Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Trøndelag 2/2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om restaurering av fire dammer i Hogstadskogen - Frostating utvalgte kulturlandskap.

Restaurering av fire dammer i Hogstadskogen - Frostating utvalgte kulturlandskap

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket har som formål å ta vare på og videreutvikle verdier i kombinasjon mellom landbruk, kulturminneforvaltning, naturforvaltning og næringsutvikling.

For å få i gang gode prosjekter er det viktig med lokalt engasjementet i saken. Dam-restaureringsprosjektet i Hogstadskogen i Frostating utvalgte kulturlandskap er et veldig godt eksempel på dette.

Restaurering av dammer i kulturlandskapet stod også på programmet da Fylkesmannen i Trøndelag arrangerte regional fagsamling for kommuner og grunneiere i de syv utvalgte kulturlandskapene i Trøndelag nå i høst. Samlinga var lagt til Frostating utvalgte kulturlandskap på Frosta, og slik fikk vi anledning til å se nærmere på resultatet av restaureringsarbeidet i felt. 

Beitemarksdammen.
Grunneiere og representanter fra kommunene i de 7 utvalgte kulturlandskapene i Trøndelag på befaring i Frostating utvalgte kulturlandskap. Her ved Beitemarksdammen, en av 4 dammer som er restaurert på Frosta gjennom satsingen Frostating utvalgte kulturlandskap. Foto: Eva Dybwad Alstad

Førsteamanuensis i zoologi fra NTNU, Dag Dolmen, ble med oss på samlinga. Dag Dolmen, regnes som landets fremste spesialist på amfibier, og sammen med engasjerte grunneiere fikk vi en svært inspirerende orientering om restaureringsarbeidet i dette område, og det særegne og spesielt verdifulle biologiske mangfoldet som finnes i slike dammer.

Dag Dolmen er inspirerende og kunnskapsrik.
Dag Dolmen er inspirerende og kunnskapsrik. Etter en z-sveip med håven fikk vi se og høre om det rike dyrelivet som finnes i Beitemarksdammen etter restaureringsarbeidet i dette området. Foto: Eva Dybwad Alstad

Dammer i kulturlandskapet – bakgrunn og historikk

Omfanget av dammer, spesielt i kulturlandskapet, har avtatt betydelig i antall gjennom de siste hundre år, og er nå blitt en sjelden naturtype.

At dammer i kulturlandskapet er sjeldnere og sjeldnere skyldes nok at det ikke lenger er behov for de gamle vanningsdammene for folk og buskap. Etter hvert som det ble lettvint å koble seg inn på kommunale vannverk og etter at Brønnloven kom i 1957, valgte mange grunneiere å fylle igjen dammene framfor å sikre dem mot drukningsfare.

Med kulturlandskapsdammene forsvant naturlig nok mye av det særegne plante- og dyrelivet denne biotopen huset. Og når det ble færre av dem, har en sett hvordan dette også har bidratt til å forringe kulturlandskapet, både estetisk og biologisk.

Kunnskap om biologisk mangfold i slike kulturlandskapsdammer har medført at nye dammer er etablert, og gamle dammer er blitt restaurert.

Om restaureringen av de 4 dammene på Hogstadskogen

Med bakgrunn i Forvaltningsplanen for Frostating utvalgte kulturlandskap utformet Fylkesmannen i Trøndelag og Frosta kommune et oppdrag til firma AmphiBios ved Dag Dolmen, om å gjennomføre registeringer av det biologiske mangfoldet i 4 dammer i Hogstadskogen på Frosta, og å komme med forslag til skjøtsel og restaureringstiltak.  Resultatet av dette arbeidet er beskrevet i  

Ved oppstart av arbeidet var bare tre av disse dammene intakte sommeren 2018 (Beitemarksdammen, Hogstaddammen og Utsiktsdammen). Den fjerde var tørka ut (Nerhogstaddammen). De eksisterende dammene hadde høyt kalkinnhold og høy pH, samt et rikt dyreliv, på tross av at to av dem ligger skyggefullt til.

Konklusjonen på utredningen var at det biologiske mangfold i de fire dammene (inkludert sumpen) vil kunne bevares/ forbedres ved restaureringstiltak som hindrer videre gjengroing og utskygging. Dette innebærer utgraving med fordypning av midtpartiene i dammene og til dels også langs damkanten, samt fjerning av trær som bidrar til skyggelegging og mye lauvfall i dammene.

