og Østfold gått sammen om å opprette et tre-årig prosjekt for å registrere standarden på skogsbilveinettet, og se på muligheter for oppgraderinger av veinettet. Registreringen er avsluttet, og prosjektet skal nå se på muligheter for effektiv utbedring. Tallene fra registreringen viser et stort behov for oppgradering. Halvparten av veiene er i prinsippet ikke egnet for tømmertransport med dagens utstyr. En tredjedel trenger tungt vedlikehold eller lettere opprustning, og bare 15 prosent holder tilfredsstillende standard.

Prosjektet har også utført tilsvarende kartlegginger av det øvrige offentlige vegnettet. Her skilles det mellom kommunale og fylkeskommunale veier, samt riks- og europaveier. Alle i den siste kategorien tåler dagens tømmerbiler. Fylkesveinettet er noe mer varierende. Nesten hele veinettet tåler 24 meter vogntog, mens 75 prosent av veiene er tillatt for 60 tonn totalvekt. Når det gjelder det kommunale veinettet er situasjonen helt annerledes. Som nevnt er kun en firedel tillatt for 24 meter vogntog, og bare 10 prosent tillatt for 60 tonn. Det er store forskjeller mellom kommunene. Noen tillater ikke kjøring med vogntog overhodet, mens andre har åpnet nesten hele sitt veinett.

Tømmerbil på skogsbilvei.
Tømmerbil på skogsbilvei. Foto: Andreas Bostad Thaule

Aktørene i skogbruksnæringa mener det er viktig å få oppklassifisert det offentlige veinettet med ulike klasser slik at tømmertransporten blir kostnadseffektiv. Gjennom full utnytting av tømmerbilens kapasitet får vi en effektiv, miljøvennlig og rasjonell tømmertransport. Vi får utnyttet skogressursene, trygget arbeidsplasser og bidrar i prosessen med det grønne skiftet.

I strategiplanen for skogbruket i Akershus og Oslo 2016 - 2019, er infrastruktur ett av fire hovedsatsningsområder. Satsingen er i samsvar med nasjonale mål om å legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmer fra skog til industri via vei, jernbane og kaier.

Losæter – stedet der ingen skulle tro at noe kunne gro

I trafikkmaskinen i Bjørvika har det de siste årene vokst frem en grønn oase med navnet Losæter.

Det startet som del av et kunstprosjekt med 100 pallekarmer for dyrking av grønnsaker. Det ble annonsert i avisa, og som 2500 mennesker meldte sin interesse. Initiativet kom fra Bjørvika Utvikling.  Andreas Capjon er bybonden som nå dyrker grønnsaker, korn og bær og holder kurs, felles middager og andre møter på den grønne flekken, i regi av Norges Bondelag og Bjørvika byutvikling. Losæter støttes også av Norgesgruppen og Statens vegvesen. Losæter er blitt en arena hvor privatpersoner og organisasjoner deltar aktivt i en «grushaugdrevet byutvikling», som han selv sier. Oppgaven hans er å vise frem lokal, bærekraftig matproduksjon og bydyrking, og hvorfor bonden og landbruket er viktig for oss.

Folk skal komme fra Losæter med en opplevelse av hvordan maten vår blir til, og jo mer jord vi kan gi under negla, jo bedre, sier Capjon.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dahle på besøk hos bybonde Andreas Capjon.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dahle på besøk hos bybonde Andreas Capjon. Foto: Ellen Marie Forsberg

Losæter er fra 2017 organisert som et andelslag, hvor sju organisasjoner deltar aktivt i å drifte jorda og utvikle Losæter. Andelshaverne er Food studio, GrowLab, Herligheten, Kompass og Co, Oslo Aviary and Apiary, Spire og UngOslo. Hver onsdag er det åpen dag for alle interesserte utenom organisasjonene til å delta i stell og høsting.  Frivillige prosjekter har vokst frem, som Sansehagen, som får besøk av personer med demens fra Villa Enerhaugen. Barnehagen på Sørenga kommer flere ganger i uka og har sin egen parsell. Natur videregående skole deltar aktivt i driften med ulike klasser, og praktikanter fra ulike skoler deltar som del av skoleløpet sitt.

Losæter er blitt et viktig møtested for urbant landbruk, og er et godt eksempel på sosial integrering og grønn, bærekraftig byutvikling.

