Fylkesnytt fra Vest-Agder 3/2009

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om økonomirådgiving for gardsbruk. Landbruksrådgiving Agder har gjennom prosjektet Økonomi og gardsutvikling bygd opp kompetanse som nå kommer gardsbruk på Agder til gode.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Regional plan for Kristiansandsregionen 
• Bo- og driveplikt i Vest-Agder
• Økonomirådgivning for gardsbruk på Agder
• Sørlandseik til Kilden Teater og kulturhus i Kristiansand 
   

Regional plan for Kristiansandsregionen

Kristiansandsregionen er i sterk vekst. Både befolkning, servicetilbud, tjenester og pendling er tiltagende. Det ligger en stor utfordring i å få utvikling og vern til å samhandle så smertefritt som mulig. Spesielt for regionen er at den omfatter kommuner både i Aust- og Vest-Agder. Kommunene er de samme som har knyttet seg sammen i Knutepunkt Sørlandet.

For tiden er regionen inn i det avsluttende arbeidet med en felles arealplan. Samordningen gjennom en overordnet arealplanlegging blir gjort for å styrke samarbeidet og verdiskapningen mellom kommunene i regionen, men også for å styrke forholdet mellom de to Agderfylkene. Avstanden mellom de bebygde arealene på begge sider av fylkesgrensen er liten. Med dagens fokus på klima, bærekraftig utvikling og samordnet areal- og transportplanlegging er en regional arealplan et naturlig trekk.

Landbruksavdelingen hos fylkesmannen i Vest-Agder er aktivt med i planprosessen, sammen med kommunenes respektive landbrukssjefer og representanter fra Fylkesmannen i Aust- Agder. Hovedmålet er å skaffe stabilitet i jordbruksarealene og peke på de viktigste kjerneområdene for landbruk i regionene. Gjennom en strategi der det blir satt av områder til videre utvikling, blir det også satt av områder som skal ha et spesielt jordvern. Slik skal en langsiktig planlegging hindre nedbygging av viktige landbruksarealer. I tillegg vil den overordnede vinklingen få et grep om hvilke sammenhenger som finnes mellom kommunen og fylkene.

Foreslaatt utbyggingstruktur kilde utkast til Regioal plan for Kristiansandsregionen. Klikk på bildet for større format.

For landbruksavdelingen i Vest-Agder har det vært svært viktig å få definert langsiktige kjerneområder for landbruket. Det har i de senere årene vært et sterkt utbyggingspress spesielt i kommuner som Søgne og Kristiansand. Regionens arealplan vil være et planverktøy som for fremtiden kan hindre større konflikter mellom jordvern og utvikling. 

Planarbeidet har konkludert med at det i Vest-Agder er to større områder som skal ha sterke hensynssoner mht. jordvern, langs Songdalsvassdraget og på Tangvall. Enkelte andre områder vil på kommuneplannivå fastsettes med lagsiktige grenser for jordbruk. For landbruksavdelingen har det vært viktig å oppnå ”vern” av størst mulig sammenhengende aktive landbruksområder. Ved en avståelse av landbruksarealer til utvikling har det i prosessen vært viktig at områdene har fått en høyest mulig utnyttelse, slik at samfunnsgevinsten blir størst mulig. Altså en fortetting/høy tetthet og transportøkonomisk god bruk av arealene.

Regionens viktigste jordbruksområder kilde utkast til Regional plan for Kristiansandsregionen. Klikk på bildet for større format.

 
Bo- og driveplikt i Vest-Agder

Marianne Barstad fra Statens Landbruksforvaltning trakk 11. november mer enn 70 deltakere til kurs i Vest-Agder om endringer i jord- og konsesjonsloven. Den store interessen for kurset i Vest-Agder har sammenheng med de utfordringer forvaltninga av lovverket i Vest-Agder har; det er få fylker med en så stor andel landbrukseiendommer der endringene kan få konsekvenser for boplikt.