Fire spesielt interesserte grunneiere inngikk arbeidsavtaler seg imellom og tok fatt på prosjektet i fellesskap. Nødvendig tillatelser fra kommunen og skogmyndigheter ble innhentet. Våren 2019 ble skog og trær rundt dammene tynnet eller fjernet, og subb og slam i dammene tatt ut. Samtidig var det et mål å beholde noe av vannvegetasjonen og legge opp kvisthauger som overvintringssted for insekter og vanndyr.

Gjennomført rydding av vegetasjon rundt Nerhogstaddammen
Gjennomført rydding av vegetasjon rundt Nerhogstaddammen, en av dammene i Hogstadskogen. Kvisthauger i vannkanten er viktig overvintringssted for småkryp i dammen. Foto: Eva Dybwad Alstad

To sommersesonger etterpå kunne Dag Dolmen konstantere under befaringen nå i september at restaureringsarbeidet har vært svært vellykket. I tillegg til at det meste av «gjengroings-vegetasjonen» var blitt fjernet, er dammen blitt både større i areal og dypere. Det som fantes av omkransende trær er hogd bort, slik at solinnstrålinga nå er økt ytterligere, og mengde bladnedfall i dammen er redusert betydelig. Vannplanteartene synes likeledes å ha blitt tatt godt vare på under gravearbeidet, slik at alle artene sannsynligvis finnes der fortsatt. Dyrelivet synes rikt, på tross av at det var nokså seint på året (småkreps, døgnfluelarver, øyenstikkerlarver, vannløpere, buksvømmere, ryggsvømmere, (noen få) vannbiller, larver av u-mygg og svevemygg. Man fant også flere småsalamanderlarver klare for metamorfose. Neste oppfølgingsundersøkelse er anbefalt om 3-5 år.

Utvalgte kulturlandskap som lærings- og opplevelsesarena

Samlinga på Frostating og befaringen på Hogstadskogen viser at utvalgte kulturlandskap har mye å by på, som inspirasjonskilde og læringsarena for skjøtsel og bevaring av jordbrukslandskapet. Dag Dolmen er nå invitert til Leka for å bistå i deres arbeid med gårdsdammer, og vil nok få flere oppdrag i de andre utvalgte kulturlandskapene i tida fremover.

Vi ser også at samarbeid med lokale krefter er en forutsetning for å få til et godt opplegg på slike samlinger, vi takker Frosta kommune og grunneiere på Hogstadskogen for godt turfølge og strålende vertskap ved årets regionsamling for utvalgte kulturlandskap i Trøndelag! 

Kontaktperson: 
Kari Kolle, fmtlkko@fylkesmannen.no tlf. 74 16 82 10. 

Årets avling i Trøndelag

Fylkesmannen i Trøndelag har gjort opp ein førebels statusrapport for vekstsesongen 2020 i Trøndelag. Per medio oktober er det meste av årets avling no i hus, men det står framleis igjen noko korn på åkrane i Trøndelag.

Kornavlinga - Med sol og «føn-vind» ei vekes tid i månadsskiftet september - oktober fekk vi inn det meste av kornet i Trøndelag. Vi har ikkje heilt oversikt over kor mykje som kom i hus, men kanskje 90 prosent. Noko meir står att i sør enn i nordleg del av fylket. Med noko meir sol og vind  framover,  så trur vi siste rest også kjem  i hus. Alt skjedde frykteleg fort sist veke og årets skuronn er vel den raskaste vi har hatt nokon gong. Dette var krevjande for både kornbønder, kornkjørarar og kornmottak, men alle gjorde ein fantastisk innsats og skal ha honnør for det!

Skurtresking i Klæbu første veke i oktober.
Skurtresking i Klæbu første veke i oktober. Foto: Anne Solstad

Det er viktig at vi får kornet i Trøndelag i hus. Trønderkornet bidrar til stor verdiskaping og til kortreist kraftfôr til dyra våre. Anslag for totalavling er usikkert, men oppimot 160.000 tonn er nok berga no. Det kan  ha ein førstehandsverdi på om lag ein halv milliard kroner.

Grovfôravlinga for året vart svært variabel i Trøndelag. Distrikta i midtre, indre og lågare strøk kom best ut av det, medan mange kystkommunar, fjellkommunar samt indre Namdal ikkje fekk nokon god 2. slått som vog opp den dårlege 1.slåtten. Sein vår og tørke ga ein 1.slått ned mot halv avling av det vanlege mange stader.  Vi ser at det truleg ikkje blir lett å få tak i grovfôr i marknaden i år, men det er samla mykje halm så NLR seier det vil avhjelpa den verste mangelen dei fleste stadene.  Mange i dei mest utsette områda med fôrmangel vil nok søke om erstatning etter svikt i avlinga som vêrforholda er skuld i.