Fylkesmannen støtter etableringen av Losæter med utrednings- og tilretteleggingsmidler, over en treårsperiode, som en del av satsingsområdet Urbant landbruk i Handlingsplanen for landbruksrelatert næringsutvikling for Oslo og Akershus. Losæter mottar også støtte fra Sparebankstiftelsen.

Nes – hovedstadens største spiskammers

Lengst nord i Akershus fylke, på grensa mot Hedmark og Sverige, ligger Nes, den største landbrukskommunen i regionen. Nes kommune er størst i jordbruksareal og i antall aktive gårdsbruk som mottar produksjonstilskudd i fylket. Nes har tilsammen 142 000 dekar jordbruksareal. Dette tilsvarer nesten 20 000 fotballbaner og utgjør 23 prosent av kommunens landareal. 98 prosent av jorda er av svært god eller god jordkvalitet, og egner seg derfor meget godt til produksjon av matvekster. Korn er den viktigste planteproduksjonen og drives på 87 prosent av jordbruksarealet. Skogsdrift er også viktig og skog dekker 66 prosent av arealet i kommunen.

I 2017 var det 317 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd. Det er mer enn 1300 landbrukseiendommer i kommunen. Mange gårdsbruk leier ut jorda til andre. Jordleieandelen målt i areal ligger mellom 40-50 prosent». 

Landbruket omsetter for over 200 millioner kroner i året.

Tørke- og lageranlegg for korn
Mange søker om støtte til tørke- og lageranlegg for korn i Nes kommune. Her er et nytt anlegg på Bjørke gård. Foto: Lise Gravermoen

Nøkkeltall for landbruket i Nes (2016)

  • 450 ammekuer og 270 melkekuer gir melk/ost og storfeslakt
  • sauenæringa gir 370 lammeslakt,
  • kyllingopprettet gir 720 000 kyllingslakt og                           
  • svineproduksjonen gir 25 000 svineslakt
  • 115 000 daa korn
  • 16 000 daa gras
  • 2000 daa potet
  • 100 daa frukt og bær
  • 20 daa grønnsaker
  • det tas ut cirka 100 000 m3 tømmer av en stående kubikkmasse på 4,6 mill. m3

Næringsutvikling

Det er mange gårdbrukere som satser på flere næringsinntekter fra gården i tillegg til tradisjonell drift. Her finner en initiativer som Lokalmat til torgs (10 produsenter), Vegalangs (et årlig olsok-arrangement med åpne gårder i Nes), flere Inn på tunet-gårder og gårdsbutikker, gårdsmeieri, satsing på solcelletak på fjøs, Kulturminnebøndene, eget grendesagbruk, honningproduksjon, og en nyetablert kolonihage (Nes strandhager).
De tre siste årene har det til sammen blitt sendt 35 søknader om investerings- og bedriftsutviklingsmidler fra Nes til Innovasjon Norge. Det har blitt søkt om støtte til å gjennomføre innvesteringer, både i tradisjonelt landbruk og i nye næringer, for til sammen kr 105 724 000. Mange unge bønder ønsker å satse.  Investeringene gir gode ringvirkninger i hele lokalsamfunnet.

Aberdeen Angus-flokk på beite på Horgen gård i Nes.
Aberdeen Angus-flokk på beite på Horgen gård i Nes. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Klima- og miljørådgivning

Nes kommune har i det siste året hatt ekstra satsing på informasjon og veiledning om miljøtiltak i landbruket. Hydrotekniske tiltak og jordfruktbarhet var viktige tema. Dette er en del av klima- og miljøprogrammet i Oslo og Akershus.

Landbrukskontoret i Nes har valgt å jobbe bredt innenfor miljøområdet. Samtidig har de gått i dybden på områder hvor det er særlige behov for miljøtiltak.

Målet med informasjonsarbeidet har vært å forbedre jordkvaliteten og gjødslingsplanlegging, og redusere forurensning og jordtap fra jordbruksarealer som drenerer i vannområdene i Nes. Det har også vært fokus på klimatilpasning, bærekraftig energiforbruk og bevaring av kulturminner i kulturlandskapet i veiledningen.

Kommunen har gjennom en rekke seminarer, lokale markvandringer og gårdsbesøk nådd ut til mange bønder. De har aktivt dratt inn forskningsmiljøer, næringsorganisasjoner, private og offentlige fagmiljøer i møte med bøndene.

Vakre kornåkrer i Nes.
Vakre kornåkrer i Nes. Foto: Erik Røseid (copyright: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)
Til toppen