Fylkesnytt fra Oslo og Viken 2/2022

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Statsforvalteren i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om

Oslo og Viken satser på økologisk vekst

Økt etterspørsel bør dekkes av norske, regionalt produserte produkter! Det er én av målsetningene i handlingsplanen, som omfatter hele verdikjeden for økologisk mat. 

I september lanserte Statsforvalteren en felles handlingsplan for økt økologisk produksjon, omsetning og forbruk for Oslo og Viken. Planen beskriver og spisser satsingen på norsk, økologisk produksjon, omsetning og salg av regionale, økologiske produkter fra landbruket og gjelder for perioden 2022 - 2026. 

Statsforvalteren har lansert en felles handlingsplan for økt økologisk produksjon, omsetning og forbruk for Oslo og Viken.
Statsforvalteren har lansert en felles handlingsplan for økt økologisk produksjon, omsetning og forbruk for Oslo og Viken. Foto: Skjermdump

Dette er et veiledende beslutningsdokument for RT- og RK-midlene (regionale tilskuddsmidler til landbruket) og investeringsmidlene til Innovasjon Norge regionalt. Handlingsplanen vil også være en veileder og en orienteringsramme til inspirasjon for alle aktørene som har deltatt i prosessen, i deres eget arbeid med å fremme økologisk produksjon, omsetning og forbruk i Oslo og Viken. 

Kontaktpersoner: Veronica Lilliehöök, Ellen Marie Forsberg, Ingri Rosén Guren, Anita Panman

Styrker innsatsen for miljøvennlig jordbruksdrift i Oslo og Viken

Nye regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken ble fastsatt i høst. Miljøkravene skal legge til rette for miljøvennlig jordbruksdrift som reduserer erosjon og avrenning til sårbare vannforekomster. På den måten tar vi vare på to av våre viktigste ressurser, nemlig matjord og vann. Økt tiltaksgjennomføring i jordbruket vil også redusere avrenning av næringsstoffer til Oslofjorden, som er avhengig en felles innsats.  

Regionale miljøkrav, her vist som en buffersone langs Hobølelva.
Regionale miljøkrav, her vist som en buffersone langs Hobølelva. Foto: Svein Skøien

Klimaendringene kamuflerer effekten av den gode miljøinnsatsen som bonden allerede gjør. Samtidig bidrar de nye miljøkravene til at jordbruket blir enda bedre rustet for en hverdag med våtere og varmere vær. Et av kravene Statsforvalteren nå innfører, er at 60 prosent av foretakets fulldyrkede areal ikke kan høstpløyes. 

Forskrift om nye regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken trer i kraft 1. januar 2023. Her kan du lese mer: Regionale miljøkrav for jordbruket i Oslo og Viken er nå bestemt.  

Kontaktpersoner: Maia Solberg Økland og Heidi Engelhardt-Bergsjø

Inn på tunet-tjenester for personer med demens

Demenspiloten i Inn på tunet-løftet gir konkrete tips som gjør det enklere for kommunene å tilby Inn på tunet-tjenester for hjemmeboende med demens.

Inn på tunet-løftet skal gjøre det enklere for kommuner og andre kjøpere å ta i bruk Inn på tunet-tjenester. I 2021-2022 har det vært fire pilotprosjekter om Inn på tunet-tjenester for ulike brukergrupper, som du kan lese om her.

Inn på tunet for personer med demens på Bredeg gård i Trøgstad, Indre Østfold.
Inn på tunet for personer med demens på Bredeg gård i Trøgstad, Indre Østfold. Foto: Stian Broch

Tilbud som gleder og nytter

På landsbasis er det 30-40 kommuner som har Inn på tunet-tilbud for personer med demens, i tillegg til ordinære dagaktivitetstilbud på sykehjem. Forskningsprosjektet “Demensomsorg på gård” (2016-2020) fant at brukere, pårørende og kommuner hadde stor nytte og glede av Inn på tunet-tilbudene. Se videoer som presenterer resultatene fra forskingsprosjektet.

I Oslo og Viken har Statsforvalteren og Viken fylkeskommune gjennomført pilotprosjektet om Inn på tunet-tjenester for personer med demens, og sett på hvilke utfordringer kommunene møter når de skal kjøpe disse tjenestene.

