Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2007

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Oslo og Akershus er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om kartlegging av storfugl, hest som næring og ny strategi for behandling av jord- og konsesjonslovsakene i fylket.

21.10.2007
 

Fylkesnytt: Landbruksavdelingen i Oslo og Akershus er ute med ny utgave av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder bla artikler om kartlegging av storfugl, hest som næring og ny strategi for behandling av jord- og konsesjonslovsakene i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har lansert en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret. 

Skogbruket kartlegger storfugl
Storfuglleikene er viktige for en bærekraftig storfuglbestand og for turfolks friluftslivsopplevelse. For å kunne ta hensyn må skogeier og den som utfører tiltak i skogen kjenne til mest mulig nøyaktig lokalisering av leikene i terrenget.

Med dette som bakgrunn starter Fylkesmannen i 2006 et 2-årig prosjekt for å kvalitetssikre alle tidligere registrerte storfuglleiker i Oslo og Akershus. Leiker og leveområder for storfugl har blitt registret og kartlagt mange ganger de siste 30 år.  Felles for alle kartleggingene er at kvaliteten på dataene ikke er tilfredsstillende.  Mange av leikene er unøyaktig plassert og status hvorvidt leiken er i bruk og antall spillende fugler er ofte ukjent.  Gjennom Storfuglprosjektet ønsker Fylkesmannen i Oslo og Akershus og skogeierne representert ved Viken Skog og NORSKOG å bedre kunnskapen om storfuglen i våre to fylker.

  

 

Tiur. Foto: FM i Oslo og Akershus
Tiur. Foto: FM i Oslo og Akershus

Det praktiske arbeidet i kommunene utføres av lokalt mannskap og skogbrukssjefen er selve krumtappen i prosjektet. Det er kommunens skogfaglig ansvarlige som finner egnet feltpersonell og har ansvar for å organisere arbeidet lokalt. Skogbrukssjefen sørger for at alle skogeiere blir informert om arbeidet i forkant. Etter kartleggingen vil skogeiere som er berørt av storfuglleik få informasjon med kart. I de kommuner der skogbruksplanlegging er nært forestående innarbeides informasjon om leiker og dagområder i skogbruksplaner og ressursoversikter.

Resultater etter første feltsesong, der 150 kjente storfuglleiker ble kontrollert, viser at 46 prosent er intakt og 18 prosent er intakt men har flyttet seg. På 36 prosent av de tidligere registrerte leikene ble det ikke funnet tegn til spill. I tillegg ble 30 nye leiker undersøkt. Av disse ble 70 prosent funnet intakte, mens 30 prosent var uten tegn til spill.

Prosjektet avsluttes i 2008, men kommunene oppfordres til å benytte sitt lokale feltpersonell til å følge aktiviteten på leikene videre.  På den måten vil skogeierne alltid ha tilgang til oppdatert informasjon ved planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak.

Hest på dagsorden
Hesteinteressen brer om seg i landet og antall hester øker i hovedstadsområdet. 

For mange gårdsbruk i Oslo og Akershus (OA) kan oppstalling av hest, fôrsalg mm. utgjøre en viktig tilleggs - eller hovednæring. I tillegg er det et problem at kulturlandskapet gror igjen mange steder på grunn av mangel på beitedyr. Her kan hest spille en viktig rolle med å holde beiteområder åpne framover. 

For å se nærmere på dette etableres nå et 2-årig prosjekt ”Hest som næring i OA” i regi av Akershus bondelag.

Hovedfokus i prosjektet skal være å gjøre hest til en viktigere tilleggsnæring eller ny næring for flere av bøndene i hovedstadsregionen. Gjennom prosjektet skal en forsøke å forene miljøene rundt hesten, særlig knytta til oppstalling, fôrproduksjon, beiting og næringsutvikling. Samtidig er det viktig å involvere seg i avtaleverket knyttet til hold og bruk av hest.

Hest. Foto: FM i Oslo og Akershus
Foto: FM i Oslo og Akershus

Aktuelle tiltak:

Næringsutvikling
Stimulere og motivere bønder til å se på hestehold som en viktig inntektskilde for sin bedrift. Drifting av stallplasser, hesten i terapeutisk sammenheng, hesteavl/oppdrett i økonomisk perspektiv mm. Utarbeide etableringspakke.

Fôrproduksjon
Profesjonalisere grovfôrproduksjonen til hest. Kvalitetsproduksjon av høy og høyensilasje. Gras som vekstskifte i kornproduksjon. Gras på erosjonsutsatte områder sett i sammenheng med regionalt miljøprogram (RMP).

Hesten i kulturlandskapet
Hesten som kulturlandskapspleier og miljøfaktor i regionen som ellers er ganske fattig på beitende husdyr. Beiting på eksisterende beiter, gjenåpning av gamle gjengrodde beiter, hvordan legge igjen åpen åker til et godt beite, beiting på erosjonsutsatt jord sett i sammenheng med RMP.

Avtaleverket
Et viktig område å ta for seg i prosjektet er mangelen på avtaleverk. Avtaler mellom oppstaller og hesteeier, avtaler mellom berørte grunneiere, forholdet til bruk av offentlige stier og veier, plikter og rettigheter for fører av hest.

Landbrukshelga 2008
Nok en gang arrangeres landbrukshelg for bønder fra Oslo og Akershus. 

