Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag 2/2015

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om konferansen Økologisk 3.0 – innovasjon og samfunnsutvikling som holdes på Røros 11. – 13. november.

Økologisk 3.0 – innovasjon og samfunnsutvikling
Konferanse på Røros 11. – 13. november 

Konferansen vil være innovativ og nytenkende der lokal mat og mattradisjoner er ramme for gode innspill. Målet er å øke forståelsen og kunnskapen om økologiske prinsipper i samfunnsutviklingen. 

Konferansen ønsker å bidra til at forskning og utvikling innen økologisk mat og landbruk blir utvidet og forbedret. Konferansen vil være en møteplass for å få inspirasjon og ny kunnskap.  

Røroskyr på beite.
Røroskyr på beite. Foto: Johan Sandberg

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er medarrangør av konferansen Økologisk 3.0 på Røros Hotell fra 11. til 13. november. Stedsvalget er naturlig da Rørosregionen har lyktes med å lage produkter som etterspørres i hele landet og som alle er bygd på lokale ressurser. 

Skjetlein grønt kompetansesenter har program for konferansen og tar også i mot påmeldinger.

Påmeldingsfrist er 20. oktober.

Kontaktperson: Ivar Stokkan, tlf.. 73 19 92 18, epost: ivar.stokkan@fylkesmannen.no 

Trondheim - den grønne matbyen? 

Stadig flere engasjerer seg i urbant landbruk. Det dyrkes grønnsaker og urter i pallekarmer, det etableres felleshager, studenter vil dyrke sine egne grønnsaker og det er ventelister på andelslandbruk. 

Trondheim kommune hadde i 2015 en egen tilskuddsordning for urban dyrking. Kommunen har følgende formål med ordningen «Trondheim kommune ønsker å legge til rette for å dyrke mat i byen. Matdyrking i byen er ikke bare positivt for klima og miljø, men kan også øke enkeltpersoners livskvalitet og være en kilde til samhold i lokalsamfunnet».

Mat produseres på Bakklandet i Trondheim. Kneiken felleshage presenterte seg på seminar om urbant landbruk.
Mat produseres på Bakklandet i Trondheim. Kneiken felleshage presenterte seg på seminar om urbant landbruk. Foto: Siri Gellein

Folk vil dyrke sine egne grønnsaker og ha kjennskap til hvor maten kommer fra. Dette kom også fram på et seminar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerte sammen med NTNU, Skjetlein Grønt Kompetansesenter og Sør-Trøndelag Bondelag onsdag 30. september. 40 entusiastiske personer hadde funnet veien til Mathallen i Trondheim for å dele erfaringer og hente kunnskap.  2015 er matjordas år og matjorda er grunnlaget for all dyrking om det er grønnsaker i pallekarmer eller 100 dekar gulrøtter på Ørland.  Seminaret ble derfor åpnet med et foredrag om nettopp matjord. Fylkesagronom Øystein Haugerud hos Fylkesmannen i Buskerud ga oss en innføring i dette temaet. Deretter var det innledninger både om en felleshage, en studenthage og om andelslandbruk. Seminaret ble avsluttet med paneldebatt med følgende problemstilling «Urban dyrking - en ny grønn revolusjon?»  En spennende debatt som ga oss perspektiver både fra reiselivsnæringen, landbruket, dagligvarehandelen, Trondheim kommune m.fl. 

I Sør-Trøndelag er det etablert en referansegruppe for Urbant Landbruk. Målet er å samle alle gode krefter for et felles løft på dette området. Vi må ha flere andelslandbruk, bidra til kompetanse til de som vil dyrke og sette satsingen inn i en bredere sammenheng. For oss er ikke urbant landbruk en parallell til bynært landbruk, men en «samarbeidspartner». 

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf. 481 26 713, e-post: kari.froseth@fylkesmannen.no

Kampfly i matfatet – rådgivningspakker for gårdbrukere 

En mulighetsstudie utarbeidet av NILF (nå NIBIO) og Bygdeforskning på oppdrag fra landbruksprosjektet i Ørland og Bjugn fastslår at gårdbrukere må ha individuell rådgivning. 

Kommunene Ørland og Bjugn fikk i 2013 skjønnsmidler fra Fylkesmannen og KMD får styrke arbeidet med forvalting og utvikling som følge av etableringen av Ørland Hovedflystasjon. Landbruk er et prioritert område og det ble i den forbindelse etablert et landbruksprosjekt. 