Prosjektkommunene Fredrikstad, Hemsedal, Modum, Lørenskog og Oslo har ulik størrelse og erfaring med å kjøpe Inn på tunet-tjenester. Her ble det kartlagt utfordringer ved oppstart, kostnader, kvalitet, kriterier og innkjøpskompetanse. I tillegg har det vært prosesser i hver prosjektkommune som har gitt nyttige erfaringer knyttet til:

  • Ettermiddagstilbud og tilbud om overnatting
  • Interkommunalt samarbeid om kjøp av Inn på tunet-tjenester
  • Erfaringer fra to potensielle førstegangskjøpere
  • Erfaringer fra Oslo kommune der innkjøp og bestilling av tjenester skjer på en annen måte enn i mindre kommuner.
Inn på tunet for personer med demens på Aaraas gård i Nittedal.
Inn på tunet for personer med demens på Aaraas gård i Nittedal. Foto: Stian Broch

Forslag til løsninger

  • Kunnskap: Vi ser at kunnskap om Inn på tunet-tjenester for personer med demens, både blant administrasjon og politikere, er viktig når kommunen skal starte et samarbeid med en Inn på tunet-tilbyder. At det er et politisk vedtak om at kommunen trenger og skal ha en slik tjeneste er også viktig. God kunnskap krever god markedsføring.
  • Mal for offentlig anskaffelse: Våre prosjektkommuner så at en mal for offentlig anskaffelse av Inn på tunet-tjenester ville vært en god hjelp i en oppstartfase. I del 2 av Inn på tunet-løftet, etter pilotprosjektene er ferdige, skal det lages en slik mal.
  • Veiledning: Nasjonal håndbok for kommuner og tilbydere om oppstart og drift av Inn på tunet-tjenester for hjemmeboende med demens (2016) må oppdateres med ny kunnskap, krav og satsninger. Etter initiativ og midler fra pilotprosjektet, vil veilederen bli oppdatert første halvår i 2023.
  • Kurs for tilbydere: I tillegg til tiltak mot kommunene så vi også behovet for et tiltak som kunne bidra til at flere gårdbrukere kan bli attraktive samarbeidspartnere for kommunen. Sammen med Aldring og helse har vi fått utviklet et e-læringskurs for tilbydere om demens og demensomsorg på gård, som du finner gratis her.

Kontaktpersoner: Hege Lunde Aae og Anita Panman (landbruksavdelingen), Kristin Ekbråthen (helseavdelingen), Camilla Winterseth (Viken fylkeskommune).

Felles løft for jordhelse og karbonbinding  

Vi opplever en stor interesse i hele landbruket, både i skogbruket og jordbruket, for jordhelse og karbonbinding.

Jordhelse og binding av karbon går som en rød tråd igjennom mange av tilskuddsordningene og innsatsområdene til Statsforvalteren i Oslo og Viken. Her jobber vi i en egen jordgruppe for å knytte fagområdene som berører jordhelse sammen, og vi samarbeider med Viken fylkeskommune om satsingen Jordløftet.

Forskere, rådgiver og bønder på markvandring om jordliv og bygging av humus på Sørli gård i Skjeberg.
Forskere, rådgiver og bønder på markvandring om jordliv og bygging av humus på Sørli gård i Skjeberg. Foto: Ellen Marie Forsberg / SFOV

Det er viktig at tiltakene som gjøres i landbruket bidrar til å styrke både lønnsomheten og miljøet, og at aktørene samarbeider for å få ny kunnskap ut i lønnsom praksis. Det er også målet med Jordløftet.  

Kontaktpersoner: Kari Rime Engmark og Ellen Marie Forsberg

Fagdag om kantsoner og sporløs kjøring

I september møttes offentlig forvaltning, skognæringen og entreprenører for en fagdag om kantsoner og sporløs kjøring.

Praktisk tilnæring

Nedslagsfeltet for dagen var kommunene øst og nord for Oslo, som sammen utgjør en av flere skogregioner innad i Oslo og Viken. Lunner allmenning var vertskap og stod for demonstrasjonsområder til temaet.

Deltakerne fikk en gjennomgang av regelverket for skjøtsel av kantsoner, viktigheten av kantsona og vannkvalitet. Deltakerne fikk også en praktisk gjennomgang av forebyggende tiltak ved hogst og kjøring. Det ble gjennomgått eksempler på barlegging, og bygging av midlertidig bro over vassdrag ved tømmerdrift.

Skogkurs var også til stede, og presenterte sin nye veileder om sporløs kjøring. De kunne informere om at de framover vil tilby et nytt kurs med dette temaet.

