Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Grønn Gründercamp med fremtidens gründere.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Grønn Gründercamp med fremtidens gründere.    

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Grønn Gründercamp med fremtidens gründere 

Den 21.-23. august samlet 34 elever fra Nannestad og Hvam vidergående skoler på Grønn Gründercamp med lokal mat som tema.  

Framtidens gründere
Framtidens gründere (Foto: Kai Rune Tollefsen)

Elevene ble utfordret på å være både kreative og nyskapende under oppholdet på Hvam. De fikk i oppdrag av Årnes handels- og næringsforening og Nannestad Bondelag å lage et konsept, et produkt eller en tjeneste som fremmer forbruket av lokal mat.

– Det er mye kreativitet blant de unge. Så dette er veldig spennende, sier representanten fra

Nannestad Bondelag, Karl Henrik Laache. Han synes de fire gruppene i finalen hadde utmerket seg. Det ble kåret to vinnergrupper. En for beste nyskapende løsning og en for beste totale løsning. 

Vinneren av beste nyskapende løsning var gruppen «Havrehytta», som bestod av Henrik Erstad, Heidi Hasel, Yngvild Wolden Staver og Vemund Lindberg. Gruppas løsning var en havregrøt restaurant som skulle ligge ved Glomma. – Vi vant fordi vi hadde en litt annerledes idé, forklarte medlemmene.

Gründercamp er et konsept hvor elevene utfordres til å løse reelle problemstillinger fra næringslivet. Formålet er å gi ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Aktuelle personer fra næringslivet deltar som veiledere og jury.

Årets Grønne Gründercampen ble arrangert av Ungt Entreprenørskap Akershus.

 

Hvam skal utdanne fremtidens agroteknikere

Hvam videregående skole startet i høst opp med fagskole innen agronomi, miljø, økonomi og driftsledelse. 21 studenter fra 5 ulike fylker starter opp studiet torsdag 26. september. 

Landbruksnæringen etterspør et yrkesrettet og praktisk studietilbud innen agronomi, miljø, økonomi og driftsledelse. Derfor har Hvam videregående skole sammen med Fagskolen Innlandet og Akershus fylkeskommune utarbeidet studieplan for "Fagskole innen planteproduksjon og driftsledelse". Fylkesmannen har deltatt i prosjektgruppen for utvikling av studietilbudet.

Hvam videregående skole med hveteåker i forgrunnen
Hvam videregående skole med hveteåker i forgrunnen (Foto: Siri Abrahamsen)

 

God framtid i melkeproduksjon

Bakgrunn for prosjektet ”Melk i Akershus” er en negativ trend med synkende antall melkeprodusenter og melkevolum i fylket. Det er lite som tyder på at det vil være mulig for bonden å hente ut større fortjeneste gjennom økte priser eller overføringer fra staten.  Tall viser at det er store ulikheter mellom gårdsbruk med tilnærmet samme forutsetninger når det gjelder resultat. Det tilsier at det er mer å hente innenfor eksisterende rammer for å forbedre det økonomiske resultatet på garden.

Hovedmål for prosjektet er å forhindre den negative utviklingen i melkeproduksjonen i Akershus. Dette ved å bevisstgjøre og heve kompetansen til den enkelte produsent på hvilke totale ressurser som garden innehar: mennesker, areal, kvote, bygninger og tekniske ressurser, samt beliggenhet.  Ved å kartlegge disse ressursene, vil vi finne ut hvilke muligheter som finnes for framtidig melkeproduksjon på garden innenfor gjeldende rammevilkår.

Delmål i prosjektet er å bevisstgjøre og heve kompetansen til den enkelte melkeprodusent på hvilke ressurser som hører til eiendommen med hensyn til bygningsmasse, areal, kvote og menneskelige egenskaper. Samtidig finne ut hvilke muligheter som fins for framtidig melkeproduksjon på garden innenfor gjeldene rammevilkår. Et annet delmål er øke oppslutningen om TINE Effektivitetsanalyse (EK) som et grunnlag for bedre styring og økonomisk planlegging.

Prosjektet er et samarbeid mellom Tine og Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Innovasjon Norge.

Kusleppet på Bygdøy Kongsgård Glade melkekuer
Kusleppet på Bygdøy Kongsgård Glade melkekuer (Foto: Ellen Marie Forsberg)

Fylkesovergripende prosjekt om kretsløpsjordbruk

Et spennende prosjekt er i gang i Oslofjordregionens seks fylker som skal utforske mulighetene for et kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping. 

