Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Det satses nå på nær 30 nye grønnsaksorter hos grønnsakprodusenter i Follo. Med få unntak er dette grønnsaker som aldri før er dyrket for det norske markedet - i Norge.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

• Nye grønnsaker
• Arealverdier i Akershus og Oslo
• Trender i Akershuslandbruket 2010
• Miljøvennligere landbruk
• Bygdø Kongsgård blir aktivitetsgård - viktig bidrag til det bynære landbruket i Oslo 

Nye grønnsaker

Det er en underdekning av såkalte eksotiske grønnsaker i Oslo-regionen. Det satses derfor på en ny grønn nisje i Follo, som regnes som det beste området for grønnsaksdyrking i Akershus.

Grønnsaker på Østby gård i Ski. Foto: Kai Rune Tollefsen.

Grønnsaksprosjektet har sin bakgrunn i et testprosjekt utført av Landbruksrådgivingen Telemark. Der ble 70 - 80 eksotiske grønnsakssorter dyrket frem med gode resultater. Kunnskapen fra Telemark skal nå anvendes i Follos grønnsaksmiljø, og nesten 30 nye sorter dyrkes nå fram blant grønnsakprodusentene. Med få unntak er dette grønnsaker som aldri før er dyrket for det norske markedet - i Norge.

Grønnsaksbonde Svend Østby i Ski er en av produsentene som satser eksotisk. Grønnsakene er i utgangspunktet tilpasset og dyrket frem i et annet klima enn vårt, men i forsøksfeltet på Østby gård møter de fremmede vekstene et gunstig Akershus klima. - Nå skal vi pirre smaksløkene til folk, sier bonden, og holder frem Choy sum, Kintsai, Koriander, Mizuna og andre sorter. - Vi vil vise hva vi kan få til, og skape interesse for norskproduserte eksotiske grønnsaker overfor butikker, grossister og restauranter, sier Østby, og mener timingen er god for å utfordre markedet på nye vekster.

- Nordmenn vil prøve ut ny mat og utvide sine kulinariske horisonter. Forbrukeren vil spise sunt og godt. Innvandrere er gjerne flinke til å bruke et bredt utvalg av grønnsaker, og de skaper etterspørsel. Kanskje kan vi i Akershus dyrke noen av vekstene som blir importert i dag, sier Ski-bonden.

Vekstene som nå dyrkes frem i Follo er kartlagt og valgt ut i fra en markedsundersøkelse blant grossister, innvandrermiljøer, restauranter og butikker i Oslo og Akershus. De utvalgte grønnsakssorter er de mest etterspurte i markedet.

Fylkesmannen inviterer i samarbeid med Landbruksrådgvivningen SørØst til Grønnsaksdag på Østby i begynnelsen av september. Det blir vandring i grønnsaksåkeren, og de fleste emner innen fagområdet vil bli diskutert. De fremste fagpersoner på området deltar, og inviterte kokker skal lage spennende retter av de ferske råvarene, rett fra åkeren!

Prosjektet støttes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 
  

Arealverdier i Akershus og Oslo

Fylkesmannen skal ivareta statlig politikk knyttet til landbruk og miljøvern i hovedstadsområdet. Utfordringene med økt press på verdifulle arealer blir større i tiden fremover. Et nytt kart er nå utarbeidet der arealverdiene er klassifisert. Dette blir et viktig grunnlag for fylkessamarbeidet i Akershus og Oslo om framtidig arealbruk, omtalt som ”Handlingsromprosjektet”.

I hovedstadsregionen er det et økende press for omdisponering av arealer til kommunikasjonslinjer, boliger, næringsformål, skoler og barnehager. Årsaken er at befolkningen i Oslo-regionen forventes å øke med inntil 350 000 fram mot 2030. Arealer som ønskes omdisponert er i utgangspunktet båndlagt til landbruks-, natur- og friluftsformål. I enkelte områder er omdisponering til utbyggingsformål forbundet med fare knyttet til kvikkleire, radonstråling og flom. En egen lov (Markaloven) beskytter Oslomarka mot utbygging, og sikrer arealene til friluftsformål, naturopplevelser og idrett. Jordloven og Plan- og bygningsloven skal beskytte dyrka og dyrkbar mark mot omdisponering til andre formål enn landbruk. Mens Markaloven gir arealene en streng vernestatus, åpner Jordloven og Plan- og bygningsloven for å gjøre unntak når ”samfunnsinteresser av større vekt” tilsier at jordvernet skal vike. Kommunale planprosesser fører derfor til at dyrka og dyrkbar jord hvert år blir omdisponert til andre formål enn landbruksdrift og matproduksjon. Gjennomsnittlig har 3 000 dekar blitt omdisponert i Akershus og Oslo pr. år de siste årene.

