Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 2/2008

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en omtale av den nye matfestivalen Mersmak i Skien.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en omtale av den nye matfestivalen Mersmak i Skien.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

 

Nye og spennende lokalmatprodukter fra Telemark

Vet du hva Al Gore, Kate Hudson, Jim Carrey og Kim Basinger har til felles? Alle er glad i geitemelk-is. Neste gang de besøker Norge, kan de få geitemelk-is fra Telemark.

Og glem geitemelksmaken når du hører om denne isen, som blir laget av Den Gylne Produksjon AS på Gvarv. Isen lages etter Italiensk oppskrift hvilket betyr ingen bruk av fløte og egg, bare 100 prosent geitemelk og ingredienser. Geitemelk har mindre kolesterol og mer mineraler og vitaminer enn kumelk. Geitemelk-is er derfor et utmerket alternativ for kumelk allergikere og for de som tenker diett.

All geitemelk leveres fra Haukeli Ysteri (TINE Sør). Isproduktene markedsføres under navnet ”Dørumsgaard Gourmet” og det er inngått en salgsavtale med Norges Gruppen. Målet er at produktet er tilgjengelig i 15 butikker denne høsten. Geitemelk-is selges allerede på Dalen Hotel og Seljord Hotell. Helios vil også føre produktet.

    

Geitemelk-is med smak av eple og kanel. Foto: Dørumsgaard Osteri
Geitemelk-is med smak av eple og kanel.
Foto: Dørumsgaard Osteri

I neste omgang lages produkter basert på sauemelk. Sauemelk-is blir også en italiensk is-type og vil få andre smaker enn geitemelk-isen. Sauemelken har de samme egenskapene som geitemelken men sauemelken inneholder noe mere fett. Melken kommer fra en besetning på Valen gård i Lunde. Denne melken er økologisk og er Debio godkjent.   

Åpning av gardskafe i Seljord

Lørdag 28. juni foretok en Bob Gottschal fra Fylkesmannens Landbruksavdeling og den skotske samarbeidspartneren den offisielle åpningen av den nye gardskafeen på Nordigard Bjørge i Seljord. Spesielt med denne kafeen er at det selges produkter fra Telemarksfe i videste forstand. Det kan nevnes kjøttprodukter, klær, smykker og is.

Fra kafeen gis det innsyn i isproduksjonen. Gjennom et vindu kan du følge med på islagingen. Melken kommer rett fra fjøset og går rett inn i ismaskinen. Ingredienser tilsettes og islagingen er i gang. Selve isproduksjonen har kommet i stand etter et samarbeid med den skotske isprodusenten Alastair Dobson fra Taste of Arran.

Under åpningen var det også en mannekengoppvisning som viste klær fra designeren Bine Melby. Hun har brukt m.a. kuskinn til å lage klær av. Ved å utnytte mest mulig av kua kan det bli god økonomi fra en ren besetning med Telemarkskyr.

Fra mannekengoppvisningen. Ytterst til høyere: designeren Bine Melby. Foto: Hamish Moore
Fra mannekengoppvisningen. Ytterst til høyere: designeren Bine Melby.
Foto: Hamish Moore
  Åpning av gardskafeen. Fra venstre: gardbruker Leiv Øverbø, Bob Gottschal fra Fylkesmannen og Alastair Dobson fra Taste of Arran. Foto: Hamish Moore
Åpning av gardskafeen. Fra venstre: gardbruker Leiv Øverbø, Bob Gottschal fra Fylkesmannen og Alastair Dobson fra Taste of Arran.
Foto: Hamish Moore

  

Ny matfestival i Skien

Logo Mersmak i SkienOslo har Matstreif, Bergen har Bergen Matfestival, Stavanger har Gladmatfestivalen: Skien skal ha matfestivalen Mersmak i Skien.

Denne matfestivalen arrangeres nå for første gang den 29. og 30. august i år. Arrangørene er fornøyd med en deltakelse fra om lag 40 lokalmat produsenter i tillegg til en rekke lokale spise- og serveringssteder.