Frå grashaustinga i Lånke.:
Frå grashaustinga i Lånke.: Foto: Ivar Stokkan

Rotvekstar og potet - Kålrota er for det meste i hus med gode avlings tal og god kvalitet. Noko vart hausta tidleg, og da er rask kjøling avgjerande for kvalitet og for at den held seg godt utover vinteren. Grei avsetnad til grossistleddet der Trøndelag dekker heile marknaden frå Dovre og nordover.  Gulrotprodusentar melder om gode avlings tal sjøl om spiringa var ujamn i mai og juni. Det retta seg etter kvart som vi fekk regn. Lite er levert mottaksanlegga, men truleg er både volum og kvalitet rimeleg bra.

Potethausten går no heilt mot slutten i desse dagane. NLR rapporterer om gode avlingstal og god kvalitet. Lite sjukdom sjøl om mykje potet vart ståande i jorda for lenge.  Dyrkarane har i år nytta risknusar før opptaking da svimiddelet Reglone vart forbode i 2019. Dette har dei fått til!

Potetåker på Munkeby i Levanger kommune.
Potetåker på Munkeby i Levanger kommune. Foto: Gunnhild Halvorsen

Potetprodusentar i Trøndelag driv stadig utprøving av nye sortar for å gi gode norske alternativ til import. Samarbeidet med grossistane er da særs viktig å få til slik at nyvinningar kjem fram til forbrukar.

Frukt og bær - Sesongen for frukt og bær vart rimeleg bra i år. Særleg bringebæra fekk eit løft med varmen i juni, i den tida bringebæra er i blomst. For jordbæra vart det best for dei med tunneldyrking medan jordbær på friland fekk ein knekk med kaldt ver i mai, så tørke og varmestress. Det er store variasjonar i avling. Dei med fleire sortar kan ha lågare risiko for tap enn dei med få sortar.

Bringebær.
Bringebær. Foto: Anne Solstad

Fruktdyrkarane, der dei som har eple leverer til produksjon av saft og eplemos, har hatt eit middels år med variasjonar mest grunna kaldt ver under blomstringa. Frukt til konsum er det lite av. For både frukt og bær er det no fleire som startar opp igjen, men stadig er det ein stor udekka marknad i Trøndelag.

Kontaktpersoner: 
Ivar Stokkan, fmtlist@fylkesmannen.no tlf. 73 19 92 74
Anders Mona, fmtlamo@fylkesmannen.no tlf. 74 16 81 98
Gunhild Halvorsen, fmtlgha@fylkesmannen.no tlf. 74 16 84 31.

Ny høring av grønn strek i Trondheim - en gladsak for jordvernet!

Flybilde av Trondheim.
Flybilde av Trondheim. Kilde: Norge i bilder

Trondheim har over tid vært blant de kommunene i landet som har omdisponert mest dyrka mark til andre formål. Særlig i forrige kommuneplanrullering ble det avsatt store jordbruksområder til utbyggingsformål. Det er derfor gledelig at kommunen nå tar grep og vektlegger jordvernet i større grad, og også ser på muligheten til å tilbakeføre noe av det som er omdisponert.

Fylkesmannen har nylig hatt kommuneplanmelding for grønn strek i Trondheim på høring. Denne sender signaler om å ta vare på jordressursene rundt byen, og lover godt for den forestående kommuneplanrulleringen.

Høringsdokumentet i er i stor grad sammenfallende med versjonen som ble sendt på høring i 2015, hvor grønn strek er lagt i grensen mellom utbyggingsområdene og de omkringliggende LNF-områdene. Den gang ble imidlertid sluttresultatet noe helt annet, da mange LNF-områder ble tatt ut av grønn strek. Svært store jordbruksarealer ble lagt på bysida av grønn strek, og den langsiktige grensa ble strengt tatt en beskyttelse for de områdene som har lite press. I forrige behandling var det også en del utfordringer knyttet til bl.a. habilitet. Ved å ta opp prosessen på ny får man en kommuneplanmelding som omfatter hele den nye kommunen (nylig sammenslått med Klæbu), og forhåpentligvis en grønn strek med både legitimitet og reell verdi for å ivareta dyrka marka rundt byen.

