Fylkesnytt fra Telemark 2/2018

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om et stort engasjement for utvalgte kulturlandskap i Hjartdal og Svartdal.

Utvalgte kulturlandskap: Stort engasjement i Hjartdal og Svartdal

Hjartdal og Svartdal er blant de nye områdene som ble innlemmet i satsingen i 2017. Her er det stor aktivitet omgitt av et historisk og vakkert sus! Mange aktiviteter er på gang i det «nye» området. 

Fra kulturlandskapskvelden 4. april i år.
Fra kulturlandskapskvelden 4. april i år. Foto: Anne Aasmundsen/Fylkesmannen i Telemark

Det er slett ikke nytt, et gammelt jordbrukslandskap med skatter fra våre tidligere generasjoner blir tatt vare på og ført videre. Det fikk et fullsatt Granvin kulturhus i Seljord både se og høre mye om på kulturlandskapskvelden 4. april. Oscar Puschmann tok publikum gjennom en reise i bilder og tid, og deriblant mange kjente motiv fra øvre Telemark. Ingvill Buen Garnås fra Kulturlandskapssenteret og Ellen Svalheim fra NIBIO bidro med verdifull kunnskap om skjøtsel, slåttemarker og biologisk mangfold. Både kulturhistorien og artsmangfoldet knyttet til det kulturbetinga landskapet ble behørig vektet. Alt til takten av folketoner levert av Torunn Raftevold Rue og Ingvild Buen Garnås, godt ledet av styreleder Olav Tho. Dette ble en festaften for kulturlandskapene våre, og det ble en flott markering av det nye området! 

Godt oppmøte var det også på vandreturen i pinsehelga. Søstermarihand stod i blomst og deltakere fikk en flott tur. Området jobber tett med turistsatsingen «Opplevingsvegen om Nutheim» og mange spennende koblinger mellom tilrettelegging for publikum og opplevelser i landskapet er på gang. Det arbeides med områdefilm som presenterer landskapet og verdiene i de aktive kulturlandskapene, og framover vil dette formidlingsprosjektet få større oppmerksomhet. Den første søknadsrunden i det nye området er gjennomført, og i disse dager sendes det ut svar på tiltak til skjøtsel og stell i landskapet. Alt vitner om at satsingen har fått et godt lokalt grep, som viser muligheter og gir stolthet. 

Områdene har mange aktive gårdsbruk, og Hjartdal er en av de største melkekommunene i Telemark. I tillegg til å ha god tilgang på beitedyr er det om lag 60 aktive bønder innenfor det nye UKL området, samt fastboende og fritidseiendommer. Det er flere aktive lag og foreninger som bidrar til å opprettholde og formidle kultur og tradisjonsbåren kunnskap fra området, og gjennom lang tid har bygdene vært viktig i forskning og utdanning.

Det er lange tidslinjer og kulturminner i vid forstand, og flere fredete og verneverdige bygg. Området er kjent for sine mange slåttemarker og flere høstingsskoger. Det biologiske mangfoldet knyttet til de kulturbetinga engene og områdene er stort, sammen med topografi og lisider danner det grunnlag for en rekke ulike biotoper for flora og fauna. Telemark sin fylkesblomst er Søstermarihånd, og det er flere lokaliteter for denne innenfor området. De åpne dalsidene innbyr til besøk, og det er store opplevelseskvaliteter i Hjartdal og Svartdal. Vel verdt et besøk! 

Kontaktperson: Anne Aasmundsen,
tlf. 35 58 61 74 / 97 98 58 99, fmteaas@fylkesmannen.no  

Varmt og tørt vær fører til utfordringer for Telemarksbonden 

Mange bønder i Telemark opplever i disse dager at deler av avlingene står i fare for å tørke bort. Med en rekortvarm mai omtrent uten nedbør begynner det nå å bli kritisk spesielt for gras og korn i de delene av Telemark som er hardest rammet. 

