Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2017

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om kvikkleirefare i Østlandslandbruket.

Kvikkleirefare i Østlandslandbruket

Kvikkleire er vanlig i alle områder med marin leire fra gammel havbunn.  Store deler av Akershus og Oslo har marin leire. Nesten en tredjedel av jordbruksarealet i Norge finner vi på gammel havbunn, og marin leire er en jordtype som egner seg godt til dyrking av korn, gress og andre planter.  Derfor er kvikkleire og tiltak for å forhindre skred viktige i landbruket. Ved bygging av nye driftsbygninger og andre tiltak som fyllinger, planering, graving av kabler, nydyrking, drenering og andre hydrotekniske tiltak kan det stilles krav. Både eier av eiendom og kommunen har ansvar og oppgaver som skal sikre at tiltakene i kvikkleirefaresonene blir vurdert og at kravene blir oppfylt.  Miljøtiltak som hydrotekniske tiltak for eksempel knyttet til fornying av bekkelukking, dreneringsrør og kummer for overflatevann er små men viktige tiltak for å begrense avrenning fra landbruket. Noen slike tiltak kan forebygge ras, men også i enkelte tilfeller medføre fare for ras, dersom det ikke blir gjennomført på riktig måte. Dette er et komplisert felt, med mange usikre faktorer og involverer mange parter.

Vakkert kornlandskap under marin grense i Nes, Romerike.
Vakkert kornlandskap under marin grense i Nes, Romerike. Foto: Eirik Røseid

Fylkesmannen har nylig arrangert frokostmøte om kvikkleire for kommunene, hvor seniorrådgiver Kristin Ødegård Bryhn fra Norges vassdrags- og energidirektorat holdt foredrag om tiltak og hvilke sikkerhetskrav som gjelder for landbruket.

Over ni millioner til SMIL-tiltak 

I 2017 vil det bli brukt ni og en halv million kroner på spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). I våre fylker går om lag 80 prosent av pengene til å reparere gamle bekkelukkinger og systemer for håndtering av overflatevann. Et særlig problem i våre fylker er at størsteparten av jordbruksarealet ligger på leirjord under marin grense. Dette fører til stor avrenning av partikler, både fra overflaten og grøftesystemer. Det er derfor viktig at både dreneringen og håndtering av overflatevann virker som den skal. Oslo og Akershus har store utfordringer med foreldet drenering og andre hydrotekniske anlegg. Anleggene er ikke er laget for dagens værsituasjon, med både hyppigere og større nedbørsmengder. Fylkesmannens landbruksavdeling har anslått at det er behov for dobbelt så mye SMIL penger som i dag for å hindre erosjon av matjord og forurensing av elver og bekker.

I tillegg er det fordelt 4,5 millioner til drenering i Oslo og Akershus. Her forventer vi økt oppslutningen, med økte satser i årets jordbruksoppgjør.

Skader på hydrotekniske anlegg etter flom på Romerike.
Skader på hydrotekniske anlegg etter flom på Romerike. Foto: Nina Lynnebakken

Kart som verktøy til rett miljøtiltak på rett sted

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet nye kartdata knyttet til aktsomhetssoner for flom, dreneringslinjer og lavpunkt i terrenget. Dermed blir det enklere å synliggjøre behovene for stubb på flomutsatte og vassdragsnære areal, og hvor en bør ha grasdekte vannveier. Dette kan bidra til forenkling av søknadsbehandlingen av Regionalt miljøprogram i kommunene.  Kartene viser hvor det er behov for tiltak, og gjør det dermed enklere for saksbehandleren i kommunen å vurdere grunnlaget for tilskudd til miljøtiltakene fra gårdbrukerne.

Et godt kartverktøy er et viktig hjelpemiddel for målrettet miljørådgivning til gårdbrukerne.

Mesteparten av midlene over Klima og miljøprogrammet i Oslo og Akershus går til miljørådsbesøk til bønder i prioriterte landbruksområder. Dette er områder hvor avrenning fra landbruket bidrar til dårlig vannkvalitet. Miljørådene skal bidra til målrettede miljøtiltak, og på sikt å nå målene i Vannforskriften om god vannkvalitet.  For eksempel permanent grasdekke på erosjonsutsatte forsenkninger på jordet, også kalt dråg, eller å dyrke gras på flomutsatt areal og langs elver og bekker. Det nye kartet viser utsatte områdene hvor det er viktig med slike tiltak, og gjør det enklere for miljørådgiveren å finne og oppsøke gårdbrukere med de mest risikoutsatte områdene.

Kartet viser erosjonsutsatte områder på jordbruksareal.
Kartet viser erosjonsutsatte områder på jordbruksareal

Osloregionen vil knytte lokalmat og tradisjonelt reiseliv tettere sammen

På regionsamlingen i Berlin under årets Internationale Grüne Woche kom det et klart ønske fra aktørene om at arbeidet nå må fortsette hjemme for å befeste Osloregionen som et av landets fremste matregioner.

En ny regionsamling i Oslo i september er under planlegging, hvor formålet er å samle kommunene, næringsaktører og andre som jobber med lokalmat, i et tettere nettverk og skape stolthet for et felles mål om å bli en attraktiv matregion.

Osloregionen har med sin beliggenhet, variasjon og mangfold et unikt utgangspunkt for å klare nettopp dette. I tillegg er regionen porten inn til Norge for en stor andel av turistene som kommer til Norge via havner i regionen, hovedflyplass og E6 fra Sverige. Turisme er en av de sterkest voksende næringene i Norge, og i årene som kommer vil økningen bare tilta. Turistene ønsker det autentiske, og lokal mat og drikke blir en stadig viktigere del av opplevelsene, så potensialet for økt omsetning av regionale råvarer er absolutt til stede.

For å samordne arbeidet med å befeste Osloregionen som en av landets beste matregioner, vil samlingen også markere oppstart for et nytt prosjekt for regionalt samarbeid for lokalmat og reiseliv i Osloregionen. Et av hovedmålene for prosjektet er nettopp å etablere et langsiktig samarbeid mellom mataktører og det organiserte reiselivet. Målet er økt verdiskapning og sysselsetting i regionen, og å øke andelen av lokalmat i både offentlige virksomheter og i det organiserte reiselivet.

Gjeddekaker og tilbehør fra Osloregionen.
Gjeddekaker og tilbehør fra Osloregionen. Foto: Fetsund lense