Fylkesnytt fra Østfold 3/2017

Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om dreneringsaktiviteten i Østfold.

Økt interesse for drenering i Østfold

I 2017 har dreneringsaktiviteten i Østfold vært over tre ganger så stor som i 2016. 

I jordbruksoppgjøret 2017 ble det bestemt å doble satsen for tilskudd til drenering. Fra 1. juli ble tilskuddssatsene på drenering satt til 2000,- kr/dekar. Fylkesmannen i Østfold ser en økende interesse for drenering etter at tilskuddssatsene ble satt opp. Så langt i 2017  har Østfold-kommunene behandlet 183 søknader og innvilget dreneringssøknader for ca. 14 millioner kroner. Det betyr at det planlegges å drenere nær 8800 dekar i Østfold.  Til sammenligning søkte 82 Østfold-bønder i 2016 om  tilskudd til å drenere 2400 dekar. Kommunene innvilget dreneringssøknader for ca. 2,4 millioner kroner i 2016. 

Drenering grøfting.
Drenering grøfting. Foto: Svein Skøien

Fylkesmannen i Østfold  ser svært positivt på utviklingen og er godt fornøyd med den økte dreneringsaktiviteten i fylket.  Dreneringsbehovet i Østfold er fortsatt stort og Fylkesmannen oppfordrer næringen til å tenke langsiktig og presiserer at det er viktig å drenere nå som tilskuddet er her.  Tilskudd til drenering videreføres også i 2018. 

Østfold er et stort kornfylket og god drenering er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i årene som kommer. Det er også viktig å tilpasse jordbruket til et endret klima med mer nedbør. God drenering reduserer faren for erosjon fra jordbruksarealer og bidrar på den måten til god vannkvalitet og et godt vannmiljø. Godt drenert jord slipper dessuten ut mindre lystgass enn vannmettet jord. 

Energieffektive løsninger i landbruket

Fylkesmannen i Østfold, i tett samarbeid med Østfold Fylkeskommune, deltar i et interregionalt prosjekt som heter COBEN. Målet er å ta i bruk og mobilisere til økt bruk av lokal småskala energiproduksjon og redusere bruken av fossil energi i landbruket.  Prosjektet skal også stimulere og motivere til økt samarbeid rundt fornybare energiløsninger i landbruket. 

Solceller på låvetak.
Solceller på låvetak. Foto: Coben

Det er blitt arrangert flere samlinger for bønder i fylket og det er bra interesse for arrangementene. Kunnskapsbehovet er stort og vi opplever stor interesse for temaer som solenergi, jordvarme, vind og bioenergi.   Det er helt tydelig at det er nysgjerrighet blant bønder i Østfold og et ønske om å ligge i forkant, både når det gjelder å fase ut fossil oppvarming – men også å ruste seg bedre mot endrede tariffer og prising fra nett- og strømleverandørene. 

Krasjkurs i jordvern for politikere

Som en oppfølging av den nasjonale jordvernstrategien tilbyr Fylkesmannens landbruksavdeling et «krasjkurs» i jordvern for kommunepolitikere. Kurset skal bevisstgjøre kommunepolitikerne i deres ansvar for jordvern og plan- og bygningsloven som virkemiddel.

I kommunenes arbeid med arealplaner, er det en forutsetning at lokalpolitikerne er kjent med og respekterer gjeldende nasjonal arealpolitikk. Det er viktig at nasjonal politikk er forankret hos kommunepolitikere og kommunenes administrative ledelse. I den nasjonale jordvernstrategien (2014-2015) har Fylkesmennene fått et særskilt ansvar for å formidle nasjonal politikk til kommunene. Kurset er en del av dette arbeidet.

Kart - flyfoto.
Kart - flyfoto. Foto: Fylkesmannen i Østfold

Sentralt i kurset er jordvern i et globalt, nasjonalt og lokalt perspektiv. En viss grad av skreddersøm med lokale eksempler har blitt særlig godt mottatt av de besøkte kommunene. Fylkesmannen i Østfold har mål om å kurse kommunepolitikerne i alle kommunene i fylket i løpet av vårsemesteret 2018. 

Jordvern var også på agendaen på Fylkesmannens årlige samling for ordførere og rådmenn. NIBIOs Arne Bardalen holdt et innlegg som engasjerte og gjorde inntrykk på deltakerne. 

Østfold har passert 2 millioner utsatte granplanter i 2017!

I Østfold har skogplantingen økt gradvis siden bunnåret 2002. For første gang på 27 år vi passert 2 millioner planter.

Per 8. desember er det registrert satt ut 2 027 654 planter. Dette antallet vil øke ytterligere noe innen nyttår. 

Planting - skogkultur - fra film om Østfoldlandbruket.
Planting - skogkultur - fra film om Østfoldlandbruket. Foto: Fylkesmannen i Østfold

Det har vært hogd godt over gjennomsnittlig med grantømmer de siste årene på grunn av brukbare tømmerpriser. Dette gjør naturlig nok at det også er tilsvarende store hogstflater som skal forynges i form av planting eller naturlig foryngelse (frøtrær). 

I Norge er det lovhjemlet en plikt til å forynge etter hogst. For granskog på middels og god bonitet er planting den sikreste og som regel beste måten å sikre en god framtidsskog. Det har vært et særskilt fokus på foryngelsesplikten av granskogene i den offentlige skogforvaltningen siden 2011. Det ble også i fjor innført nye nasjonale tilskudd til tettere skogplanting og suppleringsplanting. Skognæringen har også økt fokuset på dette området de senere årene. 

Planting - skogkultur - fra filmen om Østfoldlandbruket.
Planting - skogkultur - fra filmen om Østfoldlandbruket. Foto: Fylkesmannen i Østfold

Kamp mot hønsehirse

Hønsehirse er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Nå har mange aktører gått sammen i et større prosjekt for å bekjempe hønsehirse i korn-, potet- og grønnsaksproduksjon.

Hønsehirse.
Hønsehirse. Foto: Erling Fløistad/Nibio

Hønsehirse har spredt seg fra området rundt Oslofjorden og  er nå etablert fra Rogaland og Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap i Østfold og Vestfold. Uten mottiltak blir avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker mye høyere enn i korn. Lokale rådgivere og bønder har lenge uttrykt bekymring for hvordan man skal bekjempe ugraset. 

Hønsehirse er en potensiell klimavinner som med stor tilpasningsevne og høy variabilitet og aggressivitet kan forårsake store avlingstap. Ensidig fokus på sprøyting er ikke tilstrekkelig for å bekjempe hønsehirse. Studier viser at det er nødvendig med bred tilnærming for å finne en endelig løsning. 

Det er NIBIO som drifter prosjektet i tett samarbeid med NMBU og Norsk landbruksrådgiving. I tillegg til støtte fra forskningsmidlene for jordbruk og matindustri er prosjektet støttet av Fylkesmennene rundt Oslofjorden og flere private partnere.

Etterspørsel etter SMIL-midler

Høsten 2017 fikk Østfold en tilleggsbevilgning på 4,5 millioner kroner, øremerket hydrotekniske tiltak innen SMIL-ordningen. Dette bidro til økt bevegelse i midlene. 

I 2017 ble det gitt 237 tilsagn om SMIL-midler på til sammen ca. 12,8 millioner kroner. Av disse var 171 til hydrotekniske tiltak og 66 til spesielle tiltak i kulturlandskapet. Til sammenlikning ble det innvilget tilskudd i 186 SMIL-saker i 2016. Flere landbrukskontor varsler økt pågang på hydrotekniske tiltak i 2018. 

Til toppen