Tørkeskadd kornåker.
Tørkeskadd kornåker. Foto: Trond Ballestad/Fylkesmannen i Telemark

Jordart spiller her en sentral rolle. Leirjord og lette jordtyper med mye sand er mest utsatt for tørke. Disse finner vi stort sett en deler av i midt og vest Telemark. Den siltaktige jordtypen som det finnes mest av i nedre Telemark er også utsatt hvis denne værtypen fortsetter. Selv de bønder som har tilgang på vanningsanlegg registrerer at varmen gir de utforinger fordi fordampingen er stor med det været vi har hatt de siste ukene. 

Mange bønder med grasproduksjon har allerede startet med førsteslåtten selv om det utviklingsmessig ikke er helt optimalt. Dette for at arealene ikke skal bli tørkeskadd. Mange vil nok her oppleve at fôrkvaliteten i år blir dårlig fra førsteslåtten. Kornbønder opplever at nye korn ikke har spirt og at der hvor veksten er i gang registreres det at plantene utvikler seg raskt og at de skyter få skudd per plante. 

Kornåker som vannes.
Kornåker som vannes. Foto: Trond Ballestad/Fylkesmannen i Telemark

Det varme været er også en utfordring for jordbærprodusentene fordi varmen kom så tidlig at jordbæråkerne alt for raskt ble modne. Dette igjen medfører at jordbærsesongen som normalt skal vare langt ut i juli, i år fort kan bli redusert med bort imot 3 – 4 uker. Det samme kan gjelde for ulike grønnsaker, spesielt kål og salater, som også på grunn av varmt vær blir modne på rekordtid. 

Fjoråret var også utfordrende for mange bønder i Telemark. Da var været helt annerledes med mye nedbør og til dels kulde i mai og juni. Dette medførte igjen til at arealer ble seint sådd samt at noen arealer ble stående under vann og måtte såes om igjen. Høsten ble også regnfull, noe som også medførte at innhøstingen ble utfordrende. 

Fylkesmannen fikk inn over 80 søknader om avlingssvikt for fjoråret og nær 60 prosent av disse har fått beregnet erstatning, etter at de selv måtte dekke 30 prosent av avlingssvikten ved en egenandel. Totalt er det utbetalt erstatning for ca. 3 mill. kr i Telemark for avlingssvikt for 2017. 

Bøndenes bønn er nå en jevn periode med nedbør gjerne opp mot en 70 til 100 mm. Nedbøren bør komme gradvis, fordi jorda mange steder ikke klarer å ta opp store mengder over kort tid.  Foreløpig ser det ikke ut som at bøndenes bønn blir hørt, men det er fortsatt håp. 

Kontaktperson: Trond Ballestad,
tlf. 35 58 62 80 / 90 62 14 38, fmtetba@fylkesmannen.no

Fagdag for landbruksforvaltninga om areal- og lovsaker 

Som en oppfølging av Jordvernkonferansen i februar 2018 gjennomførte Fylkesmannen i Telemark en temadag om areal og lovsaker for kommunene den den 30. mai 2018. 

Fra fagdagen.
Fra fagdagen. Foto: Anne Aasmundsen/Fylkesmannen i Telemark

På programmet stod arealtemaer -  landbruksinteresser i plan- og enkeltsaker samt lovgivning innen landbrukssektoren.  Kommunene har et nasjonalt ansvar for å ta vare på den dyrka og dyrkbare jorda, og temadagen hadde som mål å bevisstgjøre kommunens ansvar for jordvern i både plansaker og i enkeltsaker. 

I alt 21 personer deltok på samlingen og alle kommunene i Telemark var representert. Engasjementet blant de kommuneansatte var stort og det var enighet blant forsamlingen om at det er viktige temaer å ha fokus på. Fylkesmannen opplever stor etterspørsel og interesse for slike temadager. 

Fylkesmannen i Telemark har jordvern på agendaen. Vi har laget Jordvettregler for Telemark, gjennomført en Jordvernkonferanse og nå en temadag. Neste trinn i vårt jordvernarbeid vil være å ha økt fokus på driveplikten. 

