Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2016

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om en ny strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo 2016-2019.

Ny strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo 2016-2019

Målet er å øke skogen og skogbrukets bidrag i klimakampen og å øke næringens verdiskaping. Hovedtemaer er trebruk, infrastruktur og skogproduksjon.

Foryngelse er en viktig del av strategien.
Foryngelse er en viktig del av strategien. Foto: Ellen Marie Forsberg

Hvorfor ny strategiplan?

Skog dekker om lag 71 prosent av landarealet i regionen. Skogen gir store bidrag i binding av CO2. Skog og skogbruket i regionen hadde en verdiskaping på ca. 1,2 milliarder kroner i 2013. For å utvikle skogen og skogbrukets betydning for økt bidrag i klimaarbeidet og for verdiskaping, har Fylkesmannen besluttet å lage en ny strategiplan.

Hovedmål

Et bærekraftig og effektivt skogbruk i regionen skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene.

Gjennom hovedmål og delmål er planen en næringsstrategi som gir økt trebruk og økt verdiskaping i et bærekraftig skogbruk der skogbrukets muligheter i klimakampen utnyttes.

Medvirkning i prosessen

Strategiplanen er Fylkesmannens plan, men den er laget i nært samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og næringsorganisasjoner.

I arbeidet med planen har det vært holdt en større samling for interessenter. Planutkastet ble også sendt ut på høring til kommuner, fylkeskommuner og ulike organisasjoner. En rekke verdifulle høringsforslag har bidratt til strategiens endelig innhold og form.

Oppbygging av strategiplanen

Planen er bygd opp med informasjon i tekst og faktabokser. Innledningsvis har planen underkapitler som beskriver skogen som klimafaktor, skogen og skogbruket i Akershus og Oslo, rammer og føringer for skogbruket i Akershus og Oslo, utviklingstrekk i Akershus og Oslo, befolkning og rekreasjon og biologisk mangfold og vern.

Innenfor de enkelte satsingsområdene trebruk, infrastruktur og skogproduksjon omtales dagens situasjon, delmål og strategier.

Studenthybler i massivtre ved NMBU, Ås.
Studenthybler i massivtre ved NMBU, Ås. Foto: Erik E. Foss

Oppfølging av strategiplanen

Planen følges opp med årlige handlingsprogram. Arbeidet foregår i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og næringsorganisasjoner. Handlingsprogrammet for 2016 omfatter blant annet:

  • Trebruk: informasjon overfor kommuner og fylkeskommuner om bruk av tre i bygg og som energikilde og få inn i fagopplæringen kunnskap om bruk av massivtre
  • Infrastruktur: registrering av veistandard på skogsbilveier og få liv i «sovende» veiforeninger
  • Skogproduksjon: arbeid med ny plantestandard, prosjekt økt aktivitet i ungskogpleie og etablere felles kommunale strategier for bruk av Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket.
  • Lenke til strategiplan og handlingsprogram

Kompetansepåfyll for landbruksforvaltningen i Viken 

I år blir KOLA Viken arrangert for 12. gang, denne gangen på Gardermoen fra 10.-11.november.

Viken logo.

KOLA - Viken står for «Kompetanseutviklingsprogram for landbruksforvaltningen i Viken fylkene (Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo & Akershus og Østfold). De årlige samlingene går på rundgang i fylkene og samler ca. 120 deltagere hvert år fra kommuner og fylker. Målsettingen med konferansen er å gi økt faglig kunnskap og forståelse, mer innsikt i rammevilkår og drivkrefter som påvirker den enkeltes fagfelt. Møteplassen styrker faglige nettverk og gir inspirasjon og motivasjon til arbeidet. 

I 2016 er hovedtemaet «Økt produksjon av mat og tømmer» med innledere fra blant annet Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Bondelaget, NMBU, Mattilsynet, kommunene og Fylkesmannsembetene. 

Viken logo

De tre siste årene har Fylkesmannen i Vestfold hatt prosjektledelsen av samlingene. Fra 2016 har Fylkesmannen i Østfold ansvaret for videreføringen av KOLA-Viken. 

Kontaktperson hos Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus er Theodor Bader, e-post: fmoatba@fylkesmannen.no.

Bli med på Matprisen 2016!

