Fylkesnytt frå Vest-Agder 1/2015

Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ei ny utgåve av Fylkesnytt, mellom anna med ein artikkel om ny giv i sauehaldet.

Ny giv i sauehaldet

Eit treårig saueprosjekt har gitt betydeleg framgang og optimisme i sauehaldet i Vest-Agder.

Sauetalet er stabilisert og aukande etter mange år med tilbakegang. Dei tre siste åra har 43 sauebønder bygd nye sauehus eller fiksa på gamle for ca. 100 millionar kr. Desse husa gir rom for over 6 000 sau. Vidare blei Vest-Agder beste fylke i landet med heile 83,5 prosent stjernelam på Nortura sin statistikk for 2014, og tap av sau og lam på utmarksbeite viser ein nedadgåande tendens.

Alt dette er god tilpassing til jordbruksavtalen for 2014/15 som økonomisk stimulerer til god slaktekvalitet, høg produksjon pr. dyr og større besetningar.

I prosjektperioden 2012-14 har syv faggrupper vore i sving. 50 prosent av sauebøndene i fylket har deltatt. Desse faggruppene har vore viktige for å styrke fellesskap og fagmiljøet i sauehaldet. Ei av faggruppene  har vore for driftsforma utegangarsau. Denne driftsforma er i dag  organisert i Agder kystbeitelag.

Vest-Agder har betydelege beiteressursar både på innmark og utmark, og håper no på vidare auke i sauetalet. Dette vil føre til at ein del av underdekkinga av lammekjøtt i landet kan dekkast av lam frå Vest-Agder.

Saueprosjektet leia av Ove Myklebust, har vore ei god oppleving av godt samarbeid mellom Vest-Agder Sau og Geit, Norsk Landbruksrådgivning Agder, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Prosjektet blir vidareført i mindre omfang i 2015, mellom anna med finansiering frå fleire av kommunane i fylket.

Sau på beite i Gyland. Foto: Ove Myklebust, prosjektleder «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder». Foto: Sau på beite i Gyland. Foto: Ove Myklebust, prosjektleder «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder».

Byhaging i Kristiansand

Klimaalliansen motiverer til dyrking av mat i bøtter og spann. I tillegg jobber Kristiansand kommune for å få nyttevekster inn i kommunens grøntområder.

Dette er to av mange som bidrar til at bydyrking er på vei opp og fram i Kristiansand. Gjennom ulike kurs og aktiviteter har Klimaalliansen vist frem verdien av lokal matproduksjon. «Det er kun fantasien som setter grenser for hvor og hvordan man kan dyrke og produsere», sier Arne Otto Iversen på Grønt Senter.

F.v. Hilde Finckenhagen, Arne Otto Iversen og Marte Franck fra Grønt Senter i Kristiansand. Foto: Jørgen Johansen, Fylkesmannen i Vest-Agder. Foto: Foto: Jørgen Johansen, Fylkesmannen i Vest-Agder.

På Odderøya er det anlagt en «stjernehage» med kun spiselige vekster. Stjernehagen er et samlingspunkt for motivasjon og inspirasjon til selv å bli «bygartner». Takket være godt samarbeid med Kirkens bymisjon framstår stjernehagen som et godt eksempel på verdifullt samarbeid.

Landskapsarkitekt og rådgiver i parkvesenet i Kristiansand, Hanne Katinka Hofgaard, er svært opptatt av «Urban gardening» og har i en årrekke jobbet med å få inn «grønne felt» i kommunens planer. Hun formidlet noe av dette på landbruksavdelingens kommunesamling nylig.

- De grønne verdier handler om mer enn mat. Vi har innsett at disse verdiene har avgjørende betydning for både folkehelse i det daglige, og for klodens helse. Motivasjonen for dyrkingsinteressen er ulik, sier Hofgaard, og viser til at er stor kreativitet, stort mangfold i uttrykk og positive sosiale ringvirkninger er gjennomgående.

Byhaging. Foto: Arne Otto Iversen, Grønt Senter. Foto: Foto: Arne Otto Iversen, Grønt Senter.

Kommuneplanen i Kristiansand heter «Styrke i muligheter». Hofgaard mener byhaging er relevant for å imøtekomme flere ambisjoner i kommuneplanen, og mener den kan være en «signatur» for satsingen.

Det er stor interesse for de 109 parsellhagene som tilhører Kongsgård kolonihage. Da hagen ble etablert i 1910, hadde den stor betydning for eiernes helse og økonomi. - I dag er rekreasjon viktigst, selv om trender for matauk også merkes her, sier hun videre.