Mersmak i Skien skal gi publikum en opplevelse av nye smaker, tradisjonsmat, kortreist mat, sund mat og inspirasjon til egen matlaging. Av programmet kan nevnes bakeverksted for barn, fotokonkurranse, fiskeaktiviteter, gratis frokost og mye mer. Kåring av vinneren i fylkesfinalen til den nasjonale konkurransen ”Smaken av Norge” vil også skje under denne festivalen. Det er også et samarbeid med internasjonale kulturer. Dette gjør at Mersmak i Skien kan vise og servere publikum et mangfold av mat både fra Skien, Grenland, Telemark og resten av verden. Skal vi få et bedre tilbud av gode råvarer i butikkene, er det til slutt opp til forbrukere å etterspørre slike produkter i butikkene. Mersmak i Skien gir publikum muligheten til å bli kjent med produktene.

Initiativtakeren Skien kommune håper at årets matfestival vil gi mersmak!

Telemarkskanalen som pilot og motor i ny regionalpark

Kanalen åpnar for båttrafikk frå Skien til Dalen og Notodden. Foto: Jørn Steen
Kanalen åpnar for båttrafikk frå Skien til Dalen og Notodden. Foto: Jørn Steen
     Kanalkommunane har drege i gang eit forprosjekt som kan resultere i at dei går saman om å bruke landskapet som grunnlag for utvikling etter mønster frå regionalparkar i mellom-Europa. Miljøverndepartementet tok initiativet overfor fylkesmannen og fylkeskommunen og ynskja at tiltaket vart forankra i den europeiske Landskapskonvensjonen som ein nasjonal pilot.

 

Ved å organisere seg saman i ein Regionalpark kan dei 6 kommunane kombinere betre forvaltning av naturverdiane med å styrke næringsutviklinga i nærområda til vassdraget. Turistane  som reiser på og langs kanalen, er viktige for rutebåtane og overnattingsstadene på strekningen, - og omvendt.

            Hotell Dalen er ei kulturoppleving - med lokal mat. Foto: Jørn Steen
Hotell Dalen er ei kulturoppleving - med lokal mat.
Foto: Jørn Steen
Tømmerfløtinga er nedlagt men skog og kulturlandskap lever. Foto: Jørn Steen
Tømmerfløtinga er nedlagt men skog og kulturlandskap lever.
Foto: Jørn Steen
          

 

Landbruksdrifta er grunnlag for eit attraktivt kulturlandskap, og kan eit utvida ansvar for vedlikehald gjennom skjøtsel og drift. Samstundes kan reiselivet gje impulsar til ny næringsetablering på og i tilknytning til gardsbruka.

Linkar:  

 

 

Tid for Skog i Telemark

Logo Tid for skogFylkesmannens landbruksavdeling har i samarbeid med AT Skog satt i gang et to-årig prosjekt for å øke aktiviteten i skogbruket i Telemark. 

Målet er en generell økning i aktivitet, men fokus vil primært ligge på veiledning og investeringer i framtidsskogen. Planting, ungskogpleie og tynning er nødvendig for å optimalisere lønnsomheten i næringa framover!

Mål

  • Øke plantetallet fra 1 til minst 2 millioner planter per år
  • Øke ungskogpleie fra 22 000 dekar til 40 000 dekar per år
  • Øke tynning fra 20 000 m3 til 50 000 m3 per år
  • Øke hogst av industrivirke fra 500 000 m3 til 700 000 m3 per år

Det er ansatt egen prosjektleder som har kontorsted i AT Skog som skal koordinere arbeidet de kommende to år.
Prosjektleder vil

  • Lede prosjektet og koordinere aktiviteter
  • Følge opp mål, tiltak og resultater lokalt
  • Arrangere kurs
  • Skaffe arbeidskraft
  • Kvalitetssikre lønnsomhet og kvalitet på utført arbeid

I tillegg har prosjektet engasjert lokale skogeiere/ skogfunksjonærer som kan gi nye eller uerfarne skogeiere råd om hvordan de bør stelle skogen sin. Da kan skogeieren gratis, og helt uforpliktende, få vurdert tilstanden i skogen sin. Tanken er å benytte en ettermiddag/kveld for gjennomgå skogbruksplanen og foreta en skogvandring sammen, slik at veileder kan gi gode råd for framtidige tiltak.

