Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 3/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Hvam vidergående skole som skal utdanne fremtidens agroingeniører.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Hvam vidergående skole som skal utdanne fremtidens agroingeniører.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Hvam skal utdanne fremtidens agroingeniører

Hvam vidergående skole arbeider for å starte en fagskole innen agronomi, miljø, økonomi og driftsledelse. Med forbehold om godkjent studieplan starter de opp høsten 2013.

Landbruksnæringen etterspør et yrkesrettet og praktisk studietilbud innen agronomi, miljø, økonomi og driftsledelse. Derfor har Hvam vgs sammen med Fagskolen Innlandet og Akershus fylkeskommune utarbeidet studieplan for "Fagskole innen planteproduksjon og driftsledelse". Fylkesmannen har deltatt i prosjektgruppen for utvikling av studietilbudet.

Det blir stadig færre bønder i Akershus

Siden i fjor er det 64 bønder som har gitt seg bare i Akershus. Det er den største nedgangen siden 2005, viser tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Høsten 2011 var svært krevende for jordbruket. Store og hyppige nedbørsmengder gjorde innhøstningsforholdene vanskelige. Mange bønder fikk store tap som følge av reduserte avlinger og dårlig kvalitet. På grunn av det dårlige været i fjor har fylkesmannen vært veldig spent på hvor mange som kom til å gi opp i år.

Det ble ikke så ille som vi hadde fryktet, men det ble likevel den største nedgangen siden 2005, sier underdirektør Trond Løfsgaard hos Fylkesmannens landbruksavdeling. – Hvis utviklingen fortsetter slik at mange oppfatter det som at det er vanskelig å drive kornproduksjon lønnsomt, vil det være en betydelig utfordring sett i lys av landbruksmeldingens klare mål på at norsk matproduksjon skal økes, sier han.

Ung bonde.
Ung bonde. (Foto: Tore Meek/Scanpix)
  

Uten kompetanse og rekruttering dør landbruket

25 deltakere fra næring, offentlig forvaltning og skole deltok på temadagen om rekruttering og kompetanse i landbruket på Hvam videregående skole i forrige uke.

- Det er for fylkesmannen ganske åpenbart at kompetanse hos næringsutøverne er en svært viktig forutsetning for å nå de landbrukspolitiske mål, sa landbruksdirektør Morten Ingvaldsen da han åpnet møtet.

- Det er for fylkesmannen ganske åpenbart at kompetanse hos næringsutøverne er en svært viktig forutsetning for å nå de landbrukspolitiske mål. Derfor er kompetanse- og rekrutteringstiltak tenkt å inngå i arbeidet med det regionale bygdeutviklingsprogrammet som fylkesmannen nå har startet opp, sa han.

På landbruksområdet fikk fylkeskommunene fra 1.januar 2010 ansvar i forhold til blant annet rekruttering og kompetansetiltak i landbruket etter den såkalte forvaltningsreformen. Før overføringen var dette ansvaret lagt til fylkesmannen. Nå har Akershus Fylkeskommune i samarbeid med de øvrige Viken - fylker fått utarbeidet rapporten "Fremtidsretta kompetansetilbud i landbruket". 

Bjørnar Sæther, forsker ved Østlandsforskning presenterte resultater fra rapporten. For å møte bondens og næringas behov mente Sæther at det offentlige, skoler og næring i fellesskap må jobbe fram flere spissede kompetansemiljøer og utvikle felles satsinger.

Abildsø Gård vant historiens første Bygdeutviklingspris for Oslo

Abildsø Gård har mottatt historiens første Bygdeutviklingspris for Oslo. De fikk 50 000 i premie, og mulighet til å vinne 200 000 til i den nasjonale finalen. – Vinneren er innovativ ved at de utnytter alle gårdens ressurser og gårdens beliggenhet på en forbilledlig måte, sa juryen, der blant annet landbruksdirektør Morten Ingvaldsen satt i juryen.

- Det er unikt i verdenssammenheng at en hovedstad har et moderne og levende landbruk midt i byen, slik Oslo har, sa landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, som delte ut prisen.

Tone Welhaven Føyen og Asgeir Føyen driver gården Abildsø som ligger idyllisk til ved Østensjøvannet. – De har med sin iver og sitt engasjement gjort en fremragende jobb med å utvikle gården fra totalt forfall til en godt istandsatt gård med ulike samfunnsnyttige og lønnsomme aktiviteter, sa juryens leder Ivar G. Karlsen.