Gårdbrukere og rådgivere fra Ørland og Bjugn på studietur til Meldal våren 2015.
Gårdbrukere og rådgivere fra Ørland og Bjugn på studietur til Meldal våren 2015. Foto: Ketil Kvam

I forbindelse med dette arbeidet har NILF og Bygdeforskning utarbeidet en mulighetsstudie. Studien fastslår at det er store utviklingsmuligheter i landbruket i dette området, men at usikkerheten må reduseres og beslutningstakere må utrustes. I etterkant er det satt av midler individuell rådgivning for gårdbrukere i rød sone. Gårdbrukere kan søke om inntil kr 20 000 i støtte til rådgiving. De kan selv velge hvilke rådgivere de vil benytte.   Dette kan være regnskapskontor, Tine, Nortura, Norsk landbruksrådgivning m.fl. Målet er at gårdbrukere skal se hvilke veivalg de har for framtiden. 

Etablering av Ørland Hovedflystasjon har store konsekvenser for landbruket i en av Trøndelags viktigste landbrukskommuner. Hele 30% av melkeproduksjonen i Ørland kommune finner vi i de områdene med høyest støyverdier. En endring i strukturen i dette området vil påvirke produksjonsmiljøet i hele regionen. 

Det er usikkert om det kan drives melkeproduksjon i disse områdene framover og om gårdbrukere kan fortsette å bo på gårdene.  Gårdsrådene skal være med å se på ulike scenarier for gårdbrukeren og styrke beslutningsgrunnlaget framover. 

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf. 481 26 713, e-post: kari.froseth@fylkesmannen.no

Mer agronomkunnskap til gårdbrukere i Ørland og Bjugn 

Høsten 2015 får gårdbrukere og kommende gårdbrukere i Ørland og Bjugn tilbud om desentralisert agronomutdanning.  

Dette er et desentralisert tilbud etter en modell som tidligere er prøvd ut i kommunene Oppdal og Rennebu. Det er 20 deltakere på kurset som startet opp høsten 2015.  Undervisningen vil være basert på kveldsundervisning over tre semestre, totalt ca. 210 timer, i tillegg kommer selvstudium. Høstens kurs arrangeres i samarbeid med Fosen Ressurs, og undervisningen skjer ved Fosen videregående skole i Bjugn og ved Skjetlein grønt kompetansesenter, med videoundervisning mellom Skjetlein og Bjugn. Dette er et tilbud til nye og gamle gårdbrukere som har behov for kunnskapspåfyll om hvordan man best mulig skal drive en gård. 

Framtidige gårdbrukere fra Ørland og Bjugn på skolebenken.
Framtidige gårdbrukere fra Ørland og Bjugn på skolebenken. Foto: Ketil Kvam

I tillegg til samarbeidet med Fosen Ressurs, er også Ørland Sparebank og Bjugn Sparebank partnere i gjennomføringen, sammen med Landbruksprosjektet Ørland og Bjugn. Uten deres finansielle og faglige støtte, ville det blitt vanskelig å få til et så godt og desentralisert tilbud på Fosen sier Øydis Marie Moe ved Skjetlein grønt kompetansesenter. Kurset har også fått innvilget bygdeutviklingsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 

Lærekreftene på kurset er hentet fra rådgiverapparatet på Fosen i tillegg til Skjetlein videregående skole sine faste lærekrefter.   Fordypning på kurset er økonomi og driftsledelse og bakgrunnen for dette er å styrke gårdbrukeren som bedriftsleder.  Det er gledelig at så mange unge har satt seg på skolebenken i tillegg til andre studier og jobb. Dette tyder på at framtidens gårdbrukere i disse kommunene ønsker å inneha den kompetanse man trenger for å drive landbruk framover. 

Kontaktperson: Kari Frøseth, tlf. 481 26 713, e-post: kari.froseth@fylkesmannen.no

Positiv utvikling for jordvernet i Sør-Trøndelag, men vil det vare..?

Sør-Trøndelag har i flere år vært høyt oppe på omdisponeringsstatistikken, med «pallplassering» på landsbasis siden 2008. 

