Fylkesnytt fra Troms 1/2016

Fylkesmannen i Troms er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret har blant annet en artikkel om regional plan for reindrift – et nybrottsarbeid.

Regional plan for reindrift – et nybrottsarbeid

Troms Fylkeskommune har som første fylke i landet vedtatt å utarbeide en regional plan for reindrift. Dette er et spennende nybrottsarbeid som har interesse også utenfor fylkets egne grenser. 

Reindriften i Troms er en samisk næring og samene som urfolk er omfattet av en rekke folkerettslige instrumenter som setter føringer og skranker for myndighetsutøvelse, forvaltning og planlegging. Nasjonalt er det sterke føringer gjennom reindriftsloven og reindriftsavtalen, men også gjennom andre lover som plan- og bygningsloven, samt ulike stortingsmeldinger. 

Reindriften, med sin særegne driftsform og sentrale betydning for samisk språk, kultur og rettigheter, er ofte lite kjent i forvaltningen og allmenheten. Reindriftsnæringen i Troms drives i tillegg på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser og har derfor særlig stor nytte av bedre samhandling på tvers av de ulike forvaltningsgrensene. 

Rein.
Rein. Foto: Pål T. O. Hjerttind

Igangsettelse av regional plan for reindrift ble vedtatt av fylkesrådet som en del av fylkets planstrategi i november 2014. Det er nedsatt en styringsgruppe som ledes av stabssjef Stein Ovesen, Troms fylkeskommune og hvor fylkesmann Bård Pedersen deltar. De øvrige medlemmene kommer fra norsk og svensk Sameting, kommunenes sentralforbund, Troms reindriftsamers fylkeslag og Svenske samers Riksforbund. 

Regional plan for reindrift skal bidra til å synliggjøre reindriften som nærings- og samfunnsmessig ressurs, herunder næringens behov for utvikling næringsmessig, språklig og kulturelt. Reindriften i Troms har mange gode eksempler på innovative og nyskapende miljøer. Disse finner vi innen videreforedling av reinkjøtt og i kombinasjon av reindrift og turisme som har blitt mer vanlig de senere årene. Dette potensialet er økende med bakgrunn i den økende vinterturismen i Troms som gjør kombinasjonsmulighetene større for reindriftsnæringen. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og den bidrar til ivaretakelse og en utvikling av den samiske kulturen. Dette vil også være sentralt i en regional plan for reindrift. 

Mulighetene ved en regional plan er mange, den vil kunne bli et viktig verktøy for en mer helhetlig forvaltning i Troms ved å tilpasse næringen til regionale forhold i forvaltningen.  I denne prosessen er det viktig at både næringen og kommunene vil kunne bidra konstruktivt med planlegging og tilrettelegging for en mer forutsigbarhet i arealsammenheng. Planen vil være med å øke kunnskapsgrunnlaget om reindriften i Troms som igjen vil bidra til å øke tillitsforholdet mellom reindriften og andre sektorer. Mer kunnskap kan også bidra til å forebygge fremtidige konflikter samt kunne bedre dialogen og samhandlingen mellom næringen og ulike offentlige og private aktører. 

I løpet av våren vil et planprogram sendes på høring og offentlig ettersyn, og programmet vil kunne vedtas tidlig høst i fylkesrådet. En ferdigstillelse og vedtak av endelig plan vil tidligst skje juni 2017. 

Kontaktpersoner:
Stine Larsen Loso, plansjef Troms fylkeskommune, stine.larsen.loso@tromsfylke.no
Øystein Ballari, fagansvarlig for reindrift Fylkesmannen i Troms, fmtroba@fylkesmannen.no, tlf 77 64 21 82.

Grønt reiseliv - bygdeturisme i Troms

14.- 15. januar 2016 ble det avhold avslutningskonferanse for prosjekt Grønt reiseliv – bygdeturisme i Troms. Konferansen hadde fokus på samarbeid, produktpakking og det å være gründer. Det var stor oppslutning om konferansen og vel 100 deltakere fra småskala reiselivsbedrifter, gårder, kommuner, forvaltning, FOU, destinasjon-/visitselskaper og andre interesserte møtte opp for inspirerende dager. 

