Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2010

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med et nytt nummer av fylkesnytt, blant annet med nytt om satsing på lokalmat fra fylket. Prosjektet Lokal mat Agder, Foreningen Landbrukets Dag og Agder Matforum samarbeider tett om videreutvikling av matnettverket i Agder.

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.  

• Ferskvannsfiske og opplevelse i indre Agder
• Lokalmat Agder rundt
• Slåttemark i Flekkefjord
• Women in Business (WiB)
• Økologiske jordbær
    

Ferskvannsfiske og opplevelse i indre Agder

Hægebostad kommune har satt seg som mål at Lygne, det største vannet i kommunen, skal bli et attraktivt fiskevann. Nå er fisken for småvokst, det skal det rettes på.

Sportsfiskeren vil ha stor fisk
Hægebostad kommune søkte i 2009 tilskudd fra BU-midlene for å sette i gang og drive oppfisking fra kommunens største vann, Lygne. Gjennom finansiering fra kommunen selv og BU-midler fra Fylkesmannen i Vest-Agder satses det nå på et intensivt fiske i Lygne for å gjøre fisken attraktiv for næring. I praksis betyr dette å bruke flere storruser for å få opp liten og lite attraktiv fisk. Håpet er at dette fisket over noen år skal øke fiskestørrelsen og dermed grunnlaget for næringsutvikling. Fiskekortsalget har i praksis vært fraværende for rettighetshaverne til Lygne de siste årene. Dersom prosjektet gir resultater i form av større og attraktiv fisk, vil antageligvis interessen for sportsfiske øke igjen. Næringsfiske vil også være en mulighet. I tillegg vil et aktivt fiske medføre mange spin-off-effekter for næringslivet i Hægebostad kommune.

2 tonn småfisk Fisket har pågått i ca. 3 måneder. Foreløpig fiskes det med 5 storruser, men det planlegges å øke disse til 7 ruser. Siden juni i år er det fisket opp over 2 tonn og fisket vil i år vare frem til i midten av november. Plasseringen av rusene betyr mye. Ei av rusene, som er plassert nær hovedgytebekken, fisket 350 kg på fire dager, deretter 250 kg før uken var omme, forteller Johnsen Eiken, som er prosjektets ”hovedfisker". - Vi må fiske mye og lenge, kanskje flere år utover prosjektperioden, som i utgangspunktet er 3 år, sier Eiken.

Hovedfisker” Kjetil Johnsen Eiken med ruse som tidligere i sommer fisket 350 kg på 4 dager. Foto: Hans Bach-Evensen

Verdifull informasjon
- Hver gang rusene trekkes, føres det en logg over fangsten. Den viser hvor mye fisk som fanges og på hvilke steder i Lygne. Parallelt med oppfiskingen gjøres det dessuten et prøvefiske i Lygne. Resultatene vil gi verdifull informasjon til prosjektet i form av beregninger på balanse og tilvekst i vannet. De første beregningene er snart klare og det blir interessant å se hvordan de blir, sier Johnsen Eiken. Han har en viss formening om hvor intensivt fiske må være. - Det er ikke første gangen vi prøver oppfiske i Lygne. Tidligere fisket vi med garn og et par ruser. Det var for arbeidskrevende og dugnadsfaktoren var uforholdsmessig høy. Nå er utstyret på plass og det blir lettere å fiske mot et bestemt kvantum, sier han. - Lykkes vi ikke med dette, vet jeg ikke hva som skal til, uttaler han spørrende mens han kjører setter kursen mot neste ruse som er plassert i sørenden av Lygne.

Vann og elv basis for nye næringer
Oppfiskingsprosjektet er et eget prosjekt, men inngår som ett av flere tiltak som er satt i gang rundt vannet Lygne. Hægebostad kommune har nylig avsluttet et forprosjekt for å utrede mulighetene for laksetrapp i Kvåsfossen, som knytter Lygne sammen med den lakseførende elva Lygna.

Kvåsfossen - går laksen forbi denne i fremtiden?	Tilrettelagt strand i nordenden av Lygne.	Slik kan man oppleve Lygne fra riksvei 43.
Foto: Hans Bach-Evensen

I tillegg er det brukt betydelige midler for å hindre gjengroing og for å legge til rette for ferdsel langs vannet. Flere steder er skog og kratt ryddet slik at vannet kommer til syne for skuelystne turister og for kommunens innbyggere. Fiskeprosjektet har også begynt å få interesse blant innbyggere i Eiken. - Det er et samtaleemne og veldig mange lurer på hvordan fangstene er og spør meg hvordan det går fra uke til uke, forteller Johnsen Eiken og legger til: - Det er jo paradoksalt å snakke om dette over frysedisken på dagligvarehandelen, som blant annet inneholder frysefisk fra Peru. Han håper også at blant annet skoleklasser kan være med på fisket. - Fisket med ruser er jo litt spesielt. Kanskje vil noen av ungdommene fatte interesse for et mer profesjonelt innlandsfiske, som ikke er særlig fremtredene i Vest-Agder i dag”, avslutter han.