KOSTRA-tallene viser at det i 2014 ble omdisponert knapt 400 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk her i fylket, noe som resulterte i en 6. plass på landsbasis. Som vist nedenfor har Sør-Trøndelag hatt en nedadgående kurve i omdisponeringssammenheng de senere årene. Dette er positivt, og har trolig sammenheng med kommunenes restriktive holdning til omdisponering over en periode tilbake i tid. Er det så grunnlag for å tro at dette vil være en vedvarende trend?

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord eter jodloven og plan- og bygningsloven, etter tid. Omdisponering av dyrka jord, Sør-Trøndelag. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord eter jodloven og plan- og bygningsloven, etter tid. Omdisponering av dyrka jord, Sør-Trøndelag. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Jordbruksareal som avsettes til andre formål i kommuneplanen blir først rapportert omdisponert det året tilhørende reguleringsplaner vedtas. De siste årene har det blitt avsatt relativt mye jordbruksareal til utbyggingsformål i kommuneplansammenheng, bl.a. med kommuneplanen for Trondheim. Dette vil være den enkeltplanen som får størst konsekvenser for jordressursene i fylket, med over 1 800 dekar dyrka mark avsatt til utbygging, hovedsakelig boliger. Planen ble sluttbehandlet i departementet i desember 2013. Reguleringsarbeidet for flere av de store utbyggingsområdene er i gang med forventet planvedtak neste år. 

Det er også mye annen aktivitet i fylket som får følger for jordvernet, særlig i samferdselssammenheng. Ett eksempel er nylig vedtatt reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon, med omdisponering av over 600 dekar dyrka mark. For 2015-statistikken vil dette planvedtaket alene utgjøre mer omdisponering enn summen av alle fylkets planer for 2014. Videre arbeides det med reguleringsplaner for ny E6 både sør- og østover fra Trondheim. I retning Stjørdal planlegges det også dobbeltspor for jernbanen. I tillegg skal det plasseres en ny godsterminal i regionen. Totalt vil disse infrastrukturtiltakene medføre svært store beslag av jordbruksareal.  

På bakgrunn av dette er det lite som tyder på at Sør-Trøndelags nedadgående trend vil fortsette de nærmeste årene. Viktigheten av jordvern må derfor fortsatt fremheves både i små og store saker. Resultatet av beslutningene som tas på overordnet nivå nå vil gjenspeiles i statistikken i flere år framover. Konsekvensene av at arealressursen forsvinner er store. Grunnlaget for fremtidige generasjoners matproduksjon må ivaretas.  

Kontakt: Margrethe Halsan 73 19 92 73, e-post: margrethe.halsan@fylkesmanen.no

Sommerarrangementer i utvalgte kulturlandskap

I begge de to utvalgte kulturlandskapene i Sør-Trøndelag, seterdalene i Budalen og Tarva, var det arrangementer i sommer. 

Blåola er et slåtteområde som ligger i en av seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal kommune. Området er på omtrent 800 dekar og har siden 1700-tallet blitt slått. Slåtten opphørte på 1950-tallet, men har gradvis blitt gjenopptatt i løpet av de siste 15 årene. 

På slåttedagen 14. august viste området fram sine unike kvaliteter i frodighet og mangfold. Slåttedagen har etter hvert blitt et tradisjonsrikt familiearrangement hvor gamle og nye slåtteteknikker formidles sammen med lokale kulturelle innslag. Under et slikt arrangement hører også slåttekost og slåttemusikk med. I og med at det i år var kommunevalg, var det lagt inn en konkurranse mellom ordførerkandidatene i staurbæring.  I følge Gauldalsposten var godt og vel 200 deltakere samlet til årets arrangement.

Noen syntes hesten var likeså spennende som slåmaskina bak.
Noen syntes hesten var likeså spennende som slåmaskina bak. Foto: Magnhild Nordbø/Gauldalsposten

På Tarva, øygruppen utafor Bjugn, ligger det andre utvalgte kulturlandskapsområdet i Sør-Trøndelag. Tarva er kjent for sine kystlyngheier og kulturminnene fra siste krig. Her ble det gjennomført familiedag den 6. september. Dette var en dag hvor kulturlandskapet og roen var satt i fokus. Tidligere og nåværende gårdbrukere på øya var engasjert i å fortelle om bondeliv før og nå. Det er nylig satt opp flere opplysningstavler på Tarva. Tarva Velforening stilte med storgrill utenfor skolen. Både ørretboller og fiskekaker ble grillet ved sidene av pølsene. Ungene engasjerte seg selv med leiker og bringebærplukking samt deltakelse i konkurranser. 

