Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 3/2019

Fylkesmannen i Troms og Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om trebedrifter i nord som har besøkt Møre og Romsdal.

Trebedrifter i nord besøkte Møre og Romsdal

Finnmark treforum og Skognæringsforum Troms arrangerte en studietur til Møre og Romsdal 13. og 14. november. Formålet var å lære mer om nybygg i tre og å besøke sagbruk i regionen. I tillegg fikk vi se skogsdrift med slutthogst av gran. Hogst av skogreisingsskogen er en viktig del av skogbruket i fylket og langs kysten. 

Trebruk i Molde

Christina Qvam Heggertveit er tredriver i Møre og Romsdal. I Molde er det satset målretta på å ta i bruk tre i nye bygg. Argumentene for dette er raskere byggetid og det faktum at tre er et klimavennlig byggemateriale. Idrettens hus er en stor flerbrukshall på 8000 kvm som bygges over 3 plan med Røberg bygg som er totalentreprenør. Hallen settes opp med elementer i KL-tre produsert av norske Splitkon på Kongsvinger. Videre besøkte vi Romsdal museum – Krona som også er bygd i KL-tre fra Spliktkon. Arkitekt her er Reiulf Ramstad som har tegnet et bygg med tårn og spir, inspirert av fjellene rundt Molde. Til slutt besøkte vi Molde videregående skole som også er oppført i massivtre-elementer.  Her er det brukt elementer fra Østerrike, fordi det på byggetidspunktet ikke var kapasitet til et så stort bygg hos norske fabrikker. Kledningen er i alle fall norsk, i royalimpregnert furu fra Surnadal. I tillegg er Molde lufthavn – tilbygget oppført i tre. Erfaringene fra Molde er at det er svært viktig å ha både entreprenører og planleggere som «kan tre». I tillegg er det sentralt å ha en pådriver lokalt – som tredriver Christina er.

Ny idrettsahall i Molde imponerte, fra venstre Tone Rangnes, Molde kommune, Christina Qvam Heggertvedt, tredriver i Møre og Romsdal, Kristin Wigum, Kystskogbruket og Camilla Bersvendsen, Kystskogbruket.
Ny idrettsahall i Molde imponerte, fra venstre Tone Rangnes, Molde kommune, Christina Qvam Heggertvedt, tredriver i Møre og Romsdal, Kristin Wigum, Kystskogbruket og Camilla Bersvendsen, Kystskogbruket.

Sagbruk i Surnadal

Det var flere lokale sagbruk og laftebedrifter fra Troms og Finnmark med på turen. Vi ønsket derfor å besøke sagbruk som utnytter lokal furu. Solem sag og Bøfjorden sag er to slike bruk, som har spesialisert seg på produksjon av laftetømmer og lafteprodukter. Markedet for laft svinger, men det har vist seg at denne byggeskikken opprettholdes over tid og det er stadig etterspørsel etter tømmer og hus av laft. Samtidig utvikler teknikken seg, blant annet er slepplaft en metode som gjør at markedet for tømmerhus øker. Turen gikk også innom Møre Tre som produserer royalimpregnert produkter for krevende klimatiske forhold. Dette er trelast som først kopperimpregneres før den kokes i linolje. De bruker furu fra Nord-Sverige i sin produksjon. Norsk furu fra ulike deler av landet er prøvd, men de mener kvaliteten er best på den fra Nord-Sverige.   

Georg Solem foran i finstua på gården sin forteller om sagbruksdriften på Solem sag.
Georg Solem foran i finstua på gården sin forteller om sagbruksdriften på Solem sag. Foto: Tor Håvard Sund

Grønn varme i nord

Bioenergi fra skogen har en viktig rolle i skogbruket i Troms og Finnmark i dag. Vi har store ressurser med grønn energi i skogen, som vi kan utnytte enda bedre. I tillegg finnes det også muligheter for å hente ut energi fra fiskeavfall og husdyrproduksjon. Dette satte Fylkesmannen i de tre nordligste fylkene og Innovasjon Norge på dagsorden under bioenergikonferansen i Harstad 22. oktober.

