Fylkesnytt fra Troms 1/2015

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret har blant annet en artikkel om arktisk kjekjøtt.

Arktisk kjekjøtt

Geit og kje har en sentral plass i det nordnorske landbruket. Kjekjøttet er en uutnyttet ressurs som det ønskes større fokus på. Gjennom prosjekt Arktisk kjekjøtt satses det nå på å utvikle kjekjøtt til et spennende produkt for salg som en arktisk merkevare. 

Kjøttproduksjon i kombinasjon med geitmelkeproduksjon er en mulighet for de fleste geitbruk i større eller mindre grad. Til nå har det imidlertid vært vanskelig å få økonomi i kjøttproduksjonen. Bioforsk sin rapport fra 2010 Kjekjøtt til Tromsømarkedet konkluderte med at bonden må få høyere pris enn vanlig slaktepris, produksjonen må effektiviseres og verdikjeden fra binge til bord må fungere bedre. Produsenter bør gå sammen om ei satsing og forhandle fram best mulige priser. Markedet er villig til å betale mer enn gjeldende engrospris.

Kjebog naturell i pakning. Foto: Hanne Storteig

Dette har det nå blitt tatt tak i gjennom det 3-årige prosjektet Arktisk kjekjøtt. Prosjektet har som hovedmål å øke produksjon av større kje fra beite i det arktiske landskapet. Det skal jobbes med hele verdikjeden fra primærprodusent til marked og salg av gourmetkje.  

Prosjektet eies av Senja videregående skole/Troms landbruksfaglige senter (TLS). Det finansieres med midler til utvikling av arktisk landbruk, Fylkesmennene i Troms og Nordland, Sametinget, TINE SA og Sau og geit i Troms og Nordland. Prosjektet administreres fra TLS ved prosjektleder Hanne Storteig. 

Prosjektleder Hanne storteig sammen med en flokk arktiske kje. Foto: Prosjekt Arktisk kjekjøtt

Arktisk kje – hva er det?

Det er gjennom prosjektet jobbet med å få etablert en sammenslutning for produsenter i Troms og Nordland som ønsker å satse på produksjon av slaktekje. Sammenslutningen har fått navnet Arktisk kje og har allerede 50 medlemmer. Arktisk kje har som hovedoppgave å sørge for mest mulig lønnsom produksjon av kjekjøtt ved i første omgang å satse på kvalitets-kje med slaktevekt over 9 kg. En annen viktig målsetting for produsentsammenslutningen er å ivareta kulturlandskapspleie med utnyttelse av beiter og fôrressurser som er innen arktisk landbruk. 

Friske arktiske kje klar for nytt fjøs. Foto: Hanne Storteig

Medlemmer fra Arktisk kje er i sesongen blitt et vanlig syn rundt om på nordnorske matfestivaler og Bondens Marked. Entusiastiske og stolte kjekjøtt-produsenter i direkte kontakt med forbrukerne er en vinn-vinn situasjon for både bonde og forbruker. I vinterhalvåret er nettverket aktive på møter og kurs og deler erfaringer og klekker ut nye ideer for å få større dreis på kje og kjekjøttproduksjon. 

Kontaktpersoner:
Hanne Storteig, Troms landbruksfaglige senter, prosjektleder, hanne.storteig@tromsfylke.no
Aase Berg, Fylkesmannen i Troms, rådgiver, fmtrabe@fylkesmannen.no

Logo produsentsammenslutning Arktisk kje.

Styrket arktisk kjøttproduksjon

Sauebøndene i Troms og Finnmark er blant de aller beste i hele Europa. Dette miljøet er det viktig å ta vare på og styrke. Innen storfekjøtt har vi et stor unyttet potensial i melkeproduksjonen og innen spesialisert kjøttproduksjon. Derfor har Nortura i samarbeid med andre interessenter satt i gang prosjektet «Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark». 

Markedssituasjonen for storfe er vel kjent. Det er et økende underskudd. Per i dag er 19 prosent av storfekjøttforbruket basert på import, og gapet er økende. For å dekke det fremtidige behovet, må antall ammekyr i Norge dobles i løpet av en tiårsperiode. For lam har underskuddet de siste årene vært marginalt, men prognosene fremover tyder på et noe økende underskudd. Det er derfor en markedssituasjon for begge dyreslag som tilsier at en satsing i økt produksjon burde være en markedsmessig korrekt tilpasning. 

Prosjektleder Kristine Fosli, Nortura. Foto: Prosjekt økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark

Kristine Fosli startet i desember 2014 som prosjektleder for det treårige prosjektet "Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark". Nortura SA er prosjekteier og prosjektet finansieres sammen med fylkesmennene i Troms og Finnmark, Troms og Finnmark fylkeskommuner, Felleskjøpet Agri og Samisk Utviklingsfond. 