Logo: Grønt reiseliv fabelgeit

Reiseliv i nord
Reiselivet seiler opp som en viktig næring for by og bygd i nord. I Troms var det en økning på 17 prosent i antall overnattinger fra januar 2015 til januar 2016. Siden starten av prosjektet i 2012 har vi sett en formidabel vekst og interesse for reiselivet i Nord-Norge og det er viktig at også det grønne reiselivet blir med på denne veksten. 

Om prosjektet
Prosjekt Grønt reiseliv – bygdeturisme i Troms har vært et samarbeid mellom Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge/Troms. Hovedmålsettingen var å få flere gårdbrukere og andre med tilknytning til bygdene til å satse på småskala reiseliv som tilleggsnæring. Gjennom prosjektet har det blitt satt fokus på det arktiske reiselivet og landbruket med bærekraftig drift, omtanke for miljøet, formidling av samisk og norsk kultur og historie, lokal mat av de beste råstoffer, sterke opplevelser i ren norsk natur og nordnorsk gjestfrihet på sitt aller beste. 

Erfaringer
Prosjekt Grønt reiseliv – bygdeturisme i Troms har blitt godt mottatt. Både kommuner, gårdbrukere og andre har fulgt prosjektet med interesse. 

Per i dag er det om lag 140 gårder som driver med gårdsturisme og/eller lokal mat i Troms – og det er plass til flere. Etterspørselen etter tilbydere av gårdsopplevelser, lokal mat, overnatting og guidede turer i naturen, for eksempel toppturer, nordlysturer og fisketurer er økende, så her er det store muligheter. 

En pust i bakken på Skogstad gård i Nordreisa.
En pust i bakken på Skogstad gård i Nordreisa. Foto: Gunhild Skogstad

Det tar tid å stimulere til vekst og utvikling av det distrikts-baserte reiselivet. Vi ser at Troms har naturressurser og attraksjoner som passer for å utvikle reiselivet i distriktene, men det trengs videre målrettet satsning. Det er ennå mye som bør komme på plass, både på tilbydersiden og når det gjelder tilrettelegging for de reisende (infrastruktur). 

Kommunene spiller en viktig rolle som tilrettelegger for reiselivet med parkering, søppelhåndtering, skilting, kart, løyper og stier, informasjon med mer. Reiselivet kan komme i konflikt med andre næringer som landbruk, reindrift, oppdrett, fiskeri. Det er derfor svært viktig å ta reiselivet med i kommuneplanene (arealplaner og samfunnsplaner). 

Vår erfaring er videre at det er mye å hente på økt samarbeid mellom byene og distriktet. 

Kontaktperson:
Ethel Seljevold,
fmtrese@fylkesmannen.no, tlf 77 64 20 11.

Agronomi og rekruttering på dagsordenen

På den årlige, godt besøkte dagskonferansen «Forum for kompetanseutvikling» ble det i år satt fokus på jordpakking og rekruttering i landbruket. Deltakere på konferansen var bønder og byråkrater. I år var det gledelig mange unge og påtroppende/potensielle bønder med. 

Tre unge, påtroppende bønder fra eget fylke med ulike utgangspunkt fortalte en lydhør og tallrik forsamling på en balansert måte hvorfor de ønsker å satse på en karriere i landbruket. Påtroppende gårdbruker Ingunn Løvsletten fra Oppdal fortalte om etablering og drift av «ny bonde-nettverk» på sin hjemplass og i andre bygder i Sør-Trøndelag. Erfaringene fra disse nettverkene virket så positive at det allerede er tatt initiativ til tilsvarende i Troms. 

Nye og påtroppende bønder.
Nye og påtroppende bønder. Foto: Fylkesmannen i Troms

Tema om jordpakking var oppfølging av fjorårets tema innen agronomi og ment som motivasjon for videre oppfølging lokalt. 

Årets «Forum for kompetanseutvikling» var preget av godt forberedte innledere med gode presentasjoner. Dette bidro til en aktiv forsamling som gjerne kunne hatt mer tid under de fleste temaene. 

«Forum for kompetanseutvikling» arrangeres i samarbeid mellom Fylkesmannen og Troms landbruksfaglige senter. Her møtes bønder, organisasjoner i landbruket, forvaltning, FoU-miljø m.fl. Dette er blitt en fin faglig-sosial og lavterskel møteplass. 

