Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 1/2016

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om dialogsamling for reindrifts- og landbruksnæringa på Røros

Dialogsamling reindrift og landbruk i Vauldalen: Vi har felles utfordringer og muligheter  framover 

Positiv utvikling
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerte nylig dialogsamling mellom reindrifts- og landbruksnæringa i Sør-Trøndelag på Vauldalen Fjellhotell utafor Røros. Hedmark bondelag og Hedmark bonde- og småbrukerlag var også invitert dette året. Det er ni år siden samlinga første gang ble arrangert.

Rein i inngjering.
Rørosrein i inngjering. Foto: Camilla Knutsen

Status i næringene, kommunene og planprosessene
Tema for samlinga var utviklingsmuligheter for næringene i utmarka, samt interkommunale prosesser. Dialogsamlinga ble innledet med innlegg fra både reindrifta ved Nils T. Bransfjell, landbruksnæringa ved Erling Aas-Eng og kommunene ved ordfører Ola Øie fra Rennebu kommune.  Alle innlederne så framover og pekte på de felles mulighetene som næringene har.

Yngve Rekdal fra NIBIO pekte på det store potensialet i fjellbeitene. Beitene i Sør-Trøndelag og Hedmark har usedvanlig god kvalitet til å være fjellbeiteområder så langt mot nord. Utfordringen nå er fortsatt å utnytte de arealene som har blitt utforma og skapt gjennom flere generasjoner.

Øystein Ballari fra Fylkesmannen i Troms viste også til hvordan en bygger opp regionale planer i Troms, mens Tor Sæther fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag presenterte status for interkommunale prosesser i Sør-Trøndelag.

Viktig å komme videre
Unni Fjellheim som representerte Gåebrien sijte/Riast – Hylling reinbeitedistrikt på samlinga og uttalte til Nea Radio at det har vært en god utvikling på dialogsamlingene disse ni årene. Dialogen har utviklet seg til det positive. Overfor Nea Radio uttrykker Fjellheim at hun ikke liker ordet konflikt, men mener at både reindriften og landbruket står overfor flere dilemma. For å løse disse dilemma er det viktig å få på plass gode nok rammevilkår. Samtidig innrømmer Fjellheim at det ikke er gjort på noen år å snu en situasjon som har vart i over hundre år.

Både reindrifts- og landbruksnæringene har felles utfordringer i tida framover. En trenger å komme på banen i lag. Dette gjelder særlig beiteproblematikken. Næringene må også få komme fra og vise hva de står både gjennom salg av lokale varer, presentasjon, i skolene og på andre arenaer, sa Unni Fjellheim til Nea Radio. 

Fjellandbrukskonferanse i hundre

Over hundre deltakere møtte da Prosjekt Aktivt Fjellandbruk i Røros, Holtålen og Tydal nylig gjennomførte konferanse på Røros.

Egen merkevare for fjellandbruket
Hovedtemaet var å synliggjøre mulighetene for utvikling innenfor landbruket i kommunene i dette området og skape motivasjon for å ta i bruk disse mulighetene.

Harald Volden fra TINE hadde en av innledningene. Han pekte på at kostnadene i landbruket bør bli så lave som mulig. Kostnadsjakt vil være viktig også for økonomien i fjellandbruket. Vi må utnytte våre nasjonale ressurser bedre, grovfôret er en av disse.

Forsker Harald Voldens innledning i fellessesjonen.
Forsker Harald Voldens fra TINE innledning i fellessesjonen. Foto: Berit Bugten Østbyhaug

Volden mente at det burde være mulig å utvikle en egen merkevære for både kjøtt og melk innen fjellandbruket. Disse produktene må ha en høg grovfôrandel. For at dette skal kunne skje, kreves det en felleskapstanke hvor landbruksnæringa og foredlinga går sammen og meisler ut en strategi.

Publikum i fellessesjonen.
Publikum i fellessesjonen. Foto: Berit Bugten Østbyhaug

Interessante sesjoner
Konferansen hadde parallelle fagsesjoner for både melkeproduksjon, kjøttproduksjon, sau og beitebruk med i alt tretten ulike innslag. Flere av deltakerne mente på at de gjerne skulle ha vært med på alt sammen.

Den halvøkologiske sauebonden Odin Jensenius, alias Klaus Sonstad, inntok også konferansen med egne løsninger. Disse skapte muntrasjon i forsamlingen. Nea Radio gjorde opptak, her et redigert innslag.