Boplikten ved odling borte på mange bruk i Vest-Agder
Totalt er det i år 7473 landbrukseiendommer i Vest-Agder som har mer enn 5 daa jordbruksareal og/eller minst 25 daa skogareal, i følge SLF. Av disse var det 5758 bruk som før 1. juli 2009 tilfredsstilte arealkrav til odlingsgardsbruk; >= 20 daa dyrket jord eller >=100 daa produktiv skog.

Den nye arealgrensa for hvilke landbrukseiendommer som kan odles; enten minst 25daa jordbruksareal eller minst 500daa produktiv skog, kan få konsekvenser for omsetning av og bosetting på bortimot tredjeparten av tidligere odlingseiendommer i Vest-Agder. Det er registrert 4085 bruk i Vest Agder som tilfredsstiller arealkravene i den nye loven. Til sammenlikning var det i følge Statens Landbruksforvaltning kun 1 111 driftsenheter i landbruket i Vest-Agder som i 2008 fikk utbetalt produksjonstilskott; disse driver mye av jordbruksjorda også på de andre landbrukseiendommene.

Antall gardsbruk i Vest-Agder i forhold til grenseverdier for odlingsjord før og etter 1. juli 2009:

>= 25daa dyrket og >=500daa skog	Odlings- eiendommer etter 1. juli 2009	Odlings- eiendommer før 1. juli 2009	Landbruks- eiendommer berørt av lovendringer	% endring av odlings- eiendommer
1183	4085	5758	1673	-29 %

            

Kilde: SLF-rapport LREG 640 Landbrukseiendommer og arealer.  Løse grunneiendommer (bearbeidet data) Pr. 12. november 2009.
Merknad: Det kan være feil i datagrunnlaget m.a. knyttet til: 1. Eier med flere gårds- og bruksnummer som i denne sammenheng i de fleste til feller skal defineres som en driftsenhet og ikke flere som i datagrunnlaget, 2. manglende oppdatering av areal på gårds- og bruksnummer, 3. kildedata skiller ikke på eiendommer med eller uten bygningsmasse tilhørende eiendommen, og 4. arealoppgavene inkluderer areal for innmarksbeite som ikke kvalifiserer som jordbruksareal i odlingssammenheng.

Driveplikten ei utfordring for landbruket i Vest-Agder Fra 1. juli 2009 er det varig driveplikt for alle som eier jordbruksjord i Norge. Driveplikten kan oppfylles av eieren eller ved at jorda leies bort på skriftlig og for utleier en uoppsigelig kontrakt på minst 10 år. Styrkinga av driveplikten slik at den omfatter alt jordbruksareal kan også føre til større utfordringer i Vest-Agder enn i mange andre fylker; spredte og små teiger med lang kjøreavstand er kostbare i drift. Jordeiere og aktører i offentlig forvaltning i fylket ser med spenning på hva konsekvensene av lovendringene blir.

Kristen Gislefoss, juridisk rådgiver i fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder, har nå ”fanget fullt” av spørsmål knyttet til endringene; m.a. spørsmål knyttet til odlingsjord og til driveplikten. Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder

Kontaktperson: Kristen Gislefoss, kgi@fmva.no tlf 38 17 67 21 og Hans Bach-Evensen hev@fmva.no tlf 38 17 67 28.

 

Økonomirådgivning for gardsbruk på Agder

Landbruksrådgiving Agder har gjennom prosjektet ”Økonomi og gardsutvikling” i to år bygd opp kompetanse i gardsøkonomi. Denne kompetansen kommer nå gardsbruka på Agder til gode. I prosjektperioden blei det utviklet 39 driftsplaner, herav 35 for bruk med husdyr og 1 plan for intensiv planteproduksjon. Flere av disse brukene søker investeringsmidler fra Innovasjon Norge. Prosjektet har ført til at etterspørselen etter økonomisk rådgiving nå er slik at det er ansatt egen økonomirådgiver i 80 prosent stilling i Landbruksrådgiving Agder.