Formålet med prosjektet er å legge til rette for økt grovfôrbasert kjøttproduksjon i Troms og Finnmark. Det vil jobbes for å rekruttere nye produsenter innen sau og ammeku, samt å utnytte potensialet i allerede eksisterende produksjon. Det vil også bli etablert sluttfôringsenheter for all tilgjengelig kalv i fylkene. 

Gråfeku på beite. Foto: Ellen Anette Slettmo

Målgruppen er produsenter som ønsker å øke besetningen, bygge ny driftsbygning, bygge om/bygge på eksisterende driftsbygning eller etablere ny grovfôrbasert kjøttproduksjon. Det vil bli arrangert fagmøter, fjøsmøter, visningsfjøs, studieturer med rådgivere mm. Det planlegges å gjennomføre undervisningsopplegget Saueskolen i begge fylkene, og å starte opp Kjøttfeskolen i løpet av prosjektperioden. 

Etter forutgående kartlegging av interessen for dette prosjektet, vil prosjektet omfatte kommunene Kvæfjord, Harstad, Bardu inkl. Salangen, Lenvik, Målselv, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy og Storfjord i Troms og Àvjovàrri-regionen, dvs. kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok i Finnmark. Hovedinnsats vil bli lagt til disse kommunene, men interesserte produsenter i andre kommuner er velkomne med. Det er allerede avholdt flere møter med god oppslutning. 

Kontaktpersoner:
Kristine Fosli, Nortura SA, prosjektleder, kristine.fosli@nortura.no
Aase Berg, Fylkesmannen i Troms, rådgiver, fmtrabe@fylkesmannen.no,

Nytt kompetansegivende studie om HMS i landbruket

Arbeid med helse, miljø og sikkerhet er viktig for at gården skal være en sikker arbeidsplass og et trygt sted å bo. Det har den senere tid blitt satt fokus på viktigheten av økt kompetanse på dette området. Troms landbruksfaglige senter har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving og Universitetet i Nordland utviklet et nytt deltidsstudium om HMS i landbruket. Kurset er på universitetsnivå og gir 15 studiepoeng. 

Kurset skal bidra til økt forståelse for HMS, som gjenspeiler seg i forebyggende og helsefremmende arbeid i landbruket. God HMS-styring bidrar til reduksjon av ulykker og nestenulykker, lavere sykefravær, mindre turnover, effektive og motiverte medarbeidere. 

Arbeid på Eggen gård i Bardu. Foto: Ingvild Sekse

Målgruppa er gårdbrukere, rådgivere og andre som jobber i nær tilknytning til næringen fra hele landet. Kurset vil bli gjennomført vinter 2015-2016 med 3 samling à 2 dager lokalisert til Universitetet i Bodø. 

Utprøving av studiet ved Universitetet i Nordland, Bodø, er kommet i stand med hjelp av midler fra KIL Matmerk, Troms fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. 

I utviklingen av studietilbudet er det lagt vekt på å bygge videre på:

Kontaktpersoner:
Halle Arnes, Norsk landbruksrådgiving HMS, halle.arnes@nlr.no
tlf.: 97580053
Hanne Storteig, Troms landbruksfaglige senter hanne.storteig@tromsfylke.no
tlf.:  90113767. 

Kjefjøsprosjektet i Nord-Norge

Kjefjøsprosjektet i Nord-Norge har som hovedmålsetting å legge til rette for oppdrett og salg av friske, drektige livkje. Dette for å hjelpe nordnorske geitemelkbesetninger som skal gjennomføre sykdomssanering for CAE (smittsom ledd- og hjernebetennelse) og byllesjuke, med å rekruttere framtidige friske melkegeiter. 

Prosjektet ble igangsatt i 2011, på bakgrunn av ei kartlegging av nordnorske geitmelkebruk. Kartleggingen viste at så mange som 27 bruk hadde ønske om å gjennomføre sanering, men at arbeidet ikke var kommet i gang ennå. Det ble vurdert dithen at geitnæringa i Nord-Norge var inne i en kritisk fase, og at det var behov for tilrettelegging og hjelp for å få de gjenstående brukene som ønsket å gjennomføre smittesanering, gjennom prosessen. 

TINE Nord er eier av prosjektet. Prosjektet finansieres av Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Troms, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sametinget, TINE SA og Felleskjøpet Agri. 

Trestjerners hotell for arktisk kje. Foto: Hanne Storteig

Prosjektet har hatt tre driftsår med oppdrett av innkjøpte spekje til drektige livdyr. Spekje har vært kjøpt inn i perioden januar til april fra friske besetninger som har vært godkjent av det nasjonale smittesaneringsprosjektet Friskere geiter. Kjeene er oppdrettet i til sammen 10 forskjellige lokasjoner, med spredt beliggenhet i Nordre-Nordland og Troms fylke. Lokasjonene har vært driftet av innleid arbeidskraft. Lokasjonsvertene har gjort en uvurderlig jobb for prosjektet med å ivareta daglig stell av dyrene. Kvaliteten på arbeidet i lokasjonene har vært fulgt opp av lokale Friskere Geiter-veterinærer og TINE-rådgivere. 