I Kristiansand er det i dag en gryende oppstart av skolehager. Tanker om å utvikle, utvide og finne nye arenaer for skolehaging er satt på dagsorden i Kristiansand kommune.

- Det er mange utfordringer med å utvikle byhaging.  Samtidig som det er mye folkehelse i dyrking, erfarer vi at byhaging i mange tilfeller kan tilby både integrering, forebygging og behandling. Dyrking på «grønn resept» kan kanskje være et nytt tiltak i regi av kommunelegen, avslutter hun.

Fylkesmannen i Vest-Agder har bidratt i forarbeidet med stjernehagen, og kobler dette videre opp mot prosjektet «Frukt- og bæråret 2015 på Agder»

Økning innen skogplanting, for 5 året på rad!

Planteaktiviteten i Vest-Agder har økt de siste årene, og det er gledelig at den positive utviklinga har fortsatt i 2014. Samlet sett ble det plantet 838 000 planter i 2014, en økning på 22 prosent siden 2013. Vi må tilbake til 1990-årene for å finne tilsvarende tall. Arealet som er markberedt har økt med 13 prosent fra i fjor, til 2 119 dekar.

De høye tallene innen planting er et resultat av målrettet arbeid, større avvirkning og høy suppleringsplanting (108 000 stk.). Fokus og øremerket tilskudd til snutebilleskader (Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2014) er medvirkende til økt antall suppleringsplanting og noe økte arealer med markberedning.

Sørlandssamlinga 9.-10. januar

Sørlandssamlinga er en av de viktigste møteplassene for landbruket på Agder, med faglige og politiske temaer, samt sosialt samvær. I år ble den arrangert for 36. gang, og det er landbrukssamvirke og rådgivningen som står bak.

Unge bønder var sterkt representert på årets samling. 60 av de totalt 300 deltagerne var bønder under 30 år eller naturbrukselever fra Holt, Søgne og Lyngdal videregående skoler.

Det knytter seg alltid stor spenning til hvem som får «Mi har det greit-prisen».  I år var det svine- og sauebonde Helge Verdal fra Eiken som velfortjent fikk prisen.

Helge Verdal var årets vinner av «Mi har det greit-prisen». Foto: Finn Aasheim, Bondelaget Agder. Foto: Foto: Finn Aasheim, Bondelaget Agder.

Jubileum for «Framtidsbygda»

For tiende året arrangeres konferansen Framtidsbygda på Agder. Det er Fylkesmannen og fylkeskommunene i de to Agderfylkene som står sammen om arrangementet. Kommunestruktur og levende lokalsamfunn blir hovedtema i år, sammen med evaluering av konferansens framtid.

Konferansen er lagt til Iveland kommune i Aust-Agder 8. mai. Iveland kommune tok for ti år siden grep som førte til at kommunen opplevde en merkbar folketallsvekst. På samlingen vil kommunen fortelle om erfaringer med store hustomter (fra 8 – 30 dekar), tettstedsutvikling og tilflyttingsprosjekt. Det vil også bli en befaring i og rundt det nye sentrumsbygget «Åkle».

Embetssammenslåing på Agder

I statsråd 14. november 2014, ble det bestemt at Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder fra og med 1. januar 2016 skal slåes sammen til ett fylkesmannsembete. Navnet på det nye embetet bestemmes samtidig med utlysningen av stillingen som ny fylkesmann.

Det går mye ressurser til sammenslåingsprosessen dette året. Fra 1. januar 2016 blir det én fylkesmann og felles ledelse, men to kontorsteder. Alle har fått jobbgaranti. Endelig lokalisering blir bestemt våren 2017 i forbindelse med kommunereformen. 

Samordna nettsatsing

Fylkesmannen sine landbruksavdelingar og Landbruks- og matdepartementet har inngått eit samarbeid om ei felles nyhendeteneste på nett. Tiltaket er eit ledd i arbeidet med å vidareutvikle og samordne nettsatsinga mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Kvart fylke vil gje ut eitt nettbasert nyhendebrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er representanten til Kongen og regjeringa i fylket og skal arbeide for at vedtaka, måla og retningslinjene til Stortinget og regjeringa blir følgd opp. På vegne av fleire departement utfører Fylkesmannen ei rekkje forvaltningsoppgåver ovanfor kommunar og enkeltpersonar, er klageinstans og fører tilsyn.