Målet med Matprisen er å hedre de som er med på å øke forbruket og produksjon av økologisk mat. - Og ikke minst de som serverer en bærekraftig meny. Matprisen kan gå til bonden så vel som til kokken, til store som små, private eller offentlige aktører, bedrifter og personer. Årets priser er:

  • Matprisen
  • Årets kjøkken
  • Kokken og bonden
  • Utfordrerprisen
  • Debioprisen
  • Årets formidler

Vippa + Matprisen = Sant

Matprisen ble etablert i 2014, og går av stabelen for tredje gang 10. november 2016 på Vippa torsdag 10. november. – Det er utrolig gøy at Matprisen kan deles ut på et sted der verdiene som Matprisen er tuftet på allerede er forankret, sier Elizabeth Brockfield, prosjektleder for Matprisen. Offisiell åpning av Vippa er først våren 2017, men før den tid vil området tas i bruk i ulike sammenhenger for å la publikum bli bedre kjent med området. Matprisen blir en del av dette. Initiativtakerne til Vippa er fjorårets nominerte til Årets inspirator Heidi Bjerkan, og Erlend M. Larsen.

To av jurymedlemmene, Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård og  Idun Leinaas, kommunikasjonssjef i Debio.
To av jurymedlemmene, Else Thorenfeldt, bonde på Korsvold gård og Idun Leinaas, kommunikasjonssjef i Debio. Foto: Ingvild Telle

Årets jury

Juryen er en bredt sammensatt gruppe med ulike kompetanser og tyngder innen matpaletten i Norge. Alle i juryen har fokus på bærekraftig matproduksjon. Elise Mathilde Lund (forsknings- og landbruksformidler, samt daglig leder i KORE), Idun Leinaas (kommunikasjonssjef i Debio), Henrik J. Henriksen (matskribent og eier av Taco República) og Else Thorenfeldt (bonde på Korsvold gård), Esben Holmboe Bang (kjøkkensjef og eier av Maaemo) og Ingrid Kleiva Møller (miljøsjef på Øyafestivalen) er i gang med å velge ut årets nominerte.

Vekst og vern i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Hensikten med regional plan for areal og transport er å håndtere en befolkningsvekst på 350 000 i løpet av 20 år i Oslo og Akershus. Planen fastsetter retningslinjer for å utvikle et arealeffektivt utbyggingsmønster med satsing på prioriterte vekstområder og bevaring av overordnet grønnstruktur. Planen skal bidra til å nå nasjonale og regionale mål for miljø, jordvern, naturmangfold og reduksjon i klimagassutslipp. 

Forsiden av regional plan viser Lillestrøm og jordbruksområder og vassdrag.
Forsiden av regional plan viser Lillestrøm og jordbruksområder og vassdrag.
Kartet viser regional areal- og transportstruktur med prioriterte vekstområder og kollektivsystem.
Kartet viser regional areal- og transportstruktur med prioriterte vekstområder og kollektivsystem.

Plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om en regional plan for areal og transport ble satt i gang av Stortinget for å håndtere den forventende store befolkningsveksten i hovedstadsområdet. Hensikten er å utvikle en konkurransedyktig og bærekraftig region. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt i desember 2015 av Akershus fylkesting og Oslo bystyre etter omfattende planprosesser og utredninger. Felles prinsipper og retningslinjer for areal- og transportutvikling skal gi grunnlag for samarbeid og oppfølging fra stat, fylker, kommuner, næringsliv og andre aktører.

Arealforvaltningen skal være bærekraftig og sikre overordna grønnstruktur og jordvern. Hovedstadsområdet omfatter om lag en femtedel av landets jordbruksareal, og disse arealene er svært viktige å bevare for å sikre matproduksjon i Norge. 