Kontaktperson: Hans Bach-Evensen: hev@fmva.no, tlf. 38 17 67 28.
 

Lokalmat Agder rundt

Mat-nettverket på Agder fikk en fantastisk smakfull rundtur til matbedrifter på Agder i september. 35 entusiastiske deltakere fra hotell- restaurant- og cateringbransjen (Horeca), landbruket og virkemiddelapparatet var med.

En todagers busstur er gull verdt når det gjelder å vise fram produkter og produksjon, bli kjent med mange av aktørene i verdikjeden, ta gårdsrestaurantene i øyesyn, smake på fast og flytende og inngå avtaler om å avtale nærmere og/eller møtes igjen. Det var prosjektet Lokal mat Agder og Foreningen Landbrukets Dag som inviterte på tur, og som vil følge opp dette nettverket sammen med Agder Matforum.

Lokalt, økologisk og vakkert Hesnes gartneri & kjøkken i Grimstad presenterte sin allsidige grønnsaksproduksjon og serverte godmat fra kafeen. Kjøkkensjefen og en kasse med cherrytomater ble med oss videre til Tjamsland gård i Birkenes og deres økologiske eggproduksjon. Eggene går raskt unna, og befolkningen i nærområdet har ynglet i takt med økt eggforbruk. Utfordringen framover er å utnytte mer av høna, men det er langt til nærmeste økologiske fjørfeslakteri, så her tenkes det. Røyland gård i Vegusdal serverte en praktfull lunsj fra skogen rundt gården - blant annet med kjøtt av vilt, sopp, bær, urter og granskudd. Lokalt og tradisjonelt Torvløbakkane gård i Kvinesdal serverte oss smaksprøver fra historisk måltid av tradisjonsmat fra Fjotland, eller rettere et måltid fyllt med tradisjoner og historier - mens Utsikten hotell, også i Kvinesdal, leverte en tre-retters prøve på deres nye lokale meny. Utsikten hotell har nettopp hatt besøk av kjendiskokken Eivind Hellstrøm, og var også arena for en matfaglig samling under det tradisjonsrike Sauesjået i Kvinesdal.

mmmm! Lokalt og vakkert på Røyland Gård. Foto: Unni Svagård

Lista lam
På Stave, Lista åpner det straks et lokalt foredlingsanlegg for sauekjøtt. Ekteparet Mathiassen har avtalt med fem andre saueprodusenter i området om å levere til ”Lista lam”. Dyra slaktes på Forus i Rogaland, og de tar sikte på å videreforedle ca 300 dyr i løpet av ett år. Innimellom skal det bakes flatbrød, og foredlingsanlegget inneholder også en butikk. De vil tilby lam i alle varianter - fenalår, pinnekjøtt, lammerull, lammebaron og mer. 

Vaktelegg som fikk ben å gå på!
I Lyngdal besøkte vi Anne Opsahl på hennes sentrumsnære Vollen Småbruk, som i påvente av å få gjennomslag for større ideer, startet med vaktler. Etterspørselen etter vaktelegg så langt har bevist at man ikke trenger å være så stor for å være populær, kanskje snarere tvert i mot! Næringshagen Vekst i Lyngdal er koplet på saken, så nå blir det kanskje større hus til flere vaktler på sikt? Restauranten Måltid i Agder i Kristiansand fikk mye av æren for at vakteleggene fikk ben å gå på, både til egen restaurant og andres. Fagturen avsluttet passende nok med et godt lunsjmåltid nettopp hos - Måltid.

Entusiastisk turdeltaker og kontaktperson: Unni Svagård, usv@fmva.no, tlf. 38 17 67 32.

Slåttemark i Flekkefjord

Solblom. Foto: Elisabeth Kaddan

Handlingsplan for slåttemark i Vest-Agder ble igangsatt i år, og arbeidet er godt i gang. Fem verdifulle slåttemarkslokaliteter er satt under aktiv skjøtsel og får tilskudd fra Direktoratet for naturforvaltning i 2010. Fiskebondens landskap Kvednhylen/Stykkjet på Hidraheia i Flekkefjord er ett av de fem verdifulle slåttemarkslokalitetene som er satt under aktiv skjøtsel i Vest-Agder. Hidraheia er et nasjonalt viktig kystkulturlandskap og et av de største områdene langs Skagerrakkysten som er fritt for store inngrep i form av veier, kraftlinjer eller lignende. Stykkjet er en naturlig innfallsport til Flekkefjord landskapsvernområde og et godt eksempel på fiskerbondens landskap. På Stykkjet bodde det folk fram til siste halvdel av 1800-tallet. Området er variert med gammel brakklagt eng og ved grasvollen står det ei bu på gamle tufter. Enga er karakterisert som en rik blåtopp-blåknappeng med stort innslag av solblom og flekkmarihand, men i en typisk gjengroingsfase med først og fremst einstape og litt bjørk og osp.

