Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 1/2017

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Inn på tunet for hjemmeboende personer med demens.

Det grønne paradis? Inn på tunet for hjemmeboende personer med demens i Siljan

Har hukommelsen blitt litt slitt, kan dagtilbud på Tveitan gård med matlaging, vedpakking og mye annet, gi et rikere liv. Latteren sitter løst, og kontakten med andre betyr mye for «Kåre» og de andre brukerne.

Litt mere ved.
Litt mere ved. Foto: Kari Nøtland Sæthre/Siljan kommune

Solfrid Tveitan dreiv Inn på tunet-tilbud for skoleelever da kommunen tok kontakt og ønska dagtilbud for hjemmeboende personer med demens. Tilbudet starta som et prøveprosjekt høsten 2014 med midler fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Telemark. I januar 2017 overtok datteren Karoline driften av tilbudet som er svært vellykka. Tilbudet er nå permanent, og kommunens bevilgning til dette er udiskutabel, sier ordfører Kjell Sølverød. 

Hvorfor Inn på tunet for hjemmeboende personer med demens?
Demenskoordinator i kommunen, Kari N. Sæthre, mener det er mange fordeler med Inn på tunet-tilbud for den som har demens:

  • Holder seg lengst mulig frisk fordi en er i aktivitet
  • Behov for sjukehjemsplass kan trolig utsettes
  • Et fast holdepunkt i hverdagen
  • Fokus på mestring, trygghet og sosialt samvær
  • Det nære er det beste
  • Mye frisk luft
  • Dagligdagse aktiviteter er terapi

Det aller viktigste er å føle seg verdifull. Ved å være sosial og gjøre ulike ting som en mestrer, kan utviklingen av demenssykdom utsettes, sier Kari N. Sæthre. Passivitet er ofte en utfordring ved demens, og pårørende har behov for avlastning.

På Tveitan jobber vi sammen.
På Tveitan jobber vi sammen. Foto: Kari Nøtland Sæthre/Siljan kommune

Hva er Inn på tunet?
Inn på tunet-tilbud er knytta til gården, livet og arbeidet der. Brukerne skal ha en meningsfull hverdag med aktivitet, sosialt samvær, trygghet og trivsel i fokus. Inn på tunet tar utgangspunkt i ressursene på den enkelte gård for å tilby det gode liv for personer med f.eks. demens eller rusutfordringer, elever og mange andre. Matmerk administrerer godkjenninga av gårdene. I Norge er det oppimot 40 gårder som har tilbud for personer med demens.

Velkommen til det grønne paradis! 

Kontaktperson: Liv Aakre fmtelaa@fylkesmannen.no.

Storfesatsing

De 2 viktigste grunner for en storfesatsing for Telemark er markedssituasjonen med en underdekning i norsk storfekjøtt og grasressurser i fylket som blir ikke alltid optimalt brukt.

Målet for satsingen er:
«Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser»

Tiroler Grauvieh på beite.
Tiroler Grauvieh på beite. Foto: Hans Jørgen Aase/Fylkesmannen i Telemark

Satsingen må også bidra til et mer bærekraftig landbruk hvor alle må utnytte sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon.

Utgangspunktet og sentralt i satsingen er aktive storfekjøttprodusenter. Tiltakene må føre til at produsenter kan drive en lønnsom bedrift mest mulig basert på ressursene som er tilgjengelig i nærområdet. Fylkesmannen koordinerer satsingen og jobber sammen med forskjellige aktører for å løfte storfekjøttnæringen. 

Det er definert 3 satsingsområder hvor fokuset skal ligge på: 