Statsekretær i Landbruks og matdepartementet Widar Skogan.
Statsekretær i Landbruks og matdepartementet Widar Skogan. Foto: Innovasjon Arktis

Om lag 50 deltakere fra jord, skogbruk og forvaltning samlet seg i Harstad for å få mer kunnskap om energi fra skog, landbruk og havbruk. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan åpnet dagen med å legge fram Regjeringen sin strategi for å få til mer bioenergi i Norge. Innledere for øvrig var fra landbruk, havbruk og skogbruk i tillegg til forskningsmiljøene og forvaltning. Det er forholdsvis stor aktivitet i Troms og Finnmark på flisfyrte anlegg. Disse drives godt i dag og nye anlegg basert på flis er under planlegging. En utfordring er lav pris til skogeier. Et annet problem er dessuten at mange skogeiere hogger skog for tidlig og går dermed glipp av en betydelig verdiøkning på tømmeret.

Debatt i Harstad,
Debatt i Harstad, Kate Persen FeFo, Jan Topstad, Norsk bioenergi, Odd Reinås, Bioenergy, Frode Vik Allskog, Terje Hilmarsen, Hilmarsen biobrensel og Johannes Fjelde Hojem leder i Nobio. Foto: Helge Molvig

På slutten av dagen ble det holdt en paneldebatt med aktører i varmemarkedet i nord. Den ble ledet av leder i Norsk bioenergiforening Johannes Fjeld Hojem. Oppsummeringa fra debatten var at det absolutt er økonomi i å bygge grønn varme i nord og at skogbasert energi kan økes i landsdelen. Dette må imidlertid skje slik at vi utnytter rett råstoff i anleggene. For tidlig hogst av granfelt er ikke en ønsket utvikling og der bør næring og forvaltning i fellesskap jobbe mot at det skjer. I etterkant av konferansen vil Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark ta initiativ til å utarbeide en bioenergistrategi for Nord-Norge. Denne vil favne all fornybar energi fra grønn og blå næring.

Er furua i nord sterk nok?

Fylkesmannen i Troms og Finnmark er nå godt i gang med forskningsprosjektet for å finne ut mer om styrken til furu i nord. Det er kjent at furu som vokser langt mot nord og høyt over havet, har lavere styrke enn lenger sør. Hvor stor er denne forskjellen og kan den brukes som konstruksjonsvirke i bygg? Tidligere tester er utført på virke som er hentet fra uskjøttet naturskog med svært liten vekst. De siste 70 årene er det gjennomført aktiv skogskjøtsel i form av planting, avstandsregulering og tynning i Troms og Finnmark, som har gitt bedre vekst. Samtidig har en begynnende klimaendring gitt lengre vekstsesong – mer senved. Det er kjent at det meste av styrken i furu dannes i senvden (den mørke delen av årringen). Har disse faktorene ført til at furua i nord har god nok styrke i forhold til styrkekravene til trelast?

Feltarbeid i Pasvik.
Feltarbeid i Pasvik. Eirik Nordhagen fra Nibio, Skogbrukssjef Tor Håvard Sund og professor ved NMBU Geir Vestøl. Foto: Helge Molvig

Sammen med blant annet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er det i høst gjort feltarbeid i Pasvik, Karasjok, Alta og Målselv. Til sammen 120 trær er hogd, og blir nå foredlet til trelast på lokale sagbruk. Våren 2020 skal plankene tørkes i klimakammer før de styrke-testes. Finnmarkseiendommen og Statskog Troms har stilt opp med aktuelle bestand til forsøket. Feltarbeidet er utført av NIBIO, NMBU og Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Prosjektet har mottatt støtte fra Regionalt forskningsfond for Nord-Norge.

Forsøksfeltet i Karasjok.
Forsøksfeltet i Karasjok. Foto: Eirik Nordhagen/ Nibio

Mer informasjon hos Nibio ved Simen Gjølsjø tlf 481 99 570 eller fylkesskogmester i Troms og Finnmark Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.