Prosjektet har hatt kontrakt med totalt 20 nordnorske geitbruk om leveranse av drektige livdyr. Tre av kontraktene falt fra av ulike og til dels helt utforutsette grunner, slik at prosjektet har bidratt til at 17 geitbruk har fått ny besetning. I tillegg til disse er det solgt overskuddsdyr til 7-8 andre produsenter. 

Spekjeleveranse i Beiarn. Foto: Andre Kristoffersen

Prosjektet har nylig levert friske livdyr på kontrakt til to produsenter i Nord-Troms, og med dette har de aller siste norske geitprodusentene gjennomført smittesaneringen. Norge kan trolig påberope seg å ha den friskeste geitpopulasjonen i verden, og dette legges det merke til både i inn- og utland. 

Lokasjonene er nå tømt, så nå gjenstår det noe opprydding før fjøsene kan leveres tilbake til sine eiere. 

Prosjektet benytter anledningen til å takke alle samarbeidspartnere og andre interessenter for et godt samarbeid gjennom prosjektperioden. 

Kontaktpersoner:
Hanne Strand, Tine Nord, prosjektleder, Hanne.Strand@tine.no
Aase Berg, Fylkesmannen i Troms, rådgiver, fmtrabe@fylkesmannen.no,

Årets beitelag i Troms 2014

Målselv beitelag trakk det lengste strået og vant den gjeve prisen Årets beitelag i Troms 2014. Overrekkelsen foregikk fredag 20. februar 2015 under årsmøtemiddagen til Troms Sau og Geit på Bardufosstun. Landbruksdirektør Berit Nergård Nyre sto for overrekkelse av prisen. 

Prisen utgis av Fylkesmannen i Troms i samarbeid med prosjektet "Beitebruk i utmark" og ble første gangen delt ut i 2013. Tre lag var nominert og konkurransen var knallhard, men Målselv beitelag trakk det lengste strået. Prisen er på kr 10 000 og i tillegg mottok laget et eksklusivt diplom. Laget var foreslått av Målselv kommune. 

Målselv beitelag utmerker seg med god systematikk i forhold til tilsyn, sanking og rapportering og har en rekke fellestiltak av både faglig og praktisk karakter. 

Landbruksdirektør Berit Nergård Nyre overrekker prisen for Årets beitelag i Troms til leder i Målselv beitelag Georg Hegstad. Foto: Hanne Storteig

Formålet med prisen er å synliggjøre beitelagene og bruken av utmarksressursene i Troms fylke. Vi har mange beitedyr og store utmarksressurser i fylket vårt. Beiting utgjør den nest største verdiskaperen i utmarka, bare skogbruk er større målt i pengeverdi på landsplan. 

Vi vil oppfordre alle sankelag i Troms om å legge seg i selen for å bli enda bedre enn Målselv, det venter nemlig ny pris for året 2015. 

Kontaktpersoner:
Aase Berg, Fylkesmannen i Troms, rådgiver, fmtrabe@fylkesmannen.no,
Oddny Asbøl, Troms landbruksfaglige senter, prosjektleder Beitebruk i utmark, oddny.asbol@tromsfylke.no

Vedfyring holder stand i Troms

Vedforbruket i Troms varierer noe fra år til år, og det påvirkes av lengre kulde- og mildværsperioder. Installasjon av varmepumper har økt mye de siste 10 årene, og er nok også en del av årsaken til mindre vedforbruk i fylket. I en vedfyringsundersøkelse fra 2003 hadde 1 prosent av de spurte varmepumpe installert. Tilsvarende for undersøkelse fra 2014 var 31 prosent. 

En uhøytidelig ringerunde til noen av de større vedprodusentene i fylket, med spørsmål om hvordan vedsalget har vært i vinter, ga følgende tilbakemeldinger:

  • I sør-fylket har vedsalget vært noe lavere enn forventa.
  • I nord-fylket har vedsalget vært stabilt som tidligere år.
  • I Midt-Troms og Tromsøregionen har vedsalget vært svært godt hele vinteren. Storsekkene var stort sett utsolgt tidlig i sesongen.
Ferdig opparbeidd bjørkeved til neste fyringssesong - Montar AS i Målselv kommune. Foto: Brynjar Jørgensen

Produksjonen av ved for neste fyringssesong er i full gang i bedriftene. For å sikre seg tørr fyringsved til neste vinter, bør man være tidlig ute med bestilling av ved fra den lokale vedprodusenten. 

Kontaktperson:
Brynjar Jørgensen, Fylkesmannen i Troms, fylkesskogmester, fmtrbjo@fylkesmannen.no.

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.