Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om oppstart av 5 4H-klubber i Oslo, Asker og Bærum. Kontakten mellom barn og natur står i fokus for 4H, og de nye klubbene skal tilby spennende aktiviteter innen natur, miljø og dyrehold for barn og unge i bynære områder.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Negativ trend fortsetter - tap av dyrka jord i hovedstadsregionen
• Økologisk foregangsregion
• Fellesløft for norsk økologisk matkorn
• Flyktninger ønskes velkommen inn på tunet
• 4H i Byen
   

Negativ trend fortsetter - tap av dyrka jord i hovedstadsregionen

Ferske tall viser noe lavere tall for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Oslo og Akershus i 2008 enn i 2007, men regionen er langt fra å nå målet om å halvere omdisponeringstakten.

Det er stort press på dyrka og dyrkbar jord i de tett befolkede områdene rundt hovedstaden. Befolkningsvekst og streng håndheving av Markagrensa fører til fortetting, samtidig som mange mindre, grønne arealer nedbygges i byen. Kommunene i Akershus har hatt sterk vekst i offentlig og privat utbygging over flere år, særlig etter at flyplassen ble flyttet til Gardermoen. Siden tettstedene stort sett ligger i viktige landbruksområder blir presset på dyrka mark stort. Det er forventet en befolkningsvekst på 300 000 i Oslo og Akershus frem til år 2030. Det blir viktig å planlegge for denne utviklingen slik at de sårbare, matproduserende arealene skånes.

Jordvern er et viktig og prioritert tema i miljø- og landbrukspolitikken. Stortinget har vedtatt mål om å halvere omdisponeringen av dyrka mark. Strengere håndheving av jordvernet hindrer likevel ikke at verdifulle jordressurser forsvinner.  Kommunene har vedtaksmyndighet i plansaker, og behovet for arealer til utbyggingsformål er stort. De aller fleste kommuneplaner som legges ut til offentlig ettersyn inneholder forslag om omdisponering av jordbruksarealer.

Det er omdisponert i underkant av 70 000 da dyrka og dyrkbar jord i Oslo og Akershus de siste 26 årene. Dette tilsvarer hele 10 000 fotballbaner. Se grafen nedenfor, der den øverste kurven viser utviklingen. I 1993 ble flyplassen på Gardermoen bygd, som ga et stort utslag på kurven med vel 10 000 da. Den nederste kurven viser årlige, omdisponerte arealer. De siste 5 årene har omdisponeringen vært noe lavere enn foregående 5 år og er redusert fra 2800 dekar til ca 1900 dekar dyrka og dyrkbar jord i gjennomsnitt pr år. Økt fokus på jordvern ser heldigvis ut til å virke, men tallene varierer fra år til år. Det har også vært underrapportering av omdisponeringstall i årene 04-07, og reell omdisponering er derfor høyere. 

En ser en mulig positiv tendens de siste årene, men det er sterke svingninger fra år til år. Klarer kommunene å snu trenden, slik at vi kan nærme oss målet for halvering av omdisponerte arealer i vår region?  Dette vil kreve politisk vilje og god planlegging for alternativer som skåner dyrka og dyrkbar jord i fremtiden, i Norges største pressområder.

Bygging av riksvei 2 i Ullensaker gjennom Norges kornkammer. Foto: Lars Martin Julseth
 

Økologisk foregangsregion

Oslo, Akershus og Østfold er utpekt som økologisk foregangsregion innen økt forbruk av økologisk mat. Dette ble kunngjort av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk på en samling på Røros i september. De tre fylkene har fått 1,5 millioner i støtte for 2010, og prosjektet er planlagt for flere år utover dette. Arbeidet med økologiske foregangsfylker starter opp den 1. januar 2010. Hovedsatsingen rettes mot storhusholdninger og arrangementer, og hovedmålgruppen er barn og unge. De planlagte prosjektene er: økologisk mat i storhusholdninger, økologisk mat i barnehagene, økologiske matskoler, økologiske abonnementsordninger, økologisk mat på arrangementer, sesongmat og økologisk sesongkalender og økologiske besøksgårder. Flere aktuelle organisasjoner og bedrifter som jobber direkte med økologisk forbruk skal delta i satsingen, og de blir viktige samarbeidspartnere i fremtiden. Det er også en styrke for arbeidet at vi gjør dette på tvers av fylkesgrensene sammen med våre kolleger i Østfold.