Modellbruk i seks fylker
I den første prosjektfase som nå er startet, og som går frem til våren 2014, skal det velges ut ett modellbruk for kretsløpsjordbruk i hvert av de seks fylkene i Oslofjordregionen, samt å se på økonomiske modeller/samfunnsanalyser i tilknytning til brukene. Modellbrukene kan ha ulike driftsopplegg, men felles er at de utvalgte bruk skal representere ulike sider av kretsløpskonseptet, og at stedene skal kunne brukes i demonstrasjonssammenheng. I samarbeid med BERAS veiledningstjeneste skal Norsk Landbruksrådgiving tilrettelegge for og se på de ulike modellbrukenes muligheter og nødvendige tilpasninger for driftsopplegg basert på kretsløpsprinsipper. 

Forskningen er med
Utover den agronomiske oppfølgingen, vil Universitetet i Nordland se på samfunnsmessige og regionaløkonomiske konsekvenser ved gjennomføring av kretsløpsjordbruk. UMB har for tiden utlysning til stipendiatstilling som skal knyttes til prosjektet. Fra våren 2014, når kriterier er konkretisert og modellbruk utvalgt, planlegges fase to i prosjektet som et bredt anlagt prosjekt med oppfølging fra nevnte prosjektpartnere. Det er også aktuelt å søke tilskudd fra andre programmer for ytterligere tverrfaglig integrering av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige disipliner for å styrke arbeidet med bærekraft gjennom hele verdikjeden.  

Brobygger
Målet er å bygge på miljø- og klimakunnskap fra BERAS og tilpasse driftsopplegg og samfunns- implementering til norske forutsetninger og muligheter. Det er også et mål at prosjektet skal være brobygger mellom ulike kompetansemiljøer innen jordbruk og samfunnsutvikling, samt å involvere norsk forskning og utvikling i internasjonalt samarbeid knyttet til Østersjøregionen. Prosjektet er innrettet for regionale partnerskap og oppfølging av målsettinger i Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBP) med satsing på at næringsutvikling, miljø- og klimatiltak skal gi synergieffekter og bygge opp under utviklingen av et bærekraftig landbruk. 

BERAS
Bakgrunnen for hovedprosjektet er et forprosjekt som Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Oslofjordregionen etablerte høsten 2012 for å utrede modeller for kretsløpsjordbruk og bærekraftige matvaresystemer. Prosjektet ble etablert med utgangspunkt i det EU-finansierte prosjektet BERAS Implementation hvor landbruk og samfunnsutvikling ses i sammenheng med utfordringer knyttet til miljø, klima og ressursforvaltning (www.beras.eu).   

Samarbeidspartnere i prosjektet er:

  • Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Oslofjordregionen (prosjektledelse, nettverksbygging, koordinering av tiltak)
  • BERAS veiledningstjeneste (formidle metodikk og resultater fra BERAS Implementation)
  • Norsk Landbruksrådgiving (veilednings- og oppfølgingstiltak i forbindelse med etablering av modeller for kretsløpsjordbruk)
  • Universitetet i Nordland (bistå med metoder og organisering i sammenheng med kretsløpsjordbruk i samfunnsperspektiv)
  • UMB, Institutt for miljø og plantevitenskap, seksjon agroøkologi (bistå med strategiutvikling, samt at en stipendiatstilling knyttes til prosjektet) 

Prosjektets navn er ”Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping” og er støttet med midler fra Klima- og miljøprogrammet hos Statens landbruksforvaltning. 

Kontakt: Prosjektleder Emil Mohr, tlf. 920 33 136, e-post: fmoaemo@fylkesmannen.no.

Melkekuer på beite
Melkekuer på beite (Foto: Ellen Marie Forsberg)

 

ØKOSLO vil inspirere

 ØKOSLO logo

14.-20.oktober går Økouka av stabelen i Oslo.  Økouka byr på et rikholdig program med seminarer, kurs, gårdsbesøk, folkefest og Bondens marked. Programmet starter 14.oktober. Økouka ønsker å vise å mangfoldet i landbruk og matproduksjon, skape en direkte kontakt mellom forbrukere og bønder og sette økologisk matglede på agendaen. Arrangementet er støttet av Statens landbruksforvaltning og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Første del av programmet er klart den 6. september og kan leses på arrangementets nettside:

Satser friskt på urbant landbruk

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i har gjennom flere år brukt betegnelsen urbant landbruk eller bynært landbruk om landbruket i Oslo. Hensikten med dette har vært å synliggjøre det særegne ved landbruket i byen, og å kunne markedsføre næringens betydning og unike kvaliteter overfor hovedstadens befolkning. Men også for å favne og beskrive den fornyede interessen for hagebruk, skolehager, beitedyr og bier de senere årene.