Solblom slåttemarkas symbol
Solblom har gått kraftig tilbake som følge av gjengroing og kultivering av slåtteenger i kulturlandskapet på Agder og i landet forøvrig. Arten kan karakteriseres som selve symbolet for en slåtte- eller beitemark i tradisjonell hevd og med lang kontinuitet. Solblom er en vill art i Norge, men det er svært sjelden å finne arten andre steder enn der en kan se tydelige spor etter mennesket, i det minste fra tidligere tider. Grunnet nedgangen i utbredelse er den kategorisert som  sårbar på Norsk Rødliste fra 2006. Torbjørg Itland (f. 1920) har fortalt at: -Det var fullt av jonsokblom (solblom) og ganske mye klokkesøte på Stykkjet. De var rondt forbi alle veie. På Kvednåsa var det så mye nattfiol at vi kunne plukke fanget fullt to gonge. Her var mye harerug, hvidkurle og poselyng også. 

Det er en stor jobb å restaurere et slåttelandskap som har stått tilnærmet ubrukt i mange tiår. Målet med driften er så langt det er mulig å gjenskape et tradisjonelt drevet utmarksareal med det artsmangfoldet det inneholder. Fylkesmannen i Vest-Agder har inngått en 10-årig skjøtselsavtale med grunneier som blant annet sier at enga skal driftes uten bruk av gjødsel, slås annet hvert år og at beitedyr skal settes på som for- og etterbeite. I tillegg skal det gjøres en effektkontroll av skjøtselstiltakene blant annet ved bruk av indikatorarter. Det er anslått at det blir ca. 8 dekar slåttemark på Stykkjet når området er ferdig restaurert. I finansieringen inngår også SMIL-tilskudd til gjerding, grøfting og rydding. Knusktørt gras som var irrende grønt Anne Willoch forteller at årets slått var bare en lyst. -Været viste seg fra den beste siden. Roar slo graset med ryddesag. Neste dag vendte jeg graset med riva en gang og det samme gjentok jeg andre dagen. Tredje dagen høyet jeg et knusktørt gras som var irrende grønt. Da vi ikke har noen oppbevaringsplass for høy på Stykkjet enda, tok jeg det med meg hjem til hesten min. Nå i høst går der 20 sauer på Stykkjet og beiter. Gleder oss veldig til å se hvordan resultatet av slått og skjøtsel med beiting, rydding og sviing over tid blir der ute på Stykkjet, sier Willoch.

Roar slo graset med ryddesag. Foto: Anne Willoch

Kontaktperson: Elisabeth Kaddan, eka@fmva.no, tlf. 38 17 67 26.
 

Women in Business (WiB)

WiB. Skandinaviske kvinnesamling i Skagen 2010. Foto: Jette Lyng.

Kvinner i kuling
Det interregionale skandinaviske kvinneprosjektet Women in Business (WiB) fikk pepper i media i sommer. ”Bondepenger går til kultur og kurs” skrev Nationen 26. juni, og var kritisk til bruken av BU-midler til dette prosjektet.

Kvinnelig konkurransekraft
Målet med WiB er å styrke konkurransekraften i Skagerrak/Kattegat-regionen ved å stimulere til innovasjon, utvikling og bærekraftig vekst i små og mellomstore bedrifter ledet av kvinner. -Prosjektet er nå halvveis i sitt treårige løp, og vi har nettopp avsluttet en svært konstruktiv samling i Skagen, Danmark, sier Unni Svagård hos Fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder.

Prosjektet er et møte mellom svenske, danske og norske forskere, kvinnelige bedriftseiere og gruppa går under mange navn, blant andre tilretteleggere, etablererrådgivere, næringsutviklere, virkemiddelapparatet, erhvervsfremmere, verksamhetsutvecklare, støttegruppa, og 1. og 2. linja.

Bedriftseierne følger en utviklingsprosess i regi av International Center for Innovation (ICI) ved Universitetet i Århus, mens forskerne har en sentral rolle i å formidle hva gruppene mener om hverandre, se på fellestrekk mellom landene og i samarbeid med alle skissere opp en ”skandinaviske modell/metode” for å styrke kvinnelig entreprenørskap rundt Skagerrak.