  • For mer informasjon om konferansen med innledere og presentasjoner, se Fylkesmannen i Troms sine nettsider 

Kontaktperson:
Arve Kleiven, Fylkesmannen i Troms,
fmtrakl@fylkesmannen.no, tlf 77 64 21 06. 

Fortsatt nedgang i tap av sau på beite i Troms

Tall fra organisert beitebruk viser en gledelig nedgang i tap av sau på beite i Troms også i 2015. Samtidig er sauetallet i Troms på veg opp i forhold til noen få år tilbake. Oversikten nedenfor viser andel sau tapt i ordningen organisert beitebruk (OBB) for Troms i 2015. Disse tallene fremkommer som andel dyr tapt på beite av totalt antall sluppet på beite og sier således ingenting om årsaken til tap. 

Utvikling i tap av sau på utmarksbeite i Troms fra 1974 – 2015. Kilde: tall fra organisert beitebruk.

Lavest er tapene i sør-fylket, med en gjennomsnittlig tapsprosent på rundt 3 prosent. Fortsatt er tapene for høye med en gjennomsnittlig tapsprosent i fylket på 6 prosent, men utviklingen de siste tre årene viser en forsiktig nedgang i tap.

Troms har de beste beitene i landet

Frodig vegetasjon gir høy kvalitet på utmarksbeite både for husdyr og rein. Landarealet i Troms er 24 869 km2. Av dette er ca 65 prosent nyttbart utmarksbeite. Utmarksbeitet i Troms er av høy kvalitet og antas å kunne ha plass til 75 sau per km2 nyttbart beiteareal. Dersom man sier at 2/3 av det botaniske nyttbare beitet er praktisk nyttbart, kan det høstes fôr for vel 200 mill. kr per år fra utmarka i Troms. Basert på produksjonstilskuddstall fra 2009 ble det beitet fôr for 53 mill. kroner på utmarksbeite. Kilde: NIBIO, tidligere Skog og Landskap 

Sau på utmarksbeite i Kåfjord.
Sau på utmarksbeite i Kåfjord. Foto: Erlend Winje

Høy kvalitet på lammekjøttet

Takket være stor innsats fra dyktige saueprodusenter og de unike utmarksressursene er Troms på lammetoppen i landet når det gjelder kvalitet på kjøttet. Kvaliteten på lammekjøttet blir også bestemt av maten dyra spiser. Lammene går fritt i fjellet og utmarka hele sommeren og velger de beste urtene og plantene. Dyra flytter seg gradvis oppover i høyden etter hvert som det grønnes og får dermed nytt gress med den beste kvaliteten hele beitesesongen. Landskapet i Troms med daler og høye fjell bidrar til at vi har gode beiter hele sesongen. Lange dager med mye lys, midnattssol og lave temperaturer om sommeren er karakteristisk for den nord-norske vekstsesongen. Beitekvaliteten i Troms gir en tilvekst på lammene som er i verdensklasse. 

Kontaktperson:
Aase Berg, fmtrabe@fylkesmannen.no, tlf 77 64 20 74.

Regionalt partnerskap har talt

Troms har et bredt sammensatt regionalt partnerskap for landbruksrelatert næringsutvikling. Partnerskapet ønsker at det ved bruken av midler til investering og utvikling av landbruket skal satses på:

  • Rekruttering og kompetanse
  • Produksjon av mat
  • Skog, trevirke og bioenergi
  • Bygdenæringer

Partnerskapet er samtidig særlig bekymret for stort udekket tilskuddsbehov for å kunne etterkomme kravet til løsdrift fra 2024. Dagens tilskuddsramme strekker på langt nær til samtidig som en skal ivareta det aller mest nødvendige innen andre produksjoner. 

Løsdriftsfjøs i Kirkesdalen.
Løsdriftsfjøs i Kirkesdalen. Foto: Alf Bjerkås

Mer om satsingsområder, partnerskapet og Regionalt bygdeutviklingsprogram, se nettsidene til Fylkesmannen i Troms. 

Kontaktperson:
Arve Kleiven, Fylkesmannen i Troms,
fmtrakl@fylkesmannen.no, tlf 77 64 21 06.