Torfinn Kringlebotn fra Skogkurs forteller om viktigheten av den økologiske funksjonen av kantsona.
Torfinn Kringlebotn fra Skogkurs forteller om viktigheten av den økologiske funksjonen av kantsona. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Viktig sak for skogbruket

Hogst og kjøring i skogen får ofte mye oppmerksomhet, og dermed er alle tjent med at skogsdrifter blir gjennomført så skånsomt som mulig. Skognæringen og forvaltningen er opptatt av å øke kunnskapen, og da spesielt for hogst som berørerer kantsoner. Inntrykket er at flere og flere entreprenører er opptatt av å lære mer og øke kunnskapet på området.

– Det er veldig positivt at kommunene tar initiativ til en slik fagdag med dette temaet, sier Solfrid Marthiniussen, som deltok fra Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Midlertidig bro bygges for å ivareta bekken. Byggematerialer er virke og bar fra driften som fjernes etter bruk.
Midlertidig bro bygges for å ivareta bekken. Byggematerialer er virke og bar fra driften som fjernes etter bruk. Foto: Bjørn Kristian Fjærestrand-Børke

– Det offentlige kan sette temaet og regelverket på dagsorden, og legge til rette for erfaringsutveksling. I tillegg finnes det mulighet for bruk av skogfond til bygging av midlertidige bruer i terrenget under skogsdrift, som gjerne kunne vært gjort mer kjent.

Kontaktpersoner: Solfrid Marthiniussen og Jan Egil Nygaard

Samling for skognettverket i Oslo og Viken

Etter flere år med digitale møter var det endelig tid for skognettverket å ha en felles fagsamling igjen.

Sist alle møttes fysisk var i 2019, da det sammenslåtte embetet var nytt. Tre år senere har mye rukket å feste seg av felles tankegang og prioriteringsområder.

Bedre kjent i egne rekker

Skognettverket består av kommunene, fylkeskommunen, kontaktutvalget for skogbruk og de lokale Skogselskapene, i tillegg til Statsforvalteren. I alt var vi i overkant av 40 deltakere samlet.

Nettverkssamlingen gikk til Trøndelag med buss, noe som bevisst ga godt med tid til å bli kjent underveis. Både på vei opp og ned hadde vi interessante fagstopp der bl.a. rekruttering, skogforskning, trebroer, og hogst i bratt terreng var tema.

Et viktig mål for samlingen var å bli bedre kjent med skogseksjonen hos Landbruksdirektoratet.
Et viktig mål for samlingen var å bli bedre kjent med skogseksjonen hos Landbruksdirektoratet. Her fra befaring og diskusjon knyttet til foryngelse og kommunenes oppfølging. Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Inspirert av Trøndelag

Hovedprogrammet hadde vi på en fullspekket dag i Trøndelag, der Statsforvalteren, Landbruksdirektoratet og lokale skogbrukssjefer hadde rigget et flott opplegg for oss. Les mer om dette i Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2022.

Vi har lenge ønsket å høre om hvordan Trøndelag har jobbet målrettet på skogområdet og fått til fellessatsinger og pådriverprosjekter, og det fikk vi en inspirerende smakebit på.

Flere tankeprosesser var allerede satt i gang da bussen gikk sørover igjen, og vi er spent på hva kommunene vil gå i gang med av prosjekt og initiativer. Flere av kommunene samarbeider i skogregioner innenfor fylket, og planleggingen av felles aktiviteter er i gang flere steder. Skogselskapene i fylket er også på tilbudssiden, og tilbyr praktisk støtte til kommunene i dette.

God mat skaper nettverk!
God mat skaper nettverk! Foto: Statsforvalteren i Oslo og Viken

Hva skjer etter Viken?

Vi hos Statsforvalteren kommer til å ta med inspirasjonen sammen med resten av kontaktutvalget, og ønsker særlig å prioritere aktiviteter for skogkultur framover.

Hva som skjer videre med skognettverket med ny fylkesstruktur de kommende årene, er det foreløpig ikke tatt stilling til. Men fra vårt ståsted virker det sannsynlig at arbeidet i de lokale skogregionene fortsetter, kanskje med noen mindre geografiske justeringer.

Samarbeid mellom kommuner om felles oppgaver og utfordringer vil være like aktuelt i tiden framover, som det har vært i tiden med et felles Viken fylke.

Kontaktpersoner: Elisabeth Schmidt og Helge Nordby