Planen skal gi et forbedret vern sammenlignet med en videreføring av tidligere kommuneplaner. Viktige føringer i planen er:

  • Hoveddelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal konsentreres til prioriterte vekstområder langs kollektivakser (regionale byer og prioriterte tettsteder). Henholdsvis 90 og 80 prosent av veksten legges til de prioriterte områdene.
  • I prioriterte vekstområder legges det opp til at vekst bør gå foran arealvern. Det er satt krav til høy arealutnyttelse og kvalitetskrav til utbyggingsmønster. Dersom vekst skal vurderes foran vern, forutsettes det at potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet. For å avgrense prioriterte vekstområder mot LNF-områder kan kommunen definere en langsiktig grønn grense i kommuneplanen. Statlige og regionale myndigheter skal bidra i prosessen. Resultat og metode dokumenteres. Utvidelse av byggesonen må være nødvendig ut fra mål for bolig og arbeidsplassvekst.
  • Utenfor prioriterte vekstområder styrkes bevaring av jordbruksareal og regional grønnstruktur. Ikke regulerte utbyggingsarealer som er avsatt til utbyggingsformål i gjeldende kommuneplaner, men som er i strid med regional plan, skal som en hovedregel tas ut. 

Den regionale planen følges nå opp gjennom kommunenes arealplanlegging og planens handlingsprogram.

Kartet illustrerer store sammenhengende jordbruksområder, regional grønnstruktur og område omfattet av markaloven i Oslo og Akershus. Kartet har et lavt detaljeringsnivå.
Kartet illustrerer store sammenhengende jordbruksområder, regional grønnstruktur og område omfattet av markaloven i Oslo og Akershus. Kartet har et lavt detaljeringsnivå.

«Eventyrlige Gårdsbutikker – Route Romerike» - sammen står vi sterkere

Syv gardskjerringer med hver sitt gårdstilbud på Romerike stiftet 27.september 2016 samarbeidet «Eventyrlige Gårdsbutikker». Formålet med samarbeidet er å styrke fellesskapet og å vise frem alle de gode tradisjonene som lever på gårdsbrukene i bygdene i kommunene Aurskog-Høland, Sørum og Nes. Dette håper de ikke bare vil sikre arbeidsplasser på egen gård, men gi ringvirkninger og dermed skape nye arbeidsplasser innen gårdsturisme generelt i disse bygdene. 

De har alle drevet binæring på gården i noen år, og vet hvilke utfordringer dette kan by på. På forsommeren i år kom ideen om at et tettere samarbeid ville styrke dem på flere områder. De ønsker et felleskap som skal gi rom for kreativitet og utvikling, men også at en felles innkjøpsordning og felles nettverksbygging som vil gi bedre avkastning og større trygghet.   

De 7 butikkinnehaverne som utgjør "Eventyrlige Gårdsbutikker".
De 7 butikkinnehaverne som utgjør "Eventyrlige Gårdsbutikker". Foto: Privat

Gårdene har ulike tilbud innen overnatting, bondegårdsopplevelse, interiør- og matprodukter som utfyller hverandre, og er representative for det mangfoldet som finnes innen gårdsturismen på Østlandet. Når de nå står samlet som en tilbyder gir dette unike muligheter til å skreddersy den helt spesielle opplevelsen som måtte passe den som etterspør, først og fremst barnefamilier. De legger vekt på å selge varer som er foredlet på gårdene og å selge produktene der de produseres, og har allerede planene klare for å få flere besøkende inn på gårdene i sommersesongen 2017. Noen har utvidet driften av selve butikken, andre igjen har begynt å produsere flere typer grønnsaker enn før - ideene og kreativiteten lover godt.  

I Aurskog-Høland kommune er det Nordre Gaasvig Gård AS ved Bente Skullerud Næss, i tillegg til «Elfridas Bryggerhus» på Øgard v/Marit Reisjaa Karlsen og «Frøken Fiber» på Killingmo Gård v/Kari-Anne Ellingsen som er med. På stiftelsesmøtet ble Kari-Anne Ellingsen valgt til styreleder og Marit Reisjaa Karlsen til nestleder.

Hildes Gårdsbutikk på Ålgård v/Hilde Sletholen Østby og Bestefarhuset på Bakken Gård v/Tone H. Høglien er medlemmene fra Sørum kommune, og i fra Nes kommune er det gårdsbutikkene på Boddingfjell Gård v/Anne Lise L. Sandnes og Folvell Gård v/Elin Jødahl Skovseth som er med i samarbeidet.

Flere av disse bedriftene var med på gårdsbutikkurset som Fylkesmannen i Oslo og Akershus arrangerte over tre samlinger i år i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold.