Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Telemark 2/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om et arvesølvprosjekt. Formålet med prosjektet er å sikre langsiktig skjøtsel i verdifulle kulturlandskap med spesielt store biologiske og genetiske verdier.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven forteller blant annet om et arvesølvprosjekt. Formålet med prosjektet er å sikre langsiktig skjøtsel i verdifulle kulturlandskap med spesielt store biologiske og genetiske verdier.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Tid for å bekjempe kjempebjørnekjeks (Heracleum Mantegazzianum)

Kjempebjørnekjeks har statusen Høy risiko på svartelista, og bør bekjempes. Den fortrenger hjemlige arter og har en negativ virkning på det stedegne biologiske mangfoldet. Kjempebjørnekjeksen er i spredning. Kommunene har hovedansvaret for å bekjempe kjempebjørnekjeksen.

Den er ikke til å unngå å bli lagt merke til, kjempebjørnekjeksen, der den står 2-3 meter høg med tallerkenstore blomsterskjermer midtsommers. Men den trenger å få stå i fred i lang tid før den blomstrer. De siste åra har planta fått stor oppmerksomhet fordi den på sin voksemåte fortrenger annen vegetasjon. Derfor er den svartelistet.  Den kan dessuten forårsake alvorlige brannskader på huden ved berøring. Derfor er det ekstra viktig å bekjempe den. 

       Opp med kjempebjørnekjeksen. Foto: Aud-Torild Stensrød
Opp med kjempebjørnekjeksen.
Foto: Aud-Torild Stensrød

 

Infeksjon på et nytt sted skjer gjerne fra et enkelt eller noen få frø som tilfeldig har kommet dit. Frøa kan ligge i flere år før de spirer. Men de spirer gjerne om våren og vokser første året opp med noen spinkle lysegrønne blader på 10 - 20 cm høyde. Disse er vanskelig å få øye på sjøl for en som er trenet. Planta samler opplagsnæring om sommeren før den visner ned om høsten.  Neste år kommer den kraftigere igjen. Bladene danner en rosett og høyden kan bli mer enn en halv meter.

Noen blomstrer det tredje året, men de fleste samler opplagsnæring enda en sesong. Bladene kommer da opp i mer enn en meters høyde. De breier seg ut og kveler gras og andre små planter. Dette året samler de enormt med opplagsnæring i rota.

Den fjerde sesongen  er veksten svært rask allerede fra våren. Et stort bladverk kommer opp i lyset og gir en enorm produksjon. Den danner en høy blomsterstilk med flere store skjermer. Det dannes også skudd med blomster fra bladhjørnene. (Dersom den hogges ned ved bakken, vil den også ha mulighet for å skyte fra knopper under jordoverflata).

Etter blomstring modnes frøa, panten dør og tørker inn. De fleste frøa drysser ned nær morplanten. Men den tørre stammen med mange av frøene blir stående over vinteren. Frøa kan derfor spres med folk og dyr og vinddraget fra trafikken.  Om vinteren kan de også seile med vinden over snø og skare. Flytting av jordmasser fra infiserte områder gir svære effektiv spredning

       Nyspirt frøplante. Foto: Aud-Torild Stensrød
Nyspirt frøplante.
Foto: Aud-Torild Stensrød

Bestand av planter som ikke vil blomstre denne sommeren. Foto: Aud-Torild Stensrød
Bestand av planter som ikke vil blomstre denne sommeren. Foto: Aud-Torild Stensrød

Hvordan bekjempe den?

Mekanisk
For å hindre videre spredning er det derfor svært viktig å hindre de spredte plantene i å produsere nye frø.  Der det er få planter på jord som det går an å spa i, er den enkleste måten å hogge av planten nede ved bakken og spa opp rota. Rota kan legges i søpla eller hogges opp i småbiter slik at den tørker ut. Den har ikke samme evne som løvetann til å regenerere fra gjenværende rotbiter i jorda.

Grasarealer nær infiserte områder bør slås ofte og stubbes lågt. Da får den aldri mulighet til å utvikle seg. Men ofte ser vi at folk trekker seg unna både med slåmaskin og grasklipper når de ser den sammen med graset. Da kommer den snart etter. Gjentatt jordarbeiding kan være effektivt både for å drepe eksisterende planter og for å ta frøplantene etter hvert som de spirer.