Tarva har i dag 14 fastboende. Det er derfor nødvendig med dugnadsinnsats fra hytteeiere og folk fra fastlandet for å bidra med skjøtselen på øya. 4. august var det dugnadsgrill. Rundt 40 dugnadsarbeidere og tilknyttet støtteapparat samlet da seg utenfor Tarva gamle skole.  Det har vært flere dugnader med blant annet fjerning av sitkagran og restaurering av den gamle skolen og lærerboligen. 

Kontakt: Laila Marie Sorte, tlf. 73 19 92 87, e-post: laila.marie.sorte@fylkesmannen.no.

Klimaet er i endring, det påvirker skogen 

Ei bredt sammensatt arbeidsgruppe fra sørtrøndersk skogbruk har utarbeidet anbefalinger i skogbehandlingen. 

En egen brosjyre er nå lansert, den har det treffende navnet Robuste Skoger. 

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sett det som naturlig å ta initiativ til gjennomgang av skogbehandlingen i fylket sett i lys av klimaendringer. Et aktivt forhold til problematikken bidrar til å redusere usikkerheten i det utøvende skogbruket. 

Rotvelt.
Rotvelt. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Det er viktig å stille spørsmålene. Er det behov for å nyansere praksis på en del områder i skogbehandlingen sett i lys av klimaendringene? 

Gjennomgangen har munnet ut i rapporten «Robuste skoger for framtidige klimaendringer. Tilpasninger i skogbehandlingen», samt en brosjyre med anbefalinger. Anbefalinger fra skogforskningen er lagt til grunn for dette arbeidet. 

Brosjyren ble sluppet i skogselskapets skogstue på Sandholtan i Melhus. Målgruppen var sentrale aktører i sør-trøndersk skogbruk. Arbeidsgruppas leder, fylkesskogsjef Tor Morten Solem, redegjorde for bakgrunn og om prosessen. Instruktør i Aktivt Skogbruk, Morten Lien, gikk gjennom det faglige grunnlaget for anbefalingene med vekt på treantall. Hans Brede fra Skogselskapet redegjorde for de konkrete anbefalingene. 

Illustrasjon fra brosjyren.
Illustrasjon fra brosjyren.

Anbefalingene i brosjyren ivaretar en høy skogproduksjon, og en skog med god stabilitet. Den store utfordringen er å heve aktivitetsnivået innen skogkultur betydelig utover dagens nivå.

Robuste Skoger bør nå følges opp lokalt, der skogeier og den som skal gjøre det praktiske arbeidet står i sentrum. 

Det er viktig å understreke at det er skogeier som til syvende og sist skal ta beslutningen om hvilken skogbehandling han eller hun skal legge seg på. En risikovurdering bør imidlertid inngå i denne vurderingen. 

Kontakt: Tor-Morten Solem tlf.907 44 718,
e-post: tor-morten.solem@fylkesmannen.no

Fosen- den mest innovative landbruksregionen i fylket? 

Flere utviklingsprosjekter på Fosen blir nå avslutta. Fylkesmannen inviterte derfor til møte om veien videre.   

Over 50 personer fra faglagene i landbruket, forvaltning, politikere og rådgivingsmiljø på Fosen møtte opp. Fosen består av de sju kommunene Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Åfjord, Rissa og Leksvik (Nord-Trøndelag). 

Landbruksdirektør Tore Bjørkli innledet om statusen for landbruket på Fosen og fremhevet mulighetene regionen har til å utvikle landbruket videre. Samhandling mellom forvaltning, næring og andre interessenter ble framhevet som et av suksesskriteriene for å lykkes med et godt utviklingsarbeid. Linjene ble dratt til hvordan vi gjør det på fylkesnivå i Trøndelag, med Tenkeloft Trøndersk landbruk som en viktig utviklings- og forankringsarena for felles satsinger. 

Fire utviklingsprosjekter som har vært gjennomført på Fosen, delvis i samarbeid mellom kommunene, fikk kort presentere de viktigste resultatene. Men viktigst var prosjektene sine syn og innspill til mulige arbeidsformer og tiltak fremover. Prosjektet som har kommet lengst i samhandling og samarbeid om utvikling er LENSA, med felles skogpådriver for hele Fosen. Statistikken viser at Fosen er best i Trøndelag på ungskogpleie i 2014. 