  • Areal: optimalisere utnytting beiteareal
    I løpet av de siste 15 år har grovfôrarealet fortrengt deler av kornarealet i nedre deler av Telemark og mye areal i øvre deler av Telemark blir ikke lenger brukt. Dersom målsettingen om økt produksjon på lokale ressurser skal realiseres, må areal som er egnet til gras nyttes til beite og grovfôrproduksjon. Her er kommunens lokalkunnskap avgjørende. Kommunene må stimulere og prioritere planlegging og tiltak knyttet til aktive områder med beitebruk framover. SMIL-midler kan brukes til områder som trenger planlegging eller tilrettelegging. Det skal resultere i en plan for gjennomføring av konkrete tiltak i det aktuelle område. Forutsetningen er aktive grunneiere og målet er økt beitebruk i kulturlandskapet. 
  • Produksjon: optimalisere drift
    Et tydelig ønske fra interesseorganisasjoner er å styrke det sosiale og faglige miljøet innen storfekjøttnæringen. Utover det vanlige rådgivningsapparat finnes det i Telemark to initiativer som tilbyr temamøter/fagsamlinger. Storfekjøttprosjektet (i regi av Fagsenter Søve) organiserer faglige temamøter for ammekyrprodusenter. TYR Telemark organiserer gjennom året forskjellige arrangementer med både et faglig og sosialt innslag.

    I tillegg utarbeider Innovasjon Norge et 10-timers rådgivningstilbud for bedrifter i en utviklingsfase og en investeringsstartpakke for nye storfeprodusenter som vil prøve ut produksjonen i et noe mindre omfang.
  • Nye konsepter: stimulere til utvikling
    Vi må stimulere prosjekter som kan bidra til en bedre utnytting av ressurser og dermed fører til en forbedring av lønnsomheten i næringen. For eksempel initiativer fra bedrifter eller organisasjoner som har innovative ideer med hensyn til samarbeidsformer/salgskonsepter eller teknologisk utvikling som kan bidra til bedre utnytting av beitearealet. 

Kontaktperson: Everdien van Weeghel, fmteewe@fylkesmannen.no

Populære kurs i kjøkkenhagedyrking – barnehager og skoler tilrettelegger for nye grønne læringsarenaer 

Første onsdagen i mars arrangerte Landbruksavdelingen dyrkingskurs for ansatte i barnehager, SFO og grunnskole på Eidanger Prestegård i Porsgrunn. Deltakere kom i fra hele fylket og kurset blei fulltegnet, lenge før fristen. Alt tyder på at det nå er på gang en «grønn revolusjon» på de pedagogiske arenaer i Norge, og Fylkesmannen i Telemark ønsker å bidra til formidling av kunnskap om dyrking og bærekraft. 

Fra skolehagekurset i mars 2017.
Fra skolehagekurset i mars 2017. Foto: Thomas Sigurdsen

Kursdagen blei arrangert i samarbeid med Norges Skolehagelag -  www.norgesskolehagelag.no og Porsgrunn Andelsgård. Hovedfokus var; «Hvordan komme i gang med egen dyrking? Praktiske råd og øvelser». 

Kirsty McKinnon, rådgiver ved Norsk senter for økologisk landbruk - NORSØK – www.norsok.no – var kursansvarlig. Hun har i mange år jobbet med økologisk hagebruk, drevet en økologisk skole- / besøkshage, hun leder i Norges skolehagelag – og hun har gitt ut den flotte dyrkingsboka «Kjøkkenhage», Tun Media. 

Dette var også første kurset arrangert på Porsgrunn (tidligere Osebakken) Andelsgård sin nye gård. Utearealene og tunet på den gamle prestegården har vært i minimal bruk, men her vil det i årene som kommer spire og gro bl.a. anlegges det økologiske dyrkingsfelt, permakulturområder og matkultursenter. 

Hvorfor er det så stor interesse for dette temaet? En kjøkkenhage kan være en unik lærings- og mestringsarena. Stadig flere erfarer at en hage kan kobles til alle fag i Rammeplanen. Her kan du smake på fotosyntesen og samarbeide med meitemarken om å lagre karbondioksid i jorda. Kunnskap og informasjon som motiverer til lærelyst, egen omsorg og avgjørende forståelsene for de store sammenhengene. Alt som skal til for å lykkes med det grønne skiftet. 

Kontaktperson: Ellen Dagsrud, fmteeld@fylkesmannen.no

Drømmer om tømmer? Høve til å øve på Søve

Den som har prøvd spakene på en hogstmaskin, veit at det ikke er bare bare å felle et tre. Ny opplæringssimulator for hogstmaskin og lassbærer gir elevene på Nome vgs avd. Søve god anledning til å øve. 