Prosjektleder Torfinn Ryen, torfinn.ryen@at.skog.no

Skogsdrift. Foto: Per Kristoffersen 
Skogsdrift. Foto: Per Kristoffersen

Dyrsku’n i Seljord 12-14. september:

Ventar 75.000 til folkefest!

Andre helga i september blir det nok ein gong storinnrykk i Seljord når rundt 75.000 menneske kjem til Dyrsku. På den 120 mål store Dyrskuplassen samlast 550 utstillarar av ulike slag for å vise fram varene sine. Ikkje rart tidsrekninga i Vest-Telemark er ”før og etter Dyrsku’n”.

Har du aldri vore på Dyrsku’n før, blir du nok overraska over kor omfattande dette arrangementet er. Her er husdyr og landbruk, handverk og mattradisjonar, husflid og handelsmesse samla på ein plass.

- Arrangementet er ein smeltedigel som representerer fortid, nåtid og samtid. Me skal vere ein tradisjonsberar samtidig som ny teknologi blir vist fram, seier nytilsett dagleg leiar for Dyrsku’n Arrangement, Henry Mæland.

        Frå Dyrsku-paraden i 2006. Foto: Birte Susan Ulveseth
Frå Dyrsku-paraden i 2006. Foto: Birte Susan Ulveseth

Frå utstillinga opnar fredag morgon, til den siste besøkande har reist sundag kveld har mangfaldige millionar kroner skifta eigar. I areal dominerer dei mange maskinutstillarane som viser fram nyaste teknologi. Men langs med fjøsveggen kan ei gamal klokke eller ein fin kniv også byte eigar for ein del tusenlappar.

For hesteinteresserte blir det i år spesielt spennande å sjå avlshesten Elding. Heile 13 avkom som til saman har køyrd inn over 30 millionar på travbanen skal visast fram på Dyrsku’n i år.

Her er alltid eit trykk og ei spenning som er heilt spesielt. Det er ikkje utan grunn at folk som fyrst har vore ein gong på Dyrsku’n seinare blir faste gjester, seier Henry Mæland.  

Beitedyr - kjøtt og kulturlandskap!

Noreg er no i ein situasjon med stor underdekning på storfe- og lammekjøtt, samstundes som store areal er under attgroing. Husdyra blir konsentrera på færre og større einingar, og talet på bruk i drift går ned. Utviklinga gjer at beiteressursane på tidlegare kulturmark i mange tilfelle ikkje blir nytta. Dette gjeld kanskje spesielt areal i beltet mellom den fulldyrka marka og utmarka, men også i mange andre landskap er det behov for meir beitedyr. Landbruket rolle som skjøttar av kulturlandskapet blir stadig viktigare, både for bonden, innbyggjarane og turistnæringa.

Med bakgrunn i dette har Bondelaga og Bonde og Småbrukarlaga i Telemark og Agderfylka sett i gang samarbeidsprosjektet "Beite som ressurs for landbruket og bygda”.

Prosjektet er organisera med eit hovudprosjekt, og 10 delprosjekt i utvalde pilotkommunar. I Telemark er kommunane Vinje, Tokke, Nissedal, Hjartdal og Tinn slike forsøkskommunar, i Aust-Agder er dette Valle, og Gjerstad/Risør, mens det er Sirdal, Lyngdal og Lindesnes/Mandal som er pilotar i Vest-Agder. Kommunane vil legge til rette for prosjektarbeidet gjennom økonomisk støtte eller eigeninnsats frå landbrukskontora, verdsett til kr 150 000,- kr i året i to år, samstundes som LMD (Landbruks- og matdepartementet) støttar kvart delprosjekt med 50 000,- kr årleg.

 
Sau på beite. Foto: Aud Torild Stensrød
Sau på beite. Foto: Aud Torild Stensrød.