Kan vi produsere melk- og kjøtt i Nord-Norge med mindre kraftfôr?

Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, med begrenset bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Konseptet fremmer både dyrevelferd, miljøhensyn og kvalitet, og imøtekommer etterspørselen etter mer miljøvennlig mat blant forbrukere. En del bønder bruker allerede konseptet aktivt i sin markedsføring, og Debio jobber med å utvikle en merkeordning for grasbasert kjøtt- og melk. Her beskrives «grasbasert» som en produksjon med bruk av maksimalt 10 % kraftfôrandel. 

Er det potensiale for grasbasert produksjon i Nord Norge?

Bærebjelken i landbruket i Nord-Norge er grasbasert husdyrproduksjon. Landsdelen byr på noen av landets beste utmarksbeiteressurser, noe som gir gode forutsetninger for å legge om til en driftsform med begrenset bruk av kraftfôr. Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland har derfor gått i gang med et prosjekt for å øke kunnskapen om og interesse for denne driftsformen blant bønder i Nord-Norge.

Økonomi er avgjørende

For bonden er det viktig å vite om det er økonomi i å legge om til en slik driftsform. Som en del av prosjektet har NIBIO nettopp utarbeidet en rapport som undersøker nettopp dette for de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket.

Muligheter for kjøtt, utfordringer for melk

Rapporten viser at det er mulig å legge om storfe- og sauekjøtt-produksjon til en grasbasert produksjon i Nord-Norge, og samtidig sikre en lønnsom drift. Den peker på potensiale som ligger i økt utnyttelse av utmarksbeite. I tillegg anbefales det å ta i bruk grovfôrarealer som i dag er ute av drift, og å øke avling og fôrkvalitet gjennom agronomiske tiltak. Grasbasert melkeproduksjon fra ku og geit er vanskeligere å se for seg. En omlegging vil redusere melkemengden per årsku med 53 prosent uten bruk av kraftfor, og med 45 prosent ved bruk av 10 prosent kraftfôr. For geit er tilsvarende reduksjon på hele 64 prosent, selv med bruk av 10 prosent kraftfôr.

Beitedyr i utmark.
Beitedyr i utmark. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Merpris og tilskudd er nødvendig

Rapporten konkluderer med at både priser og tilskudd må økes dersom det skal være lønnsomt å legge om, spesielt for melkeprodusenter. Prisen må dobles per liter kumelk ved 10 prosent kraftfôrandel, eller kompenseres med et tilskudd mellom 7 485 – 9 315 kroner per dyr dersom driftsresultatet skal opprettholdes. For storfekjøttproduksjon må pris per kg kjøtt økes med 10 prosent ved 10 prosent kraftfôrandel og en tilskuddssats på 76 kroner per dyr. For sau vil det ikke være nødvendig å øke prisen eller tilskudd for alternativet 10 prosent kraftfôr.

Rapporten danner et viktig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å mobilisere for denne driftsformen. Den viser tydelig at det mulig å legge om til en grasbasert kjøttproduksjon for bønder i Nord-Norge. 

Tørrmuringskurs i Kvæfjord

Kulturlandskapet Skallan-Rå i Kvæfjord i Troms er karakteristisk der eiendommene går som som smale teiger fra fjæra til fjellet. På noen av jordene er det store, monumentale, oppmurte rydningsrøyser og teigene er avgrenset med steingjerder.

Mange av steingjerdene er i dag i forfall. En viktig del av kulturlandskapsskjøtselen innenfor det utvalgte kulturlandskapet, er å ta vare på og sette i stand steingjerdene i området. Kunnskapen om tørrmuring og vedlikehold av steingjerder er de siste årene lite brukt. Det var derfor ønskelig fra både grunneiere og forvaltningen å bygge opp ny kunnskap om tørrsteinsmuring.