Lokalt prosjekt
Prosjekt Aktivt Fjelllandbruk i Røros, Holtålen og Tydal er en del av den store nasjonale satsinga på fjellandbruket. Hovedintensjonen med fjellandbruksatsingen er å få fram konkrete resultater i form av økt verdiskaping og næringsaktivitet. Berit Bugten Østbyhaug ved landbruksforvaltningen i Tydal sier at hun tror at konferansen bidrar til å nå dette målet. Hun nevner også at det har vært viktig med et bredt samarbeid med lokal bank, regnskapskontor, landbruksnæring, landbruksrådgivingen og fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Hedmark for å få til denne konferansen. 

NIBIOs Yngve Rekdal viser til utmarksarealenes ulike egenskaper og evner som beite for husdyr. Store områder i denne fjellregionen har vegetasjonstyper av så god kvalitet at det er betydelige muligheter for å kunne oppnå gode resultater på utmarksbeite.
NIBIOs Yngve Rekdal viser til utmarksarealenes ulike egenskaper og evner som beite for husdyr. Store områder i denne fjellregionen har vegetasjonstyper av så god kvalitet at det er betydelige muligheter for å kunne oppnå gode resultater på utmarksbeite. Foto: Berit Bugten Østbyhaug

Nytt nettkurs: Skogmentor

Gjennom samarbeid mellom det lokale skogbruket i Orkdal og Meldal, Lensa pådriver og Skogkurs er det utvikla et nytt nettkurs: Skogmentor 

Kurset gir støtte og basiskunnskap til lokale ressurspersoner som skal «ta imot» og introdusere nye skogeiere i lokalt skogbruksmiljø. Målet er å øke deres interesse for å drive et aktivt skogbruk. 

Kurset er skreddersydd for lokale skogeierlag, som ønsker å møte nye skogeiere på en aktiv og inkluderende måte. Nettkurset «skogmentor» er lagt ut på nettsiden til Skogkurs og er tilgjengelig for alle.   

Ressursgruppene i Orkdal og Meldal har sammen med Skogkurs utarbeidet informasjonsmateriell og rutiner for møte med de ferskeste og minst aktive skogeierne i kommunene. Det skal gjennomføres piloter i disse kommunene i første kvartal 2016. Videre er det ambisjoner om at dette legges inn som fast årlig rutine i alle kommuner i dette området, og med læring til andre nettverk i Lensa. 

Prosjekt Lensa 2013-15 er et interkommunalt samarbeid for skogeierveiledning og kompetanseløft i skogbruket har som målsetting å etablere en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning. 

Det har vært særlig viktig å utvikle samarbeidsrelasjonene med Skogkurs gjennom metodeutvikling.  

Skogmentor.
Skogmentor. Foto: Øystein Syversen/Skogkurs

Regional skogforvaltning i Nord- og Sør-Trøndelag møter svenskene

Etablering og tilrettelegging av data over skogressurser og miljø for forvaltning og skogeiere var i fokus.

Medarbeidere med skog som ansvarsområde hos Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag gjennomførte nylig to dagers fagtur til Jämtland.  Ønsket er både å utvikle det skogfaglige samarbeidet mellom trøndelagsfylkene, å se på potensialet før økt samarbeid med skogstyrelsen i Sverige.

Hos skogsstyrelsen fikk vi innblikk i deres forvaltningsoppgaver og ikke minst en grundig innføring i hvordan data over skogressurser og miljø, var etablert og tilrettelagt for forvaltning og skogeiere.

Felles problemstilinger og utfordringer
Det ble synliggjort flere problemstillinger som har potensial for økt samhandling også over kjølen. Det er viktig at eventuelle prosjekt representerer læring begge veier. Så får vi se om dette gir grunnlag for nærmere prosjektsamarbeid, eks. gjennom Interreg.

Dag to ble viet til møte mellom Nord- og Sør-Trøndelag hvor felles problemstillinger og ytterligere samhandling sto i fokus.

Forbedra skogressursoversikter og utvikling av dataverktøy som tar i bruk dagens datasett på en mer effektiv  måte, ser Trøndelagsfylkene på som et viktig samarbeidsområde å ta tak i framover.

Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag ønsker også aktivt å ta tak i utfordringer innenfor driftsteknikken som følge av klimaendringene. Dette må skje i nært samspill med hele det utøvende skogbruk.