Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om ”Økonomiforum” i landbruket i Sør-Trøndelag.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant med artikkel om ”Økonomiforum” i landbruket i Sør-Trøndelag.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

"Økonomiforum" i landbruket i Sør-Trøndelag

Driftsplanlegging i landbruket var tema da nærmere 40 fagfolk satte hverandre i stevne i Statens Hus 07.12.2011, etter initiativ fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avd. for landbruk og bygdeutvikling.

Innledere fra ulike fagmiljø belyste temaet og innledet til debatt. Møtet resulterte i stor interesse for videre samarbeid og ”Økonomiforum” i landbruket i Sør-Trøndelag er en realitet.

Både landbruksdirektør Tore Bjørkli og leder for Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag Vigdis Harsvik understreket betydningen av temaet i sine velkomsthilsener. Leder for Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo mente at vi vil få ei tydeligere todeling fremover, med ei gruppe proffbønder som vil stille større krav til faglig innhold i rådgivningen og ei gruppe deltidsbønder som vil etterspørre mer rådgivning fremover.

Møtet fortsatte ved at Innovasjon Norge v. Morten Overrein Raade orienterte om Innovasjon Norge sine krav til driftsplaner i finansieringssøknader.  Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag v. Siri Langmo og TINE Rådgivning v. fagsjef Åsa Rejkestam og Bernt Fløttum orienterte om sine respektive tilbud. Avslutningsvis gjennomgikk Melhus Regnskap AS v. Jostein Vasseljen fallgruver i driftsplanlegginga. 

Driftsplanlegging vil fortsatt bli viktig for gårdbrukerne fremover. Både private og offentlige finansinstitusjoner forutsetter utarbeiding av driftsplaner ved søknader om finansiering. Både selve produktet og ikke minst prosessen frem mot ferdig plan blir derfor viktig for å sikre best mulige utbyggingsprosjekt i landbruket.

Driftsplanlegging innebærer sammenstilling av informasjon fra en rekke ulike fagområder – husdyrproduksjon, planteproduksjon, mekaniseringsøkonomi, bygningsplanlegging, regnskap og finansiering. I tillegg innebærer driftsplanlegging veivalg for fremtida, med betydning for hele brukerfamilien.

Evne og vilje til samarbeid mellom de ulike fagmiljøene for å få utnyttet spisskompetanse der den finnes, ble spesielt trukket frem som et viktig suksesskriterium fremover.

Målet er at 

  • Alle aktive gårdbrukere skal oppleve at de har et team med gode rådgivere rundt seg, både i forbindelse med større utbyggingsprosjekt og i daglig drift.
  • Alle bruksutbygginger gjennomføres av en gårdbrukerfamilie som er samstemt og godt motivert for et prosjekt som er realistisk, godt forberedt og planlagt både faglig, teknisk og økonomisk samtidig som all vesentlig risiko er avdekket og minimert.
  • Rådgivningstjenesten i Sør-Trøndelag samordnes slik det blir hovedregel at komplekse rådgivningsoppgaver løses av rådgivningsteam i fellesskap.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avd. for landbruk og bygdeutvikling vil invitere representanter fra de ulike fagmiljøene til ei arbeidsgruppe som kan iverksette tiltak i ”Økonomiforum” fremover.

Kontaktperson: Torill Mevik, tme@fmst.no.
 

Revidering av regionalt miljøprogram

I Sør-Trøndelag står vi nå, i likhet med de andre fylkene, foran oppgaven med å revidere regionalt miljøprogram.

En kort oppsummering av RMP’s historie i vårt fylke: Mange målrettede tilskuddsordninger innført. Ca. 70 prosent av midlene går til kulturlandskapstiltak og ca. 30 % til forurensningstiltak. Det har vært en økning i antall søknader, men ikke tilsvarende økning i tildelte midler. Dette har medført at de fleste tilskuddssatser er redusert over tid.

I løpet av våren planlegger vi å ha regionale samlinger for kommuner, faglag og landbruksrådgiving lokalt der vi ønsker å få innspill til fremtidens miljøprogram. Det samme vil også være tema for ressursgruppe miljø og regionalt landbruksforum.