Kjemisk
Det er i plantevernkatalogene ikke spesielt nevnt noen midler som anbefales brukt mot kjempebjørnekjeks. Men det er nevnt midler som er effektive mot storvokst ugras i grasmark, varig eng og beite. Disse har vist seg å virke godt også mot kjempebjørnekjeks. Slik bekjempelse bør overlates til profesjonelle yrkesutøvere. Glyfosat kan være aktuell å bruke på enkeltplanter som ikke kan graves opp. Skjær da av de hule stenglene og sprøyt en skvett oppblandet væske ned i røret.

        Her ligger den på spaden. Gjenværende rotbiter i jorda kan ikke regenerere. Foto: Aud-Torild Stensrød
Her ligger den på spaden. Gjenværende rotbiter i jorda kan ikke regenerere. Foto: Aud-Torild Stensrød

Kommunene har hovedansvaret for bekjempelsen. Men også kommunens folk ser lettest det som står i blomst godt synlig langs veien. Det kan derfor være en god ide å rapportere andre forekomster til kommunen slik at de får dem med i sitt opplegg. 

Kontaktperson: Paul Eriksen, per@fmte.no, tlf. 35 58 62 67
  

Telemarkskanalen som regionalpark

De 6 kanalkommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen starter nytt samarbeidsprosjekt med fokus på regional nærings- og stedsutvikling og merkevarebygging. Prosjektet samler nå deltakerne til kunnskaps- og implementeringsarbeid i samarbeid med KS, Telemarksforsking Bø og Aurland naturverkstad.

Samarbeidspartene ønsker å prøve ut et samarbeid på tvers av politiske/administrative regioner med Telemarkskanalen som fellesnevner. Dette samarbeidet er en nasjonal nyskapning med tilsvarende utfordringer og muligheter. Den europeiske landskapskonvensjonen, regionalparker i flere europeiske land og den norske modellen med natur- og kulturparker, er premissgivere til vårt prosjekt.

Syklister møter M/S Henrik Ibsen i Strengen. Foto: Vidar Askeland
Syklister møter M/S Henrik Ibsen i Strengen. Foto: Vidar Askeland

Kontaktperson: Harald Tveit, htv@fmte.no, tlf. 35 58 62 61.
   

Arvesølvprosjektet kommer til Telemark

Prosjektet startet i Agder-fylkene i regi av Bioforsk Øst Landvik, og utvides nå til Telemark. Formålet er å sikre langsiktig skjøtsel i verdifulle kulturlandskap med spesielt store biologiske og genetiske verdier. Gjennom samarbeid mellom grunneier, landbruks- og miljøforvaltning har vi forventninger om å kunne velge ut og forvalte gode eksempler fra hele fylket.

Bioforsk vil bistå med å lede gjennomføring av pilotprosjekter i Skien og Hjartdal/Seljord. Pilotene vil også være ”skolestue” der vi får anledning til å bygge opp lokal/regional kompetanse som kan videreføre prosjektet.

        Storkenebb. Foto: Aud-Torild Stensrød
Storkenebb. Foto: Aud-Torild Stensrød

Arvesølv i Telemark blir finansiert i et samarbeid mellom Fylkesmannen, kommunene og Norsk genressurssenter. Det er et mål at lokalitetene i framtida skal kunne få en aktiv forvaltning ved bruk av tilskuddsmidler gjennom Regionalt miljøprogram, Spesielle miljøtilskudd i landbruket og midler fra miljøforvaltningen.

Gammelt kulturlandskap øst for Gjerpensdalen, Skien. Foto: Aud-Torild Stensrød
Gammelt kulturlandskap øst for Gjerpensdalen, Skien. Foto: Aud-Torild Stensrød

Kontaktpersoner: Trond Eirik Silsand, tsi@fmte.no, tlf. 35 58 61 73, og Harald Tveit, htv@fmte.no, tlf. 35 58 62 61.
 