Barn i kulturlandskap. Foto: Gunnar Prøis   

Økt omlegging og omsetning
Tall fra 2008 viser at det ble omsatt økologiske matvarer for mer enn en milliard kroner i Norge. En stor del av disse selges i hovedstadsregionen. Gjennom arbeidet med foregangsregionen, skal vi jobbe for økt omsetning, samtidig er målet at mest mulig skal være norskprodusert. Arbeidet for økt økologisk produksjon i Oslo og Akershus har gått over mange år, og det er gode forutsetninger for en fortsatt positiv utvikling. Vi har både engasjerte bønder som satser, en aktiv landbruksforsvaltning i kommunene og en engasjert og dyktig landbruksrådgivning. Lokale prosjekter i kommunene (Re-modell) skal sikre et godt faglig miljø for de som velger å legge om gården sin fra konvensjonell til økologisk drift. Dette arbeidet fortsetter.

I 2008 var det totale økologiske dyrkede arealet i Akershus 4 prosent og i Oslo 10,3 prosent. Begge fylker har hatt en god økning i løpet av de siste 10 årene. Oslo, riktignok med et beskjedent landbruksareal, er det fylket som er nærmest målet om 15 prosent på landsbasis. I tillegg er en del arealer i karens - med til sammen 4411 dekar i Akershus og 650 dekar i Oslo. På kommunenivå er det store variasjoner i omlagte arealer. Rælingen, Eidsvoll og Aurskog-Høland kommune skiller seg klart positivt ut med de største økologiske arealene i regionen. Aurskog-Høland er også økoløftkommune, dvs deltar i den nasjonale satsingen for utvalgte foregangskommuner for økologisk produksjon og forbruk.

Totalt har Akershus 16,9 prosent av det totale arealet med økologisk korn i landet (2008) og er blant de største kornfylkene. På bakgrunn av dette vil vi fortsette med en styrket satsing på økt omlegging til økologisk korn. 

Fellesløft for norsk økologisk matkorn

Kornkampanjen er blitt forlenget til 31. desember 2010 etter en vellykket innsats for å motivere bønder til å legge om til økologisk produksjon. ’Fellesløft for norsk økologisk matkorn’ (Fellesløftet), Bioforsk Økologisk og Norsk Landbruksrådgiving kan dermed fortsette jobben med å motivere til omlegging og sikre motiverte produsenter faglig rådgivning. En viktig del av Kornkampanjen er Re-modell prosjektene, hvor det legges tilrette for samarbeid mellom produsenter for utveksling av husdyrgjødsel og plantemateriale. Re-modellen bidrar samtidig til utveksling av kunnskap om økologisk produksjon mellom produsenter, landbruksrådgiving, bondeorganisasjonene og landbruksforvaltningen på kommunalt og fylkesnivå.

Bygg fra Maridalen. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Etterlengtet oversikt over Øko-statistikk
Fellesløftet har utarbeidet en fleksibel og tilpasningsdyktig database, Øko-statistikk, for økologisk plante- og husdyrproduksjon i Norge. Den brukervennlige og oppdaterte databasen Øko-statistikk fremskaffer med et klikk på tastaturet diagrammer med informasjon på både nasjonalt, fylkes- og kommunenivå, og gir brukeren god oversikt over økologisk landbruks utvikling og status. For eksempel kan du se din egen kommunes økologiske andel av totalt dyrket areal i fylket (eller i Norge).

Her kan en se sammenligning av alle fylkenes areal med økologisk korn siden år 2000 og frem til 2009 (se figur), og en interessant sammenlikning av vekstfordeling i konvensjonell og økologisk produksjon på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå.  Øko-statistikk er fritt tilgjengelig for alle og ligger på Fellesløftets hjemmeside. Vi anbefaler å lese brukerveiledningen som følger med.

Fellesløftet har også laget en database for alle norske økologiske foretak. Her kan en se fordeling innen forskjellige foretaksstørrelser i hver produksjon og antall foretak i den enkelte produksjon. Vi har også laget fylkesvise presentasjoner over all omsatt økologisk korn i 2008, i tillegg til landsstatistikk tilbake til 2003. Du finner opplysningene om kornavling per dekar, omsatt mengde korn og kornarealer per dekar på Fellesløftets hjemmeside.

Økologisk i barnehager
Fellesløftet har satt i gang en satsing på mer kunnskap om og økt bruk av økologiske matvarer i barnehager. Satsingen ’KORNET som ble til mel’ er tredelt: 

Et inspirerende bake- og grøtkurs for barnehageansatte. Kursene avholdes denne høsten i Lillehammer, Drammen og Oslo med dagens fremste økologiske bakere og andre kjennere innen økologisk mat og miljø.  En kunnskapsrik og matnyttig veileder til barnehageansatte med lyst på det helseriktige og bærekraftige kjøkken. Den gir den barnehageansatte en innføring i hva økologisk landbruk og mat er, miljø-, klima- og helseargumenter for økologisk landbruk, råd og veiledning om sunn ernæring, en kartlegging av aktører og henvisninger til ytterligere informasjon.  En eventyrlig barnebok med en engasjerende og nyskapende fortelling om melets vei fra jod til bord og med kjerneformidling om bærekraftig forbruk. Boken er et originalt og lærende pedagogisk materiale med inspirasjon til både barnehageansatte og barn. Informasjonsveileder og barnebok utdeles til deltakere på bake- og grøtkurset.