Landbruksmeldinga gir signaler om at klimagassutslipp vil bli en del av formålet med RMP. Videre ser vi behov å styrke fokuset på forurensning da klimaendringer med økt nedbør og mildere vintre bidrar til økt avrenning. Samtidig medfører EU’s vannrammedirektiv krav om redusert avrenning til sårbare vassdrag. Forutsigbarhet er viktig for landbruket. Likevel ser vi, av utviklingen beskrevet over, at vi antakelig blir nødt til å endre prioriteringene i programmet. 

I følge fullmaktsbrevet fra SLF vil det bli en menyliste og samordning av like ordninger på tvers av fylkene. Det blir nok bra.

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, lms@fmst.no, tlf: 73 19 92 87.
 

Nytt prosjekt om bruk av ledige landbruksbygninger

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har, sammen med Tydal kommune, valgt å jobbe videre med ny bruk av ledige landbruksbygninger gjennom et nytt prosjekt – ombygging fra melk til sau.

I denne satsinga er Tydal er plukket ut som prosjektkommune. Det skal særlig være fokus på prosess i næringa fram mot det å ta et valg om fremtida, også med tanke på ny bruk av eventuelle ledige landbruksbygninger på gårdene. Det vi spesielt ser for oss er ombygging til fortsatt drift med husdyr, med vekt på ombygging fra melk til sau. Sør-Trøndelag er et sterkt husdyrfylke og det er noe vi gjerne vil være fremover også. Framtidas bruk av eksisterende landbruksbygg vil være avgjørende for at vi greier dette.

Tydal er valgt som prosjektkommune blant annet fordi landbruksnæringa og kommunen allerede er i gang med et mobiliserings- og rekrutteringsprosjekt (Framtidslandbruket i Tydal), som sammen med dette prosjektet vil kunne gi flere synergieffekter. Politikerne i Tydal har fremmet følgende resultatmål: «like mange vinterfôra sau som innbyggere i Tydal». Prosjektet om ledige landbruksbygninger vil bidra til at Tydal når dette målet.

Aktiviteter i prosjektet vil blant annet være møter, samlinger og studietur, samt konkret faglig bistand knyttet til ombygging av bygninger til ny bruk. Det vil også være viktig å formidle mulighetene som ligger i gamle landbruksbygg. De konkrete resultatene av prosjektet blir viktig for å motivere og inspirere flere til å tenke ny bruk av gamle landbruksbygg. Fotodokumentasjon og innsamling av gode historier kan være eksempler på dette. Dette er dessuten et materiale som kan brukes og gi ringvirkninger også utenfor pilotkommunen.

Kontaktperson: Laila Marie Sorte, lms@fmst.no, tlf: 73 19 92 87.
 

Skjøtselsplan for kystlandskapet på Tarva er nå klar

Kystlandskapet på Tarva fikk status som utvalgte kulturlandskap i 2010. For å få på plass en forvaltningsplan for området har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gitt Bioforsk i oppdrag å kartlegge kulturlandskapsverdiene på Tarva, og utarbeide råd om skjøtsel av dem.

Mange av krigsminnene på Tarva er i bruk som husdyrrom og ly for sau og storfe. Dyrene holder områdene åpne og gjør kulturminnene tilgjengelige for interesserte.

Mange av krigsminnene på Tarva er i bruk som husdyrrom og ly for sau og storfe. Dyrene holder områdene åpne og gjør kulturminnene tilgjengelige for interesserte. (Foto: Eva Dybwad Alstad)

Fagrapporten ble ferdigstilt rett før jul i 2011, og vil forhåpentligvis bli en god pekepinn på veien videre for Tarva. Norge har ei lang kyststripe, vi håper fagrapporten også kan gi nyttige innspill til målrettet arbeid med kulturlandskap i andre områder langs norskekysten.   

Tarva består av mer enn 300 øyer og holmer og ligger i havgapet rett utenfor Trondheimsfjorden. Viktige verdier i landskapet er rundt 14 000 daa kystlynghei, en naturtype som i dag er i sterk tilbakegang nasjonalt og internasjonalt. Kulturhistorisk er Tarva preget av krigsminner fra 2. verdenskrig. Det finnes bygninger, bunkerser og kanonstillinger som forteller om stor aktivitet i relativt nær fortid. Også når det gjelder arkeologiske kulturminner er området verdifullt.

Landskapet på Tarva holdes i hevd
Landskapet på Tarva holdes i hevd ved tre aktive husdyrbrukere gjennom beiting, lyngbrenning og annen skjøtsel på Husøya og Været, slik det er gjort her kontinuerlig gjennom mange generasjoner. Grunnlaget for å ivareta verdiene i landskapet på disse to øyene er derfor per i dag godt ivaretatt.  