Både i Sverige, Norge og Danmark har regjeringene egne handlingsprogram for å styrke kvinnelig entreprenørskap. Disse handlingsprogrammene er også en av begrunnelsene for WiB.

WiB-satsing på likestilling
Norge legger stort sett opp til strukturelle tiltak, bl.a gjennom ”kvinnepotter” i etablerte institusjoner som Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og i ymse programmer som f.eks VRI. Begrunnelsen for satsningen er at 40 prosent av nyetableringene skal gjøres av kvinner, dvs at dette er et slags likestillingsforetak.

Både Danmark og Sverige er mer direkte og konkrete. Begge land trekker fram at kvinnelige etablerere er nødvendig for å styrke næringslivet (særlig etter at finanskrisen feide over Danmark - og ut med mange små virksomheter), at kvinners kompetanse og lyst må styrkes, og at det må skapes en kultur for kvinnelig entreprenørskap. Sverige har slagordet ”Kvinnors företagande stärkar Sverige”. Det motiverer til å mobilisere!

Sverige og Danmark er også mer strømlinjeformet i sitt virkemiddelapparat - noe som er et spennende å ta med seg inn i FUNK-arbeidet her hjemme (FUNK: Førstelinje for utvikling av næringsliv i kommunene, ved  Innovasjon Norge).

Skandinavisk modell for kvinnelige entreprenører
- Vi kom et langt skritt nærmere den skandinaviske modellen mens vi syklet mellom ulike kompetanseposter i lille Skagen by - og et forretningsmessig foretak er allerede etablert mellom 3 deltakende bedrifter i Danmark og Norge. Flere er sikkert kommet til når WiB avsluttes i 2011. I mellomtiden kan nettstedet www.womeninbusiness.no være vel verdt et besøk!, sier Unni Svagård.

Kontaktperson: Unni Svagård, usv@fmva.no tlf. 38 17 67 32.
 

Økologiske jordbær

Odd Tore Nøding i Agderbær og Grønt AS forteller at de aller fleste av de 170 kjedebutikkene som Agderbær og Grønt leverer jordbær til var positive til å selge økobær da sesongen startet.  Salget av økobær gikk likevel så tregt at motivasjonen til å selge økobær forsvant i de fleste butikkene etter første salgsuka. Til neste år får Agderbær-produsentene 15 tonn økobær sonm skal selges, det er 7 prosent av de jordbæra som Agderbær og Grønt regner med å selge i dagligvarehandelen på Agder i 2011. Erfaringene fra Sørlandet er at salg og markedsføring av økobær er ei større utfordring enn sjølve produksjonen.

Foto: Bjørn Rørslett, Samfoto

Mestrer produksjonen
Bioforsk og Landbruksrådgivning Agder samarbeider i prosjektet Dyrking av økologiske jordbær og bringebær på Agder.  Det støttes av Fylkesmannen i Vest-Agder og SLF sentralt. Alf Torbjørn Norum er den største produsenten av økojordbær på Agder. Hans erfaringer tyder på at mjøldogg nå representerer et større avlings- og kvalitetsproblem enn det gråskimmel og næringstilførsel gjør. I to av de tre årene med prøveproduksjon på økologisk maner har avlingene vært på nivå med produksjon på mer vanlig måte; kvaliteten har også vært bra. Dette gir håp om lønnsom produksjon med prisutvikling mer lik den i egg, der økologiske egg etter hvert konkurrerer også i pris med mer vanlige egg.

I 2010 var øko-bæravlingene betydelig lavere enn i mer vanlig produksjon i følge Alf Torbjørn Norum. Han sier at merarbeid og risiko for avlings- og kvalitetssvikt fremdeles gjør økoproduksjonen mer kostbar. For at økobær produksjonen skal være like lønnsom som den øvrige jordbærproduksjonen vil han ha 20 prosent høgere pris på økojordbæra. 

Salget en utfordring
Oikos sammen med aktørene i bærmarkedet på Sørlandet har tatt initiativ til å profilere økobær fra Agder i 2011. Utfordringa er å selge 15 tonn økologiske jordbær til en pris som er 20 prosent høgere enn vanlige Sørlandsbær; det vil si 120 000 kroner mer til produsentene av dette partiet i 2011. Tilfredsstillende lønnsomhet i øko-produksjoner er ei forutsetning for at et mål om at 15 prosent av matproduksjonen i Norge skal bli økologisk innen 2020.

Kontaktperson: Halvdan Jakobsen, hja@fmva.no, tlf. 38 17 67 33.