Nå er det klart for lessing av tømmer. Oda Vaa demonstrerte bruk av ny lassbærersimulator på Nome vgs avd. Søve. g
Nå er det klart for lessing av tømmer. Oda Vaa demonstrerte bruk av ny lassbærersimulator på Nome vgs avd. Søve. g Foto: Stine Solbakken, AT Sko

Onsdag 1. februar blei det innvia ny lassbærer- og hogstsimulator på Søve. Elevene Oda Vaa og Benjamin Johansen fra VG2 skog demonstrerte elegant. En tredelt skjerm gjorde demonstrasjonen så virkelighetsnær at vi nesten kjente kvaelukta. Simulatoren er meget avansert, så da Benjamin lente seg fram, kunne vi se bak stolpen i førerhuset. 

Mengdetreninga elevene kan få på simulatoren, minimerer maskinslitasje og drivstofforbruk under utdanninga. Det er dessuten veldig gunstig at elevene kan repetere situasjoner som er for vanskelige eller risikable å gjennomføre på en ekte skogsmaskin. Det betyr mye for å redusere risikoen for person- og maskinskader. 

Simulatoren brukes i undervisninga, men det er en stor fordel at elevene kan benytte den på fritida også. Rektor Marit Synnøve Hoven og studierektor Atle Kjellevold Rød smilte fra øre til øre - kanskje de prøver litt de også? 

Vi gratulerer skolen og ønsker lykke til! 

Fylkesmannen i Telemark har bidratt med fylkesinntrukne rentemidler. 

Kontaktperson: Liv Aakre, fmtelaa@fylkesmannen.no. 

Verdens vakreste ku

I Telemark pågår det et 2-årig prosjekt ‘Telemarkskua’ med undertittel ‘Et krafttak for å redde verdens vakreste ku’. Hovedfokus i dette arbeidet er på avl, livdyrformidling, driftsformer og markedspotensial. Arbeidet ble satt i gang fordi antallet avlshunndyr var gått ned til 276 dyr og rasen regnes dermed kritisk utryddingstruet.

Telemarksku.
Telemarksku. Foto: Hamish Moore

Nå når det nesten er gått 2 år, har den nedadgående trenden blitt snudd til en positiv trend igjen. Det er Norsk Genressurssenter v/NIBIO som har oppgaven med å ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser som Telemarkua. Tall lagt fram på fagseminaret i mars 2017 viser at antallet avlskyr nå er på 380 dyr, en formidabel økning i løpet av 2 år. Antall besetninger med Telemarkskyr er kommet opp i 100, en økning på 20 besetninger i løpet av 2 år. 

Norsk Genressurssenter la fram tallene på seminaret for de norske landrasene av storfe. Det var gledelig å se at så mange yngre bønder deltok på seminaret – alle med felles interesse for en satsing på bevaringsverdige kuraser. Noen la fram dekningsbidragskalkylen sin som viste at det er fullt ut mulig å tjene penger på drift med bevaringsverdige kuraser. Viktige stikkord her er lokalforedling og levering av kjøtt til Nortura SA som gir en merpris i tråd med avtalen med Urfe SA.

Planen videre nå i Telemarkskuprosjektet er å samle kuene på et fellesbeite eller en fellesseter. I neste omgang vil prosjektet jobbe for en osteproduksjon på melk fra Telemarkskyr i sommersesongen. Kan det bli bedre med en ost laget i Telemark på melk fra Telemarkskua? Denne planen er lagt fram for og diskutert med sentrale personer fra TINE (FoU, Ostecompagniet, Tine Partner). Tine støtter ideen men ser seg ikke i stand til å stå for produksjon av en slik ost. Så nå prøver prosjektet å få til en løsning med gårdsysterier i Telemark allerede til sommeren.

Om prosjektet vil lykkes i dette vet vi ikke enda. Det vi vet er at det er viktig å tenke verdiskaping fra produkter fra Telemarkskua som bidrar til å styrke bondens økonomi. Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser alene gir ikke nok.

Kontaktperson: Bob Gottschal, fmtebgo@fylkesmannen.no.