Fylkesmannen i Telemark deltar i skogbrannberedskap

Skien brannvesen gjennomførte skogbrannøvelse 15. og 16. april 2009.  Øvelsen hadde som utgangspunkt å trene stabsledelsen i å utnytte tilgjengelig personell og utstyr på en effektiv måte i forhold til en tenkt brannutvikling.  Brannsjefer fra Buskerud, Hedmark og Aust-Agder deltok også på øvelsen. Fra fylkesmennenes side deltok Ole Jørgen Wefald og Nils Prestholdt fra Telemark, og Helge Nordby fra Buskerud.

        Skogbrann. Foto: FM i Telemark
Skogbrann. Foto: Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark har inngått en avtale med brannvesenet i Skien om å stille en bærbar PC og fargeskriver i A3-format med operativ programvare til disposisjon for å betjene staben med kart som  inngår i planlegging og statuspresentasjoner i forbindelse med skogbranner. I tillegg stiller fylkesmannen med personell som har kompetanse på kart- og skogfaglige spørsmål.

Kartdataene er i dag bygget opp i kommunevise baser som inneholder data fra de nasjonale kartseriene i Norge i 1:50 000 (N50) og kommunaltekniske kart (FKB) der dette finnes.  Ortofoto, som er målestokksriktige flybilder innpasset i kartet,  brukes også.  Dette er informasjon som er lettere å oppfatte for mange enn et kartbilde.  Der det finnes digitale skogbruksplaner er også disse med slik at de skogkyndige kan bruke disse data til å vurdere brannhastighet og områder det er muligheter for å stanse brannen.

Kvaliteten og alderen på kartdataene er av stor viktighet fordi en må kunne ta beslutning på grunnlag av den informasjon som foreligger.  I tillegg til skogbruksplandataene vil det være nødvendig at lokalkjente skogbrukskyndige kan supplere med informasjon om at områder er hugget ut eller nyplantet siden kartleggingen.

         Kart Skogbrann
Kart Skogbrann

Øvelsen ble gjennomført på en meget realistisk måte, og ga verdifull erfaring for å kunne takle en reell situasjon med en stor og alvorlig skogbrann.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har for 2009 inngått avtale med Skien Brannvesen, samt Midt-Hedmark og Drammensregionen om at de bistår andre brannvesen ved alvorlige skogbranner.

Kontaktperson: Ole Jørgen Wefald, ojw@fmte.no, tlf. 35 58 62 53.
  

Telemark er nå aktivt med i nettstedet Tommeliten.no  

Nettsida www.tommeliten.no har som mål å presentere landbruket på en lettfattelig og morsom måte for barn i aldersgruppa 10 – 14 år. Det var Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold som startet arbeidet og utviklet hjemmesida. Telemark er det første fylket som henger seg på i samarbeidet. Innfallsvinkelen til nettsida er historien om Anne og Pål som blir så små som to tommeltotter.

Vi følger Anne og Pål rundt på jorder, i frukthagen og i skogen og deler opplevelsene. Nettstedet er rikt illustrert, og det finnes bevisst ikke andre linker eller reklame på sida.

      
Logo tommeliten.no

Under fanen ”Visste du at” kan en nå også velge ”Telemark” og få ut aktuelle nøkkeltall for landbruksproduksjonen i fylket. Her er det ikke kjedelig statistikk, men morsomme beskrivelser. Visste du for eksempel at: ”Hvert fjerde norske eple dyrkes i Telemark. Vi dyrker over 15 mill epler i fylket hvert år. Det betyr at hver nordmann spiser 3 epler i året som er dyrket i Telemark.” eller at ”Hvert år plantes det nye trær i Telemark tilsvarende 480 fotballbaner.”

Nytt på sida er at aktuelle nyheter om hva som skjer i landbruket akkurat nå legges ut fortløpende. Ønsket vårt er at nettstedet skal tas i aktivt bruk av barn, både i forbindelse med skolearbeid, men også gjerne på fritida. Det finnes i dag flere morsomme spill på hjemmesida som vi håper kan appellere til bruk og samtidig gi kunnskap. Nettstedet har også mange gode og morsomme matoppskrifter som kan prøves ut av unge kokker.

Kontaktperson: Marita Oxum, mox@fmte.no, tlf. 35 58 62 68.