- Et bærekraftig landbruk må levere varer og tjenester som befolkningen trenger og etterspør.  - Det er dette Abildsø Gård gjør, midt i Oslo, sa landbruksdirektør Morten Ingvaldsen i sin hilsen til prismottakerne. -De viser en stor del av landets befolkning hvilken ressurs et gårdsbruk kan være som pedagogisk arena for barn, unge og personer med spesielle behov. Gårdens muligheter blir utviklet og utnyttet på en forbilledlig måte basert på et allsidig driftsopplegg med kombinert husdyrhold og plantedyrking. Matproduksjon kombineres med banebrytende, sosialt entrepenørskap der deltakelse, læring og integrering står i fokus. Derfor er Abildsø gård en verdig vinner og en flott representant for et bærekraftig landbruk i Oslo, sa Ingvaldsen.  

Tone Welhaven Føyen og Asgeir Føyen driver gården Abildsø
Tone Welhaven Føyen og Asgeir Føyen driver gården Abildsø (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Hvordan kan landbruket redde Østersjøen?

Landbruket får mye av skylden for den alvorlige miljøsituasjonen i Østersjøen, men livet i Østersjøen kan reddes, hvis man setter inn riktige tiltak. 

Nå har Fylkesmennenes landbruksavdelinger i Oslofjordregionen etablert et forprosjekt med sikte på at Norge skal kunne bli delaktig i videreføring av BERAS Implementation i ny programperiode fra 2014. BERAS Implementation er et prosjekt under Østersjøprogrammet, og skal undersøke hvordan jordbruket kan bidra til å revitalisere Østersjøen. Den kunnskap som er opparbeidet i BERAS – fra første prosjektperiode 2003-2006 og til videreføringen i nåværende prosjekt -, vil kunne være av stor betydning for forsøk/utredninger også under norske forhold. Det gjelder bl.a. for tilgang til en bred kunnskapsbase, metodisk gjennomføring, og muligheter for involvering av norsk forsker- og utviklingskompetanse i utenlandske opplegg.

Næringsavrenning fra jordbruket er i dag en betydelig kilde til miljøproblemer som har ført til at Østersjøen til dels er ”død”. BERAS-prosjektet ser på driftssystemer i jordbruket i sammenheng med næringsavrenning og bærekraft, og det er der begrepet ERA – ecological recycling agriculture – har oppstått som modell, også kalt "økologisk kretsløpsjordbruk".

På bakgrunn av resultater som er oppnådd så langt fremkommer det at reduksjonen i avrenning og andre miljøbelastninger fra landbruket kan bli betydelig dersom kretsløpsbaserte prinsipper legges til grunn. "Kretsløpsjordbruk” vil kunne innebære et viktig steg videre for at alt landbruk – så vel det økologiske som det konvensjonelle – bedre skal kunne møte morgendagens utfordringer knyttet til miljø, klima og ressursforvaltning. ”Økologisk kretsløpsjordbruk” er derfor ikke det samme som jordbruk sertifisert etter økologiforskriften. 

På bakgrunn av erfaringer som er opparbeidet i BERAS så langt, kan det bli aktuelt med en utvidelse eller variant av nåværende prosjektinnretning i en ny prosjektperiode. Det har fremkommet stor interesse og ønsker om samarbeid fra andre regioner enn de som grenser direkte til Østersjøen, men med tilsvarende problemer knyttet til avrenning. I denne prosessen er det viktig med involvering fra norsk side.

I BERAS kombineres modeller for bærekraftig kretsløpsjordbruk med modeller for et kosthold basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping. En regionalbasert og helhetlig tilnærming til produksjons- og matvaresystemet ”fra jord til bord til jord” svarer godt til føringer i St. meld. 9 ”Velkommen til bords”. Sammen med regionale partnerskap skal Fylkesmennenes landbruksavdelinger etablere ”regionale bygdeutviklingsprogram” (RBP) der samordnet satsing på næringsutvikling, miljø- og klimatiltak skal gi synergieffekter, og bygge opp under utviklingen av et bærekraftig landbruk.

En tilknytning til BERAS kan åpne muligheter for verdifulle bidrag til prosjekter i Oslofjordregionen. På ulike områder vil man fra norsk side kunne bidra til å videreutvikle BERAS-konseptet i oppfølgingen etter inneværende programperiode, basert på igangværende og tidligere prosjekter og kompetanseutvikling i våre fylker.

Utredningsprosjektet i regi av fylkesmannsembetene går t.o.m. 2013. Landbruksdirektørene i Oslofjordregionen utgjør styringsgruppen, og i tillegg er det en referansegruppe med én representant fra hver av de fem landbruksavdelingene. Emil Mohr, med bakgrunn fra Debio, SLF og Haldenvassdraget vannområde, er prosjektleder. Administrativt er han engasjert fra 15. september med ansettelse hos Fylkesmannens landbruksavdeling i Oslo og Akershus.

Kontakt: Emil Mohr, tlf. 92033136, e-post: fmoaemo@fylkesmannen.no.