Illustrasjon Kart over Jessheim sentrum. Laget av Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus. Klikk på bildet for stort format av kartet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, med landbruksavdelingen som prosjektansvarlig, har nå gjennomført en kartlegging av arealverdier knyttet til landbruk, miljø og beredskap. De er hver for seg klassifisert etter en skala fra 1 til 9. En samlet oversikt over arealverdiene, der de tre arealbruksinteressene er lagt oppå hverandre, vises på kartet under. Dette blir et viktig grunnlag for framtidig arealplanlegging i regi av fylkeskommuner og kommuner i hovedstadsområdet, og i plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus. Målet er å lage en felles og langsiktig arealplan for utvikling av hele hovedstadsregionen som et felles bolig- og arbeidsmarked. Prosjektet skal vise hvilket handlingsrom som finnes for omdisponering av arealer til utbyggingsformål.   Tallet 9 er det strengeste restriksjonsnivået mot omdisponering til utbyggingsformål. Vel 40 prosent av arealet i regionen er i kategori 9. Kartmodellen illustrerer grunnlaget for ”handlingsrommet” ut fra landbruks-, miljøvern- og beredskapshensyn. Kartfestingen blir et viktig verktøy i det videre arealplanarbeidet i regionen.

Kart over ”Handlingsrommet” i Oslo og Akershus. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klikk på bildet for stort format av kartet.

En regner med at de vernehensyn som Fylkesmannen skal ivareta vil bli utfordret i enda større grad enn i dag. Gode avveiinger mellom utbyggingsinteresser og arealvern stiller derfor store krav til kunnskap om arealverdiene i regionen.
  

Trender i Akershuslandbruket 2010

Akershusbønder skiller seg ut fra den øvrige bondebefolkningen på tre områder i årets Trend-undersøkelse fra Norsk institutt for Bygdeforskning. Flere satser på å levere Inn på tunet – tjenester, investeringslysten er større og flere anbefaler barna sine til å ta over gården enn i resten av landet.

Jente i blomstereng Foto: Gunnar Prøis

Inn på Tunet
4 prosent oppgir at de driver med IPT, som er høyere enn i andre utvalgte fylker og landsgjennomsnittet. Andelen kvinner er høyere på bruk med IPT, likedan andel brukere med høyere utdannelse.

Framtidsplaner
Henholdsvis 12 og 18 prosent svarer ”svært sannsynlig” og ”sannsynlig” på spørsmål om framtidige investeringer for fortsatt drift, som er høyere enn i andre utvalgte fylker og landsgjennomsnittet. De som har høy arbeidsinnsats på bruket vil investere mer. 24 % vil ruste opp maskinparken i løpet av 5 år, noe som tilsvarer landet for øvrig.

Generasjonsskifte
En større andel brukere enn landsgjennomsnittet og i andre utvalgte fylker anbefaler sine barn å ta over gården. Den samme tendensen vises på spørsmål om brukerne tror at noen i familien vil ta over.

Økonomi
Et flertall i undersøkelsen mener at økonomien i drifta har endret seg i negativ retning, og flere enn landsgjennomsnittet og enn i andre utvalgte fylker. Økonomien for dem som driver med husdyr viser en mer positiv utvikling. Her ligger Oslo og Akershus på samme nivå som landet for øvrig. Resultatet er mer positivt for brukere som har en større andel arbeid på bruket.

Norsk senter for bygdeforskning gjennomfører Trender i landbruket annet hvert år. Undersøkelsen tar for seg sosiokulturelle sider ved landbruket, nåtid og framtid og har en subjektiv innfallsvinkel basert på de driftsansvarliges egne vurderinger. I noen fylker gjennomføres en mer omfattende kartlegging. Oslo og Akershus deltok første gang i 2010. Av 800 tilfeldig utvalgte gårdsbruk i Oslo og Akershus var svarprosenten 54.
 