Tørrmuringskurs i Kvæfjord i Troms.
Tørrmuringskurs i Kvæfjord i Troms. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

I oktober ble det arrangert et fire dagers kurs i tørrmuring. Instruktør var Håkon Aase fra Frekhaug i Hordaland.  Kurset var fulltegnet med tretten deltakere. Dette var grunneiere, handverkere, byråkrater og andre kulturvernentusiaster. Grunneierne stilte med nødvendig utstyr og speiderne i Kvæfjord sørget for at kursdeltakerne hadde lavvo, bålpanne og ved tilgjengelig til pausene.

Første dag av kurset var satt av til teori og læring om prinsippene for tørrmuring. Om tverrband, forband, bandtjuver og kinning.  De øvrige dagene var satt av til praktisk arbeid. Vi valgte ut et område ved Kanan hvor det både er steingjerder rundt slåttemarker og ei fegate som leder inn til en sommerfjøs.

Deler av steingjerdene og fegaten fremstod ved oppstart mer som steinrøyser enn forseggjorte murer. Det ble gjort vurdering av murene før de nedraste delene ble demontert. Under kyndig veiledning fra tørrmurer Haakon Aase ble steingjerdene murt opp igjen. Vi lærte prinsipper for kistemurer, hvordan velge riktig stein, hvordan sikre at muren binder både langsetter og på tvers og hvordan lage fin, stødig avslutning på muren, såkalt kinning. Det var tungt arbeid og mange tunge løft av stor stein, men arbeidet var effektivt og stemningen god. I løpet av fire dager hadde vi satt i stand omtrent 60 meter med steingjerder og laget tre fine kinninger.

Tørrmuringskurs i Kvæfjord i Troms
Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Kurset ble avrundet med felles middag for kursdeltakerne og øvrige grunneiere i Skallan-Rå. Neste steg i dette området er å sette i stand sommerfjøsen.

Mer informasjon kan fås hos seniorrådgiver Cathrine Amundsen, tlf 77 64 20 31. 

Fremtidens trebygninger i Arktis

Seminaret «Fremtidens trebygninger - arkitektoniske trender og satsinger i Arktis og nordområdene» ble arrangert i Brumunddal og Oslo 21.-22. november. Fylkesmannen i Troms og Finnmark var sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) arrangør for seminaret, som samlet en rekke russiske universiteter og fagmiljøer innen arkitektur og bygg. Seminaret var lagt opp med en blanding av forelesninger fremført av russiske og norske fagfolk og befaringer til ulike bygg på østlandsområdet.

Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO) og Universitet i Tromsø (UIT) har sammen utviklet et fullfinansiert 5-årig masterstudie i landskapsarkitektur hvor studentene går tre år i Oslo og avslutter sitt studium med to år i Tromsø. For at disse kandidatene skal få enda mer innsikt og muligheter til å bli i nord, utvikles det tette kunnskapssamarbeid med Russland. Fylkesmannen i Troms og Finnmark ved Nedzad Zdralovic har bistått i arbeidet.

Norske og russiske seminardeltakere.
Norske og russiske seminardeltakere. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Den første dagen foregikk seminaret i Brumunddal ved hotell Wood som ligger i Mjøstårnet. Med sine 85,4 meter over bakken har Mjøstårnet rekorden som verdens høyeste trehus.  Investor Arthur Buchardt la vekt på at bygget skulle være kortreist og miljøvennlig. Det er derfor bygd i tre, levert fra norsk skog med lokale leverandører.

Fra Norge deltok blant annet Moelven limtre ved Harald Liven, med foredrag om byggingen av Mjøstårnet. Med dagens teknologi klarer Moelven å bygge trehus i en høyde på 150m. Den eneste begrensningen er å finne investorer til et slikt prosjekt.

Alexander Pogarelcev er leder for trelaboratoriumet ved institutt TSINK og leder for Trehusforeningen i Russland. Han hadde et foredrag om forholdene for å bygge høyhus med bruk av tre i Russland. Fremdeles tillater ikke brannforskriften i Russland å bygge hus høyere enn 3 etasjer. Nå jobbes det med nye forskrifter og snart vil det være mulig å bygge den første skyskraper i tre i Russland.