Det tradisjonelle landbruket i Oslo kommune ligger i Maridalen, i Sørkedalen og på Bygdøy med gras, korn og kjøtt- og mjølkeproduksjon. Hestehold er også viktig og populært. Men i de små ”grønne lungene” i byen finnes kolonihagene, parsellhagene, besøksgårdene, skolehagene og utallige villahager hvor det ofte er et aktivt hagebruk.  Nyeste trend er birøkting og grønne hager på hustak. Bybønder er blitt et nytt begrep. Det å dyrke grønnsaker, urter, bær og frukt, helst økologisk, er blitt en populær fritidssyssel, med ønske om å gjøre sine omgivelser grønnere og mer estetiske, i kontrast til asfalt og betong, og å kunne legge mat på middagstallerkenen fra egen produksjon.  Dette kan bidra til å øke bevisstheten om landbruksproduksjon generelt, og betydningen av å ha en egen matproduksjon. 

Et av de prioriterte områdene i Bygdeutviklingsprogrammet er Urbant landbruk.

I forlengelse av dette arbeidet med det regionale bygdeutviklingsprogram er det derfor etablert en ressursgruppe med sentrale aktører. Denne gruppen ”Tenkeloft Urbant landbruk” skal bidra med innspill, erfaringer og synspunkter på det urbane, mangfoldige landbruket og dens utfordringer i forhold til omsetning, ivaretakelse og betydning. 

”Tenkeloft Urbant Landbruk” skal fungere som en møteplass for strategiske diskusjoner og legge grunnlaget for offensive holdning for å fremme det urbane landbruket i Oslo. 

Denne arenaen vil gi Fylkesmannen et verktøy i arbeidet med Oslolandbruket, dvs. gi ny innsikt og kunnskap om dagens situasjon, og bidra til utvikling av strategi og retning i forhold til satsingsområder og fremtidig virkemiddelbruk.

Beitende kviger på Bygdø Kongsgård
Beitende kviger på Bygdø Kongsgård (Foto: Ellen Marie Forsberg)


 

Hvordan øke landbruksbygg i tre i Oslo og Akershus

De nye driftsbygningene i landbruket er ofte bygd som enkle, utilpassete stålkonstruksjoner. De plasseres ofte utenfor det tradisjonelle tunet uten tilspasning til sted og landskap. Med presset økonomi er det lett å forstå at det blir slik, men er dette en ønsket utvikling?

Det er utfordrende å synliggjøre for både bønder og entreprenører at det fins løsninger i tre som er konkurransedyktig på både pris og kvalitet.  Hva er fortrinnet ved å bruke trevirke når byggeplaner skal realiseres? Og hvordan forene brukshensyn med estetiske hensyn? 

Et seminar om mulighetene ved å bygge landbruksbygg i tre skal arrangeres i Akershus 30.oktober. Det er tenkt å vise til gode eksempler på ulike trebygg og synliggjøre utfordringer og muligheter. Det blir innledere fra både bønder, arkitekter og utbyggere. Målgruppen for seminaret er bønder som vurderer å sette opp nye landbruksbygg. Påmelding hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Driftsbygning i tre på Bogstad Gård
Driftsbygning i tre på Bogstad Gård (Foto: Kai Rune Tollefsen)

 

Oslo Kooperativ er etablert – en ny omsetningskanal for økologiske produkter

Oslo Kooperativ logo 

Sist uke ble Oslo Kooperativ startet opp i Oslo. Landbruksdirektør Morten Ingvaldsen var invitert og holdt åpningstalen på lanseringsfesten. Det er et medlemseid og medlemsdrevet samvirke for innkjøp av økologiske og biodynamiske matvarer i hovedstaden. Annenhver uke kan medlemmene bestille og kjøpe grønnsaker, urter og annet direkte fra bøndene i regionen rundt Oslo. Etter hvert kommer også egg og kjøtt med i vareutvalget. Kooperativet har 400 medlemmer og 200 personer på venteliste, og er en ordning uten fordyrende mellomledd og fortjeneste, basert på frivillighet og dugnadsånd.

- Vi gjør det mulig for folk i byen å få tak i kortreist, ren og rettferdig mat ved å ta ansvar for sitt eget matforbruk gjennom litt egeninnsats, sier Oda Omholt, en av initiativtagerne.  

Utdeling av posene vil skje i området rundt Vulkan/Mathallen.

Kooperativet er dannet etter modell av Københavns Fødevarefellesskap som har flere tusen medlemmer.