Kontaktpersoner
Anne Aasmundsen, tlf. 35 58 61 74 / 97 98 58 99, fmteaas@fylkesmannen.no og 
Ingvild Grov Korneliussen, tlf. 35 58 62 54, fmteigk@fylkesmannen.no

Bioenergimarknad i endring 

Stigande interesse for å søkje om støtte til etablering av nye biovarmeanlegg gjennom bioenergiprogrammet, etter auka lønnsemd for dei etablerte bioenergianlegga denne vinteren. 

Heltredrift.
Heltredrifter kan igjen bli aktuelt for å dekke behovet for energivirke i Telemark. Foto: Hans Jørgen Aase/Fylkesmannen i Telemark

Vinteren 2017/18 var kald i Sør-Noreg med større snømengder og lågare temperaturar enn dei føregåande åra. Fyllingsgraden i vassmagasina var også lågare enn normalen denne vinteren. Dette saman med andre faktorar i den europeiske kraftmarknaden gjorde at straumprisen var om lag 25 prosent høgare enn 1. kvartal året før, og i snitt den høgaste sidan 2011. I mange veker denne vinteren var Noreg netto importør av kraft frå utlandet. 

I mai månad slo været om med sterk sommarvarme og snøsmelting i fjellet, men med svært lite nedbør. Sterk varme utan nedbør fører til at meir vatn fordampar utan å kunne nyttast i vasskraftverka. Internasjonalt har både kolprisen og prisen for å sleppe ut CO2 (i form av CO2 kvoter) auka med over 25 prosent på et par månader. Alt i alt gir dette ein energipris i dag og i prognoser framover som ligg på eit høgare nivå enn det vi har sett på mange år. 

Kva har så dette å seie for bioenergimarknaden lokalt? I Telemark hadde det før denne vintersesongen akkumulera seg eit stort lager av energivirke. Aktørane i marknaden har denne vinteren funne eksportmoglegheiter i ein europeisk marknad som har eit stadig aukande fokus på klimavennlege løysingar. Samstundes har lokalt forbruk auka kraftig. Lagra av energivirke er no borte og prisen på energivirke er auka med 20–30 prosent.  Fleire av biovarmeanlegga har opplevd utfordringar med energiflislogistikk og mangel på virke. 

Lønnsemda for dei etablerte biovarmeanlegga har vore god denne vinteren etter fleire milde vintrar med lite forbruk og låg varmepris. Interessa for å søkje om støtte til etablering av nye biovarmeanlegg gjennom bioenergiprogrammet synast stigande. 

Det er skogressursar i Telemark som gjev rom for eit berekraftig uttak av enda større volum av virke. Sjølv om avverkinga har auka for kvart år dei 4 siste åra i fylket, visar fleire ulike berekningar at det  er rom for å ta ut kanskje 150 – 200 000 m3 meir tømmer årleg. Dersom det til dømes lykkast å etablere norsk biodrivstoffindustri basera på skogressursar vil ein måtte utnytte dette på ein betre måte enn i dag. 

Mindreverdig virke til energiformål kan haustast frå til dømes jorde- og vegkantar, gjengroingsareal og hogstflater. I Telemark er det mest rundtømmer og sagflis frå sagbruk som har blitt nytta i biovarmeanlegga. No er situasjonen slik at ein på ny ser på grot- og heiltredrifter. Ein fellesnemnar for auka aktivitet på dette området er ein kraftpris som etablerer seg på nivået med det som har vore våren 2018. 

Kontaktperson:
Hans Jørgen Aase, tlf. 35 58 62 52 / 95 17 00 96, fmtehja@fylkesmannen.no.  

Samlingar for entreprenørar i Telemark med tema bygging av skogsbilvegar  

Veg bygd med moderne og varig byggjeteknikk, Tranevannsveien 2, Kragerø kommune.
Veg bygd med moderne og varig byggjeteknikk, Tranevannsveien 2, Kragerø kommune. Foto: Per Kristoffersen/Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark inviterer entreprenørar i Telemark som bygger skogsbilvegar til ei dagsamling med tema bygging og ombygging av skogsbilvegar. Formålet med samlinga er å gå gjennom viktige tilhøve knytt til bygging av skogsbilvegar, byggjeteknikk, landskaps- og miljøomsyn ved bygginga, byggeplanar m.m. 