Dag to foregikk i Oslo på Arkitektur -og designhøgskolen (AHO). Rektor ved AHO og tidligere leder for Snøhetta Ole Gustavsen sto for det faglige programmet. Ole Gustavsen holdt et foredrag om norsk arkitektur med fokus på bruk av tre gjennom historien. Fra stavkirker til dagens moderne bygg i tre som har fått oppmerksomhet på verdensbasis. Under presentasjonen ble det diskutert om bruk av tre i det nye regjeringskvartalet. Samtidig ble det presentert utfordringer og diskusjon vedrørende det Y-formede bygget.

Rektor ved Arkitekthøyskolen i Oslo Ole Gustavsen.
Rektor ved Arkitekthøyskolen i Oslo Ole Gustavsen. Foto: Nedzad Zdralovic

Etter foredraget ble det befaring på Den norske opera og skianlegget i Holmenkollen.

Søk penger til å utvikle arktisk landbruk

Fylkesmennene i Nord-Norge har 4 millioner kr til formålet og ønsker å støtte større, landsdelsdekkende prosjekter som kan bidra til at regionale muligheter i arktisk landbruk utnyttes og videreutvikles.

I 2020 vil det bli prioritert å støtte prosjekter knyttet til:

  • Utvikling av potet-, grønt- og bærnæringa
  • Bedre utnyttelse av beite- og grovfôressursene i det arktiske landbruket
  • Å utvikle nye arenaer for samhandling og samarbeid i det arktiske landbruket
  • Aktivitet som kan bidra til å synliggjøre betydningen av å produsere mat i landsdelen
  • Aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning eller utslippsreduksjoner i det arktiske landbruket
  • Mobilisering for å få frem nye produsenter og nye produkter med basis i det arktiske landbruket

Alle midlene tildeles i en søknadsomgang og søknadsfristen er 1. april.

Nord-Norge til Grüne Woche i Berlin

30 bedrifter fra hele Nord-Norge er skal representere landsdelen under verdens største landbruk- og matmesse, Internationale Grüne Woche i Berlin 17.-26. januar 2020. Sammen skal de profilere mat- og reiselivsbedrifter for et internasjonalt publikum og sette Nord-Norge på kartet som matregion.

Produsentene som deltar på IGW 2020.
Produsentene som deltar på IGW 2020. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Årets nordnorske deltakere representerer hele landsdelen og inkluderer bedrifter både fra Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard. Sammen tilbyr de alt fra smakfulle oster, spennende reisemål til vegansk sjokolade og tang og tare. Bedriftene har utarbeidet egne menyer, og vil selge lokale delikatesser til matinteresserte fra hele verden. Regionen vil by på smaker fra sjø, land, vidde og fjell.

Kokkene som deltar fra Nord-Norge på IGW 2020.
Kokkene som deltar fra Nord-Norge på IGW 2020. Foto: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Nord-Norge reiser til Berlin sammen med Fjell-Norge og Fjord-Norge Disse tre regionene skal vise fram det beste av norsk mat, kultur og reiseliv. Det er Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin som er ansvarlig for den norske deltakelsen på IGW. Landbruks- og matdepartementet er oppdragsgiver. 

Kontaktperson: Liv-Edel Berg, tlf 77 64 21 38.

Tidlig vinter

Vinteren kom tidlig i Troms og Finnmark i år. Dette har gitt utfordringer for kommunenes arealkontroll av produksjonstilskuddssøknadene. Første registrerte snøfall kom allerede i starten av oktober, og ved slutten av oktober var begge våre fylker dekket med snø.

Signe Olaussen kontroll av produksjonstilskudd, Alta 30 oktober 2019.
Signe Olaussen kontroll av produksjonstilskudd, Alta 30 oktober 2019. Foto: Renate Mienna Olsen.

Alta kommune ved jordbrukssjef Signe Olaussen hadde planlagt arealkontroll av jordbruksareal 30. oktober. Som vi ser av bildene, ble det kun punktvis kontroll. 

Til toppen