Miljøvennligere landbruk

Når oljeressursene tar slutt, må man tenke nytt i landbruket. På Hvam i Akershus satser en på ny kunnskap for å møte fremtidens utfordringer i landbruket. Agro Uvikling er prosjekteier.

Hvam videregående skole og kompetansesenter Foto: Hvam

Forskningsbasert kunnskap må overføres til praktisk handling dersom en skal finne gode løsninger raskere i fremtiden. Kompetansesenteret på Hvam (Agro Utvikling) ønsker å skape denne plattformen hvor forskeren møter bonden, og hvor ny kunnskap blir formidlet til morgendagens unge bønder. Prosjektet som startet opp i januar i år, skal utvikle kompetansesenteret og etablere et demonstrasjonsbruk. Dette skal utvikle og demonstrere et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Tiltakene spenner fra nye dyrkingsteknikker, bedre gjødselhåntering og tekniske miljøtiltak som hindrer erosjon. Andre tiltaksområder er energisparing, isolering, varmegjenvinning og bioenergi, solvarme og vind.

Den 18. - 19. oktober arrangeres seminaret Lav- energi og klimatiltak i landbruket i samarbeid med Nordic Association of Agricultural Scientists (NJF) med aktuelle bidragsytere fra Norge og Danmark. Forprosjektet støttes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Les mer hos www.agroutvikling.no

Bioenergi - flismaskin i arbeid. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

 
Havreåker i Aurskog Høland; Nye klimautfordringer krever innovasjon og ny kunnskap i landbruket. Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
 

Bygdø Kongsgård blir aktivitetsgård - viktig bidrag til det bynære landbruket i Oslo

Opplev moderne landbruk og 1950-talls landbruk på Bygdøy i Oslo. Norsk Folkemuseum og Bygdø Kongsgård er viktige formidlere av kunnskap om norsk landbruk i fortid og nåtid. 
 

Norsk Folkemuseum, som overtok driften av Bygdø Kongsgård i 2004, skal bli en helårs besøksgård, med ulike husdyr og et læringssenter om økologisk landbruk. Bærebjelken for drifta er melkeproduksjon med 60 melkekyr og 80 ungdyr som i disse dager legges om til økologisk produksjon. Omleggingen skal være fullført i 2012. Dette blir et viktig tilbud til skoleelever på ukedagene, og til barnefamilier i helgene og på kveldene. Besøk på Bygdøy Kongsgård kan kombineres med fagekskursjoner i kulturlandskapet innen ulike fag som biologi, botanikk, geografi, geologi og norsk historie. Eller en kan vandre rundt og bare nyte landskapet. De store, grønne, godt bevarte arealene har lenge vært populære rekreasjonsområder for Oslos befolkning, med turstier gjennom skogområder, strandsonen, langs beiter og dyrka mark, og representerer store natur- og kulturverdier, nasjonalt og regionalt.

Melkefjøset på Kongsgården. Foto: Ellen Marie Forsberg

Storfebesetningen på bruket gjør en viktig beitejobb, og er et vakkert skue for alle turgåere, joggere og syklister som bruker området. Gården har de siste årene også fått tilvekst av en flokk gammel norsk hornet spælsau. De første lammene ble født våren 2008, og er effektive og populære beitedyr på ulike beitemarker rundt om på Bygdøy.  Beitejobben hindrer gjengroing og bidrar til å vedlikeholde kulturlandskapet rundt Kongsgården og Bygdøy kulturmiljø.

Åpning av Trønderlåven 16. september - Landbruk på 1950-tallet Inne på området til Norsk Folkemuseum kan en nå også oppleve levende landbruk. Trøndertunet blir ”en levende gård” som skal vise gårdsdrift anno 1959, med gårdfolk i arbeid, husdyr i fjøset, og datidens teknologi og bruksgjenstander. Kuer, griser, hest, sauer og høner bor på gården. Trønderlåna, selve hovedbygningen, ble åpnet i juni. Nå er det låven som står for tur og skal åpnes 16.september.

Trønderlåven. Foto: Ellen Marie Forsberg

• Les mer om landbruksdrift på 50–tallet på www.norskfolkemuseum.no

Beiting på Thulstrupløkken, Bygdøy. Foto: Ellen Marie Forsberg