Ombygging av eldre og bygging av nye skogsbilvegar eit prioritert område for forbetring  av vegnettet for tømmertransporten ifrå skogen og ut til offentleg vegnett, samstundes som det er viktig å syte for at dei stadig aukande skogressursane er tilgjengelege. Samtidig er det det ei klar auke i nedbørsmengd, intensitet og regnskur og flaum som syner eit behov for bygging av solide og varige skogsbilvegar med høg motstandsevne mot auka mengd nedbør. Byggjeteknikk og maskinar blir stadig utvikla ,og saman med endra krav i vegnormalar og nye behov er det naudsynt med kontinuerleg oppdatering av kunnskap og deling av erfaringar. 

Sprenging av flåfjell, grøftesprenging og legging av nye stikkrenner på Bekkestulvegen, Notodden kommune.
Sprenging av flåfjell, grøftesprenging og legging av nye stikkrenner på Bekkestulvegen, Notodden kommune. Foto: Per Kristoffersen/Fylkesmannen i Telemark

Det blir hogd mykje tømmer i Telemark for tida, og skognæringa er avhengig av at vegnettet er solid bygd for effektiv og sikker transport ut av skogen med tømmerbilar med vekt på inntil 60 tonn. Det byggjast om årleg opp mot 40 km skogsbilvegar. Dette kan vere vegar som til dømes må ha utviding av breidda, utbetra kurver, forsterka bereevna eller stikkrenner som må bli skifta ut og leggast på nytt. Det byggjast årleg nærare 10 km nye skogsbilvegar. Dette er for det meste mindre vegar, enten for utbetring av eller for å byggje nye leggeplassar for tømmer, sikrare tilhøve for avkøyrslar og tilkomst til skogområde utan tilfredsstillande vegdekning. 

Fylkesmannen i Telemark arrangerer samlinga i tre ulike regionar i Telemark der Vest-Telemark var fyrst ute. Det deltok 11 entreprenørar frå denne regionen. Alle desse hadde til dels særs lang erfaring med bygging av skogsbilvegar, einskilde heilt tilbake til 60-tallet då det skjedde ei særs stor utbygging av vegnettet i Telemark. Tilsvarande samling vil bli halde i Aust-Telemark/Midt-Telemark 24. august og i Grenland/Vest-Mar 07. september seinare i år. 

Kontaktperson:
Per Kristoffersen, tlf. 35 58 62 57 / 95 97 15 40, fmtepkr@fylkesmannen.no.

Naturbruksskulen i Telemark med nase for nye grøne arbeidsplassar og det grøne skiftet / berekraftsamhellet 

Fredag 25. mai invitera Fylkesmannen i Telemark, Nome vidaregåande skule, avdeling Søve, og Telemark Landbruksselskap til fagdag med tema: - Bynært og urbant landbruk og det grøne skiftet – mange nye moglegheiter. Målet med dagen var primært å gje kunnskap og inspirasjon til dei tilsette ved naturbruksskulen om kva som utviklar seg av potensielle næringar knytt til det bynære og urbane landbruket. 

Faisa planter ut persille i urtehagen.
Faisa planter ut persille i urtehagen. Foto: Maria Sørlie Berntsen/Nabolagshager

Det grøne skiftet og det nye berekraftsamhellet

Verden over registrerer stor aktivitet på området urbant landbruk, særskild på grasrotnivå. Utfordringane vi står overfor har satt i verk ein universell dugnad for å finne meir berekraftige løysingar både innanfor natur/miljø, samfunn og økonomi. FN sine berekraftsmål er no etablera som verda si felles bindande arbeidsplan, Agenda 2030, for å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikskap og stoppe klimaendringane innan 2030. Det bynære og urbane landbruket representerer viktige verktøy for å nå mange av måla.  FN sjølve, ved FAO, FN sitt organ for ernæring og landbruk, seier i klår tekst i «New Urban Agenda», lansera i  oktober 2016: «Urbant landbruk er ein del av løysinga for å komme i møte behovet for mat og klimaomsyn i framtida.» 