I tillegg til arbeidet med grønn strek, ser Trondheim kommune på muligheten for å tilbakeføre jordbruksareal som er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanens arealdel, samt innarbeide rekkefølgekrav for noen områder. Dette er spennende. Vi vet at potensialet i avsatte boligområder i dagens kommuneplan er langt større enn det forventede behovet fram mot 2050.  Dette gjelder også uten de store jordbruksarealene som ble omdisponert ved forrige kommuneplanrullering. Fylkesmannen hadde den gang innsigelse til den omfattende omdisponeringen, men arealbruken ble endelig avklart i departementet. Ut fra den store arealtilgangen er det positivt at kommunen ser på muligheten for å tilbakeføre utbyggingsområder. Fylkesmannen har tro på at dette vil gi klare jordverngevinster. Vi gleder oss over at det har skjedd et retningsskifte i jordvernpraksisen i Trondheim.

  • Les her for vår høringsuttalelse
  • Se også høringsdokumentene på nettsidene til Trondheim kommune

Kontaktpersoner: 
Magnhild Melandsø, tlf. 73 19 92 66,
Margrethe Halsan, tlf. 73 19 92 73. 

Stor veg-aktivitet i «Skogsatsing Trøndelag»

«Skogsatsing Trøndelag» er ei storsatsing som sikrer alle skogeierne i Trøndelag et gratis tilbud om nøytral bistand fra skogpådrivere og veg-pådrivere. I tillegg tilbyr prosjektet kvalifiserte vegplanleggertjenester.

Resultatet av satsingen viser imponerende antall meter ny og opprustet veg i skogfylket Trøndelag!

Opprusta veg i Grønningen.
Opprusta veg i Grønningen. Foto: Dag Okkenhaug Bævre

Skogpådriverne i prosjektet var i 2019 med å vurdere behov for bygging av om lag 40 000 meter skogsveg. Vegpådriverne ble involvert i 34 nye vegprosjekter og jobbet totalt med å følge opp 67 ulike vegprosjekter i 2019.

Vegplanleggerne laga også vegplaner for 57 000 meter skogsbilveg og 2000 meter traktorveg. Tallene omfatter både nybygging og ombygging. Til sammenligning ble det godkjent ferdigbygd 28 300 meter ny skogsbilveg og 26 300 meter opprusting i 2019.

Dette er gledelige og imponerende tall fra medarbeiderne i Skogsatsing Trøndelag, sier fylkesskogsjefen i Trøndelag, Tor Morten Solem. Vi ser at satsingen har hatt effekt!

Prosjektet «Skogsatsing Trøndelag» er finansiert av Trøndelag Fylkeskommune, kommunene, Fylkesmannen i Trøndelag, Skognæringa i Trøndelag med flere.

Bygging av landbruksveger er underlagt byggherreforskriften

Byggherreforskriftens formål er å «verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider.». Som det framkommer av paragraf 2 gjelder forskriften for «enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidige eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid.»

Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen skal komme inn allerede under planleggingen av vegen, slik at risikoforhold blir beskrevet. Dette skal også tas inn i tilbudsgrunnlaget. Det stilles krav om at det før oppstart skal utarbeides en Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan). Videre under anleggsarbeidet skal dette arbeidet følges opp. Byggherre er ansvarlig for at dette gjennomføres.

Fylkesmannen i Trøndelag har vært i kontakt med Arbeidstilsynet og har fått bekreftet at man er underlagt byggherreforskrift under bygging av landbruksveger. På denne bakgrunn har vi sett det som viktig å bli bedre kjent med denne problemstillingen og bidra til at en av vegplanleggerne opparbeider kompetanse på området, sier fylkesskogsjefen i Trøndelag, Tor Morten Solem. 

Det er for tiden svært stor aktivitet på vegbygging i Trøndelag og det tildeles årlig i størrelsesorden 15-20 mill. kr i tilskudd til bygging av skogsveger i fylket. Når det ytes tilskudd skal det stilles krav om at aktuelt regelverk blir fulgt.

Skogsvegplanlegger Gunnar Pettersen er en av tre vegplanleggere som er knyttet opp mot prosjektet Skogsatsing Trøndelag, og som nå har opparbeida nødvendig kompetanse til å utarbeide SHA- plan og kan være SHA-koordinator under bygging. Dette er bra. Det blir viktig at vi formidler denne kunnskapen i Trøndelag, og kanskje er det også et potensial for å spre kunnskapen utover fylkets grenser.

Vegplanleggere.
Foto: Gunnar Pettersen

Kontaktperson:
Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
fmtltms@fylkesmannen.no tlf. 73 19 92 83.