Arrangementet er sammensatt av flere ulike kurs, og interessen har pleid å være stor. Flere år på rad nå har Hurdalsjøen hotell vært fylt med lærelystne bønder. Denne gangen tilbys 8 ulike kurs. Temaene er næringsutvikling, organisasjon og ledelse, eierskifte, unge bønder, lokal forvaltning, miljøvennlig landbruk, framtidsretta kjøttproduksjon og dyrevelferd hos gris. Altså noe for enhver smak. I tillegg til kurs er det festmiddag lørdag kveld, noe som gir godt grunnlag for mange spennende samtaler rundt bordet. Landbrukshelga arrangeres 19–20. januar på Hurdalsjøen Hotell. 

    Landbrukshelg 2008, Bygdefolkets Studieforbund (BSF)

Vil lære av Toscana!
”Vi har mye å lære av andre”, sier landbruksdirektør Lars Martin Julseth, og fortsetter ”Toscana er spennende, jordbruk, kulturlandskap og landbruksbasert næringsutvikling har gjort området kjent.”

Kommunal landbruksforvaltning i Oslo og Akershus reiser i høst til Toscana for å lære om landbruksbasert næringsutvikling.

Det bynære landbruket i Oslo og Akershus har et potensiale for mer agroturisme, Inn på Tunet, lokal matproduksjon og økologisk landbruk. Toscana i Italia utmerker seg som en region hvor gårdsdrifta er innovativ og mangfoldig. For å lære av Italia, og for å bli inspirert til økt innsats for landbruksbasert næringsutvikling, reiser vi til landbruksområdet rundt Pisa i Toscana i midten av november. Målgruppe for studieturen er i første rekke ansatte i den kommunale landbruksforvaltningen i Oslo og Akershus som jobber med næringsutvikling. I tillegg har vi invitert andre samarbeidspartnere som etablersenter og forsøksringer med på studieturen.

Gård i Toscana. Foto: Astraea Antal, LMD
Gård i Toscana. Foto: Astraea Antal, LMD 

Studieturen arrangeres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. På turen skal vi besøke gårdsbruk som driver med økologisk produksjon, lokalprodusert mat og inn på tunet. Reisebrev fra turen vil legges ut på fylkesmannen.no.

Enhetlig praksis eller kommunalt selvstyre?
”Ja takk, begge deler”, sier Ole Brumm.  Akershus Fylkeslandbruksstyre utarbeider strategidokument for behandling av klagesaker etter jord- og konsesjonsloven med vekt på lovforståelse og skjønnsutøvelse.

Etter overføringen av avgjørelsesmyndigheten i jord- og konsesjonslovsakene til kommunene i 2004 fikk kommunene større mulighet til å la lokale forhold og prioriteringer få innflytelse i denne type saker. Det er en villet politikk at kommunene skal ha denne friheten. Dette kan føre til ulik praksis mellom kommunene. Spørsmålet er ikke om det er greit med lokale forskjeller i praksis, men om den praksis som føres er i tråd med regelverket og nasjonale mål for utviklingen i landbruket, eller om det lokale skjønn strekkes utilbørlig langt noen ganger.

Fylkeslandbruksstyret er klageinstans i jord- og konsesjonslovsakene og skal føre en regional, enhetlig praksis. Hva da med det kommunale selvstyre? Fylkeslandbruksstyret har plikt til å legge vekt på det kommunale selvstyre ved prøvingen av det frie skjønn. For øvrig er Fylkeslandbruksstyret en rettssikkerhetsinstans som kan korrigere kommunenes forståelse av hvor langt skjønnet rekker og hvordan regelverket for øvrig skal brukes. Akershus Fylkeslandbruksstyre arbeider nå i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus med å lage et strategidokument for behandling av jord- og konsesjonslovsakene. Strategien skal være med å bidra til forutsigbarhet for kommunene og allmennheten ved å gjenspeile de nasjonale landbrukspolitiske mål og angi retningslinjer for hvilken lovforståelse styret legger til grunn og hvilket spenn som ligger i det frie skjønnet kommunene har. Strategien vil ta opp spesifikke problemstillinger knyttet til de ulike saksfeltene. Spørsmål som oppføring/fradeling av kårbolig, prisregulering i konsesjonssaker og omdisponering av dyrka mark vil være sentralt i strategien. Dokumentet antas å være ferdigstilt høsten 2008.

Kornåker i nysnø. Foto: FM i Oslo og Akershus.
Kornåker i nysnø. Foto: FM i Oslo og Akershus.

Regionalt miljøprogram - evaluering og rullering
I Oslo og Akershus er vi nå i ferd med å starte opp arbeidet med evaluering og rullering av Regionalt miljøprogram. 

Når det gjelder evalueringen vil vi sende ut en spørreundersøkelse til kommunal landbruksforvaltning, og i tillegg planlegger vi å gjennomføre dybdeintervjuer med noen utvalgte gårdbrukere.

Rulleringsprosessen startes opp i samarbeid med Fylkesmannen i Østfold, da vi har store felles utfordringer i våre fylker. Næringsorganisasjonene, kommunene og fylkeskommunene vil bli godt involvert i prosessen, og alle andre interesserte vil få flere muligheter til å komme med innspill underveis. En viktig faktor i rulleringsprosessen blir å følge opp de premissene som er lagt med innføring av EUs rammedirektiv for vann. 

Når det gjelder oppslutning om Regionalt miljøprogram i 2007 er det tidlig å si noe ennå, men vi har registrert at antall søkere har økt fra ca 1700 i 2006 til ca 1840 i 2007.