• Fylkesmannen har mer informasjon om prosjektet Fellesløftet, øko-statistikk og ulike kurs for barnehager

Flyktninger ønskes velkommen inn på tunet

Flyktninger og innvandre kan være verdifulle ressurser for landbruket. Prosjektet Grønn integrasjon, som landbruksavdelingen har initiert, skal skape nye muligheter for meningsfylte aktiviteter på gård.

I Oslo og Akershus er det ca 140.000 innvandrere/flyktninger. Utdanning og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak er aktiviteter som engasjerer nyankomne flyktninger den første tiden etter at de er bosatt. Etter noen år avtar imidlertid andelen som deltar i slike aktiviteter. Andelen helt arbeidsledige er gjennomgående større hos disse gruppene enn for befolkningen forøvrig.

For mange innvandrere og flyktninger vil et samarbeid med landbruket gjøre det enklere å bli integrert og gi muligheter for arbeidstrening, sysselsetting og meningsfylte aktiviteter innen grønne næringer.

Å være i kontakt med natur og dyr reduserer stressnivå og øker evnen til å mestre og tolerere påkjenninger, ifølge forskning. For flyktninger og innvandrere med traumatiske opplevelser, kan dette virke stabiliserende. Storsamfunnet trenger flere arenaer for integrering. Meningsfylte aktiviteter med mestringsopplevelser og læring gjennom praktiske gjøremål, er noe av det gården er et utmerket utgangspunkt for.

Dagens landbruk og bygdesamfunn generelt har behov for innovasjon, utvikling av alternativ næringsvirksomhet, nytenkning og mulighet til å skape varig inntektsgrunnlag. Her kan utenlandsfødte være med å skape en synergi, av gjensidig ressursbruk og samarbeid i stedet for isolasjon og arbeidsløshet.

Prosjektet Grønn integrasjon skal skape grunnlag for gode tilbud til innvandrerbefolkningen som ønsker å komme enda nærmere det norske samfunnet.

Prosjektet skal bidra til integrering og sysselsetting av flyktninger og innvandrere. Dette vil involvere mange ulike aktører, og det vil være viktig å etablere samarbeid med de mest sentrale aktørene. Aktuelle samarbeidspartnere er innvandrerorganisasjoner, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), NAV Oslo og Akershus m. flere.  Prosjektet vil få overføringsverdi for hele landet.

• Les mer her på Fylkesmannens hjemmeside

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og justisminister Knut Storberget har besøkt Sand Gård i Enebakk som tilbyr Inn på Tunet-tiltak for barn og unge. Foto: LMD

4H i Byen Kontakten mellom barn og natur står i fokus for 4H, dette gjelder særlig for barn i byen. 4H i Byen - prosjektet har derfor som mål å starte 4H-klubber i Oslo, Asker og Bærum. Med mottoet ” Å lære ved å gjøre” og de fire H’ene, klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse, tilbyr de nye klubbene spennende aktiviteter innen natur, miljø og dyrehold for barn og unge i bynære områder. I disse dager er det klubbstart på Kampen og Maridalen i Oslo, og ved Solberg skole i Asker. Den første klubben er allerede etablert, Dragehode 4H på Tåsen i Oslo. Prosjektet arrangerer også 4H Matskoler, med spesielt fokus på økologisk mat. I høstferien vil det arrangeres tre matskoler i Oslo på Kampen, i Groruddalen og på Bogstad. 4H Matskole er et ferietilbud for barn mellom 8 og 12 år. I løpet av en uke skal barna få kunnskap om sunn mat og mosjon samtidig som de har det gøy! Det legges vekt på å fortelle hvor maten kommer fra, og hvordan den blir produsert. Det blir også besøk på et gardsbruk eller matbedrift. 4H i Byen er et toårig samarbeidsprosjekt mellom 4H Akershus og Oslo og 4H Norge, hvor FMLA Oslo og Akershus er en betydelig finansiør. Les mer om 4H

4Her fra Dragehode 4H i Oslo, klar for Olabilløp i Nordberg Grand Prix. Foto: Veronica Høyheim. Copright: 4H Oslo og Akershus