Husøya og Været på Tarva er også svært artsrike. Trefingerurt, hjertegras, bittersøte, sylarve, bleiksøte, tiggersoleie, skruehavgras og kystbergknapp er regionalt sjeldne arter som er registrert på disse øyene. På Tarva, som i mange andre kyststrøk, er innplantet sitkagran i full spredning og truer nå med å ødelegge kystlyngheia. Hvordan vi møter denne trusselen gjennom aktive tiltak og fortsatt husdyrdrift er sentralt i fagrapporten fra Bioforsk.

Krigsminnene på Tarva er viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng, og har i dag også en verdi i husdyrbruket på Tarva ved at enkelte av installasjonene tjener som lager for fòr eller ly for husdyr på beite. Skjøtselplan for krigsminner på Tarva og arkeologisk rapport er utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Disse vil bli gjort tilgjengelig på Fylkesmannens hjemmesider. Fortsatt beiting og skjøtsel i forbindelse med husdyrdrift er viktige tiltaket for å sikre at krigsminner og arkeologiske kulturminner på Tarva ikke går tapt.

Kontaktperson: Eva Dybwad Alstad, eal@fmst.no, tlf: 73 19 92 75.
 

Matproduksjon og samferdselprosjekter

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har satt fokus på verdien av matproduksjon på dyrka mark som berøres av samferdselsprosjekter. 

Det er satt et kritisk søkelys på metodikken som Statens vegvesen bruker for å utrede samfunnsøkonomisk nytte i vegprosjekter.

Den sterke statlige presiseringen av jordvernpolitikken må etter Fylkesmannens oppfatning tilsi at dyrka jord tas med i beregningene som en positiv samfunnsøkonomisk nytte.

Kontaktperson: Oddgeir Myklebust, omy@fmst.no, 73 19 92 76.
 

Prosjekt fornybar energi i gang under Skjetlein grønt kompetansesenter

Martin Solli er nå på plass som prosjektleder for fornybar energi . Hans overordna mål er blant annet å utvikle innholdet i Skjetlein grønt kompetansesenter innenfor fornybar energi, slik at senteret kan bidra til en sunn og lønnsom utvikling av fornybar energi

Skjetlein grønt kompetansesenter logo

med vekt på lokale ressurser.

Viktige mål i prosjektet:

  • Utvikle tilbud av kunnskap til potensielle energiprodusenter slik at de får den nødvendige kompetanse for beslutninger
  • Utvikle tilbud av kunnskap til kommunene som grunnlag for valg av bioenergi som energiløsning
  • Bidra til at SGK kan ivareta en rolle som uavhengig og ikke kommersiell aktør, i forhold til rådgivning og kvalitetssikring i arbeidet med bioenergi. Herunder videreføre planene for å etablere et bredt spekter av demonstrasjonsanlegg på Skjetlein som verktøy for kunnskapsutvikling og formidling.
  • Utvikle en arena for kontakt og samarbeid mellom ulike aktører, eks. kunde/varmeprodusent, offentlige aktører/forskning/næring, næring/ FoU, næring/Skjetlein vgs.

Skjetlein grønt kompetansesenter ble vedtatt av Fylkestinget 22. juni 2010 med en  kostnadsramme på 40 millioner kroner. Senteret kom i drift fra 1/1-2012, men flytter inn i nyrehabilitert ”Gammelfjøs” fra 1. januar 2013. Den videregående skolen på Skjetlein rehabiliteres for 120 millioner.

Dette representerer en solid satsing på sør-trøndersk landbruk fra fylkespolitikerne.

Det er vedtatt at SGK i første omgang skal ha et særlig fokus på fem områder:

  • Samlokalisering og samhandling
  • Fornybar energi
  • Tjenesteproduksjon med særlig fokus på Inn på tunet (IPT)
  • Økologisk landbruk
  • Lokal mat

Kontaktperson: Tor Morten Solem, tms@fmst.no, tlf: 73 19 92 83/90 74 47 18.
 

Delingsforbudet i jordloven § 12 - etablert praktisering av bestemmelsen og signalene i ny landbruksmelding

Fylkesmannen opplever at kommunene har økt oppmerksomhet rundt bruken av delingsforbudet i jordloven § 12. Dette skyldes bl.a. de signaler som er gitt i Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken, Meld. St. 9(2011-2012), om eiendoms- og bosettingspolitikken.