Kviger på høstbeite Bygdøy
Kviger på høstbeite Bygdøy (Foto: Ellen Marie Forsberg)

Skolehagene blomster opp!

Troen på fremtiden bygger på handlinger; i en komposthaug blir avfall til en ressurs samtidig som CO2 lagres som stabil humus i jorden.

Skolehagene som læringsarena for bærekraftig utvikling sprer seg i disse dager med rekordfart i store deler av verden. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har laget en ny rapport om skolehager. Rapporten viser tiltak og arenaer for å gjenvinne en sunt og godt forhold til maten, naturen og praktisk arbeid fra jord til bord. Den viser også hvordan skolehagene kan brukes for å nå kunnskaps- og danningsmål i grunnskolen. Erfaringene er basert på praktiske skoleeksempler fra Oslo og Akershus og nasjonale erfaringer fra 1996-2012 i en rekke videreutdanningskurs som UMB i denne perioden har hatt for lærere i grunnskolen.

Geitmyra skolehager i Oslo ble påbegynt i 1909 med motiver som naturglede, oppdragelse i orden og arbeidsomhet og en fortrolighet med de vekstene som vi har nytte av daglig. I løpet av 1970-80 årene gikk skolehageaktiviteten drastisk tilbake. Geitmyra skolehage har blitt truet med nedbygging gjentatte ganger de senere år, men nå har Geitmyra Matkultursenteret kommet på banen for å styrke elevenes erfaring fra jord til bord (www.geitmyra.no/).

Internasjonal oppmerksomhet sørget Michelle Obama for da hun laget skolehageprosjekt på plenen utenfor det hvite hus. Skolehagene har fått en ny renessanse og betydning i flere land enn USA. Her kan elever lære å kjenne kretsløpene knyttet til matproduksjon og få en erfaringsbasert forståelse av hvor maten kommer fra. Skolehagene kan slik gi barn håp og glede og en konkret mulighet til å bidra til løsninger og innsikt i grunnleggende natursammenhenger.

Små gartnere.
Små gartnere. (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus)

Rapporten viser til en rekke tiltak som kan styrke skolehagesaken i Norge, og peker også på behovet for å styrke grunnleggende ferdigheter hos lærerne og lærerstudenter når det gjelder dyrking og stell av en skolehage. Seksjon for læring og lærer utdanning på Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås (UMB) tilbyr etterutdanningskurset “Fysisk aktivitet og mat. Økologiske skolehager og bærekraftig undervisning” med Linda Jolly og Marianne Leisner som kursledere (www.umb.no/skole). Sammen med Naturfagsenteret og Bioforsk har UMB sendt inn forslag til Kunnskapsdepartementet for ”Mat og naturbruk” som valgfag i ungdomskolen fra 2013.

Fylkesmannens håper prosjektrapporten med forslag til tiltak vil støtte opp under og videreutvikle skolehagevirksomheten i Oslo og Akershus. Rapporten legges ut på Fylkesmannens nettside i uke 44.
  

Et trygt Inn på tunet tilbud på Skeastua i Sørum

Bonden Elin Mørk har levert Inn på tunet tjenester til skoler i Sørum kommune i 15 år. Nå er hun etter revisjon gjennomført av Matmerk godkjent som Inn på tunet tilbyder. Elin har elever fra barne-  og ungdomsskole med behov for en tilpasset læringsarena på gården sin ved Lørenfallet. 

Elin Mørk sitter i styret i Inn på tunet Akershus SA, og har fra starten vært med på å utvikle et løst nettverk til et medlemssamvirke som leverer felles administrative oppgaver og faglig nettverk for Inn på tunet tilbydere. Inn på tunet Akershus har som oppgave på vegne av medlemmene å fremme næringsutvikling der kjerneaktiviteter er knyttet til Inn på tunet tjenester med basis i gårdens ressurser. 

         
Inn på tunet-logo

Elin Mørk sitter i styret i Inn på tunet Akershus SA, og har fra starten vært med på å utvikle et løst nettverk til et medlemssamvirke som leverer felles administrative oppgaver og faglig nettverk for Inn på tunet tilbydere. Inn på tunet Akershus har som oppgave på vegne av medlemmene å fremme næringsutvikling der kjerneaktiviteter er knyttet til Inn på tunet tjenester med basis i gårdens ressurser.

- Etterspørselen etter Inn på tunet-tjenester øker. Samtidig er kjøperne opptatt av at kvaliteten på tilbudet blir ivaretatt og dokumentert. Når Matmerk setter sine godkjenningsstempler på Inn på tunet-gårdene, er det en garanti for at det ligger gode rutiner til grunn for både gårdsdrifta og IPT-tilbudet. Det gir trygghet for alle, sier avdelingsleder Tom Roterud i Matmerk som har ansvar for gjennomføring av revisjonene.