200 000 nye grøne arbeidsplassar i Sverige

I Sverige har de allereie sett den store verdien og potensialet av den nye grøne samfunnet som skal på plass. Dei slår fast at urbant landbruk  og matproduksjon i og rundt byene våre omfattar heile 12 av de 17 bærekraftmåla. Dei nyttar aktivt måla inn i eit nettverk som arbeider for endring og nye arbeidsplassar. Refarm blei starta av EU-parlamentarikar Peter Eriksson i 2015. Oppslutninga om organisasjonen er særs brei og famnar heile Sverige, alt i frå kommunar og ulike organisasjonar til utdanning og næringsliv. Både landshøvdingen og landbruksministeren har bidraga til etableringa. Ambisjonane er høge kva gjeld å bygge eit berekraftig samfunn med mat som basis, reiskap og  jobbskapar. Som dei sjølve skriv; - Refarm 2030 vilar på övertygelsen att vi kan återskapa landskap som producerar livsmedel, råvaror och trygghet för en växande befolkning. Vi tror att flertalet svenskar vill ha ett matsverige med bra djuretik samt klimat- och miljöhänsyn som mål. Vi pratar inte om mindre justeringar utan om en konstruktiv och vänlig revolution som skapar hundratusentals nya jobb. Refarm 2030 vill öka livsmedelsproduktionen i våra tätorter och på landsbygden. 

På den nasjonale konferansen, Agenda 2030 – Från globalt til lokalt, i Växjö i september 2030, gav   Magnus Johansson, politisk sakkunnig hos bostadsminister Peter Eriksson, følgjande uttale om regjeringa sitt ambisjonsnivå: - Fram til 2025 trenger Sverige 620 000 nye bustader. Vi vil byggje vakkert og berekraftig med tilhøyrande lokal og nære matproduksjon – meir lokalt landbruk, statsodling og fisk. Tre vil vere eit føretrekte material, grunna binding av CO2 og prioritering av lokale arbeidsplassar. Vår plan er 200 000 nye arbeidsplassar i by og bygd. 

Sosialt engasjement og innovasjonar på tvers

Positivitet, energi og høy grad av innovasjon pregar initiativa, og tiltrekker seg engasjerte og kloke hovud verda over. Utdanningsinstitusjonane følgjer etter med omfattande studiar og fordjupingar. Felles er også det sosiale engasjementet og prosessar på tvers av sektorar. I Danmark, som i haust får sitt masterprogram i urbant landbruk ved Københavns Universitet, snakkar dei i denne samanheng om det sosiale enzym.  - Det sociale enzym" er et bud på, hvad der kan være den nye sammenhængskraft i vores velfærdssamfund. En sammenhængskraft, der bygger på en styrkelse af samarbejdet og samspillet mellem stat, marked og civilsamfund. Og som bygger på, at vi alle tager et større ansvar. (Jesper Nygård 2013). 

Nabolagshagar som fasilitator og inspirator

Mange spanande initiativ tek form også her heime. Denne dagen dela den grøne gründeren, Helene Gallis i frå  innovasjons- og inspirasjonssenteret Nabolagshager, med  seg av  kunnskap og erfaringar. Ho står bak og driftar verksemda i Landbrukskvartalet  i Oslo. Dette er no Oslo sitt urbane senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement, etablera i 2013. Her finn vi eit titals sosialentreprenørar, rådgjevarar og konsulentar som kombinerer kommersielle tenester, kurs og nettverksaktiviteter med sosiale prosjekt kor dyrking utgjer basisen. Helene Gallis har og eit stort nettverk i dei nordiske landa, og gjer i boka «Dyrk byen – håndbok for urbane bønder» ein brei presentasjon av diverse nordiske dyrkingsprosjekt og verksemder som alle kjennast på berekraft og stor grad av innovasjon og skaparglede. 

Dagen blei avvikla på Århus Gård i Skien, der deltakarane også vert gjort kjent med den grøne møteplassen og verksemda Århus Andelsgård.  

Kontaktperson: 
Ellen Dagsrud, tlf. 35 58 62 63 / 90 12 60 02, fmteeld@fylkesmannen.no.

Til toppen