Som statlig klageinstans må Fylkesmannen balansere mellom de nasjonale hensyn og kommunens ønske om å utnytte handlingsrommet til fordel for lokale utfordringer som bl.a. bosetting. Det skal være en viss terskel for å overprøve et kommunalt vedtak, samtidig som bestemmelsen rommer nasjonale hensyn som av og til må gis forrang. 

Jordloven oppstiller et forbud mot deling av landbrukseiendom i § 12. Hensikten med regelen er å sikre og samle ressursene på en landbrukseiendom for nåværende og framtidige eiere. Til tross for forbudet, kan det gis samtykke til deling etter nærmere bestemte vilkår. Disse vilkårene er svært skjønnsmessig utformet, noe som kan oppleves som lite ”brukervennlig” når innholdet i regelen skal tolkes og anvendes i en konkret sak.  Men det gir også landbruksmyndighetene et handlingsrom i forhold til utfordringene i den enkelte kommune, og en fleksibilitet i forhold til den til enhver tid gjeldende eiendoms- og bosettingspolitikk.

Det er kommunen som har vedtaksmyndighet, mens Fylkesmannen er klageinstans. Fylkesmannen skal som statlig aktør ha en viss terskel for å overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Av og til vil det være uenighet mellom kommune og Fylkesmann i forhold til hvilke hensyn som skal veie tyngst. Kommunens ønske om å fradele boligtomter for å ivareta bosettingshensynet, kan kollidere med de nasjonale hensynene som tilsier at jordbruksarealene skal forbeholdes rasjonell jordbruksdrift.
Hvor mye areal skal tillates fradelt sammen med tunbebyggelsen?

I Sør-Trøndelag er en av de mest aktuelle problemstillingene hvor mye areal som skal tillates fradelt sammen med tunbebyggelsen, når resteiendommen selges som tilleggsareal. Tidligere var det fast praksis å kun tillate ei naturlig tomt rundt bebyggelsen ved slik fradeling. I landbruksmeldingen gis det uttrykk for at det bør gjøres enklere å la søker få beholde en del av arealene på eiendommen sammen med et fradelt tun – dersom det arronderingsmessig ligger til rette for dette.

Vi har sett flere eksempler på at eier blir sittende igjen med et romslig areal rundt tunet i forbindelse med at resten av eiendommen selges som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes gjerne med at man på denne måten skaper attraktive boplasser for de som ønsker å bo landlig og utenfor et boligfelt. I de aller fleste tilfellene har Fylkesmannen ingen innvendinger til disse sakene. Dette fordi vi ser at det ligger til rette for slik deling fra et arronderingsmessig synspunkt, samtidig som at vi har forståelse for kommunens ønske om å ivareta bosettingshensynet på denne måten. I tillegg er det også et nasjonalt mål å ta i bruk det bosettingspotensialet som landbrukseiendommene representerer.

Bestemmelsene i jordloven § 12 overlater et visst handlingsrom for forvaltningen, og Fylkesmannen har forståelse for at enkelte kommuner ønsker å ta i bruk virkemidlene for å sikre bosettingen i enkelte områder. Dette handlingsrommet er imidlertid ikke ubegrenset, bl.a. setter nasjonale mål om jordvern og en tjenlig bruksstruktur rammer for hvordan skjønnsutøvelsen skal være. Etter vår vurdering vil det for eksempel ikke være innenfor jordlovens rammer å gi tillatelse til fradeling av jordbruksarealer sammen med tunbebyggelse hvor dette jordbruksarealet er en del av et sammenhengende jordbruksareal som er i drift.

 I et slikt tilfelle kan det ikke sies å være arronderingsmessige forhold som taler for fradelingen. I tillegg mener vi man generelt er sikret den beste driften av jordbruksarealer over tid ved at disse drives av et jordbruksforetak framfor som del av et fradelt tun.
Ut fra et bygdeutviklingsperspektiv er det svært positivt dersom en ved bruk av de juridiske virkemidlene kan legge til rette for styrking av bosettingen. I tillegg til bruk av de mulighetene som § 12 i jordloven gir, bør kommunene merke seg at en restriktiv holdning når det gjelder søknader om fritak fra boplikt også vil kunne bidra i en slik retning.

Kontaktperson: Trine Gevingås, tge@fmst.no, tlf: 73 19 92 72.