«Fosen - den mest innovative landbruksregionen i fylket» var fremtidsbildet eller målsettingen vi alle skulle ha i bakhodet da vi startet gruppearbeidet. Gruppearbeidet var todelt der vi først diskuterte hindringene for å nå fremtidsbildet før vi etterpå diskuterte hvilke tiltak som må settes inn for å nå målet. Gruppene presenterte mange interessante forslag og det ble konkludert med å nedsette en egen gruppe som arbeider videre med resultatene fra gruppearbeidene. Fylkesmannen har tatt på seg sekretariatfunksjonen for arbeidsgruppen. Gruppen har frist til 1. januar 2016 med å legge fram et forslag til videre utviklingsarbeid på Fosen. 

Kontakt: Pål Martin Daling, tlf. 73 19 92 58, e-post: pal.martin.daling@fylkesmannen.no.  

Trøndersk matfestival – attraktivt reisemål og solid salgsarena 

Trøndersk matfestival feiret i sommer ti års jubileum. Festivalen har utviklet seg til å bli et samlingspunkt for matkultur og en solid salgsarena for matspesialiteter fra Trøndelag. 

Da festivalen startet opp i 2005 var den først og fremst et utstillingsvindu og en smaksarena. Etter ti år har det blitt utviklet et stort mangfold av matspesialiteter fra hav, sjø og land, og trønderne har fått opp øynene for hva regionen har å tilby. At Trøndelag er en sterk og viktig matregion blir godt synliggjort under festivaldagene. Årets Trønderske matfestival samlet 117 utstillere, hadde om lag 160 000 besøkende og en samlet omsetning på 7,5 millioner kroner. 

En ti meter lang bløtkake markerte ti-års jubileet for Trøndersk Matfestival.
En ti meter lang bløtkake markerte ti-års jubileet for Trøndersk Matfestival. Foto: Oi! Trøndersk Matfestival

Formålet med Trøndersk Matfestival er å øke verdiskapinga innenfor matsektoren med utgangspunkt i råvarer og produkter fra Trøndelag. I tillegg til å være en salgs- og profileringsarena, har festivalen også utviklet seg til å bli en arena hvor nye spennende produkter og matretter blir presentert, i tillegg til tradisjonsretter – alt basert på råvarer, produkt og matspesialiteter fra regionen. Trøndersk matfestival er dessuten en møteplass for å dele matkultur og matopplevelser, og tilbyr aktiviteter både for barn, unge og voksne.  

Trøndersk matfestival, som i år gikk av stabelen 30. juli til 1.august, feiret sitt ti års jubileum med et innholdsrikt og spennende jubileumsprogram og rekordmange utstillere. Under åpningsdagen ble det servert en ti meter lang kake, bakt av ti forskjellige bakeri i Trøndelag. På scenen var det presentasjoner fra alle regionene i Trøndelag, knyttet til temaet «mat i reiselivet». Det var kåringer av Årets produkt innen fem ulike kategorier, beste stand og kåring av Folkets pris, IPA. Det var kokkelering på scenen, spennende barneaktiviteter, «ung restaurant», samt 30 forbrukerrettede kurs.

Bløtkake.
Foto: Oi! Trøndersk Matfestival

Det har vært en bevisst strategi helt fra starten av å arrangere Trøndersk Matfestival samtidig med Olavsfestdagene, som er et kultur- og festarrangement rundt Olsok. De siste årene har også Bryggerifestivalen kommet til, som et resultat av økt interesse for satsing på lokalt øl i vår region. Bryggerifestivalen er en utstillingsplass for spesialøl og håndbrygget øl fra bryggerier i Midt-Norge. Koblingen mellom mat, drikke og kultur som finner sted i Trondheims gater i månedsskifte juli/august hvert år, er en unik og uslåelig kombinasjon. Mangfoldet av opplevelser som til sammen tilbys fra de tre festivalene, er vinn-vinn for alle parter.  

Trøndersk matfestival ledes av Oi! Trøndersk mat og drikke, og det er et samlet matmiljø i Trøndelag som står bak arrangementet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har helt siden starten vært aktivt med i både planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av festivalen. 

Kontakt: Liv Gystad, tlf, 73 19 92 60, e-post: liv.gystad@fylkesmannen.no