Norsk Landbruksrådgivning Agder med nye tjenester
Økonomirådgivning blir stadig viktigere for bonden. Produksjonsbrukene øker i størrelse, det enkelte bruk har en større produksjon og større investeringer enn tidligere, og det er derfor viktig å ta trygge valg med tanke på lønnsomhet og økonomi. Stadig oftere dukker det opp spørsmål som; hva er lønnsomt å investere i? Er det lønnsomt å kjøpe nye maskiner? Jeg har akkurat overtatt en gård; hva passer best å produsere? Hvordan kan jeg få bedre økonomi i drifta i dag? Flere er på leting etter tiltak som kan bedre økonomien på garden enten det er ved økonomisk forbedring i eksisterende produksjoner eller ”flere bein å stå på”.

Landbruksrådgiving ønsker ikke å bli konkurrenter til verken Økonomisk Rådgiving, Tine eller andre spesialrådgivere, men vil være et koordinerende og nøytralt bindeledd mellom produsenten og andre aktører som kan tilby rådgiving som har konsekvenser for økonomien på hele bruket.  Planlegging og tegning av driftsbygg blir, sammen med økonomirådgiving, fra 2010 en integrert del av LR Agder sine tjenester.

Kompetanseprosjekt i økonomirådgiving 2007-2009
Målet med det toårige prosjektet som var sluttført i 2009 var: ”å utvikle og markedsføre et nytt helhetlig rådgivingstilbud innen økonomi og gårdsutvikling for å sikre best mulig lønnsomhet og verdiskaping i landbruket i regionen.”

Prosjektet har ført til at tilbud om økonomisk rådgiving fra 80 prosent stilling, og som arbeider hovedsaklig med økonomirådgiving.

Økonomirådgiving gir grunnlag ny satsing
Samarbeid med andre institusjoner er styrka, og gjennom samarbeid med andre kan prosjektet ha medvirka til at situasjonen er snudd slik at det nå er langt flere søkere til investeringsmidler fra Innovasjon Norge. Dette er veldig positivt og vitner om høy aktivitet. Som følge av denne prosjektsatsinga har Landbruksrådgiving Agder også fått et mer helhetlig rådgivingstilbud, og kan se ulike produksjoner og gården som helhet. Det er søkt om flere utredningsprosjekt på enkeltgårder. Gjennom opparbeidet kompetanse blir økonomirådgiver også innleid i andre prosjekter/andre oppdrag, som fremmer næringsutvikling i landbruket.

Landbruksrådgiving Agder har stor etterspørsel etter tjenester innenfor økonomirådgiving, og arbeidsmengden til økonomirådgiver pr i dag tilsier at dette har vært et viktig tilbud å få på plass for bonden.

Kontaktperson: Halvdan Jakobsen, tlf 3817 6733 e-brev: hja@fmva.no.

 

Sørlandseik til Kilden Teater og kulturhus i Kristiansand

Eik er ønsket som byggemateriale i Kilden - det nye Teateret og kulturhuset i Kristiansand. AT Skog er nå i gang med et prosjekt for å skaffe nok virke av eik til å dekke det planlagte behovet ved byggingen. Skogeiere med eikeskog oppfordres nå å kontakte prosjektleder Kjetil Aamlid.

1000 kubikk eik I byggingen av Kilden Teater og kulturhus vil det være behov for ca 1000 kubikk med eiketømmer. I praksis vil dette tilsi omtrent 2000 trær. AT Skog har etter henvendelse fra Fylkesmannen i Vest-Agder igangsatt jobben med å fremskaffe virket. Skogbruksleder Kjetil Aamlid reiser nå rundt til skogeiere for å sikre leveransene i prosjektet. Eik på Sørlandet Det er rike tradisjoner knyttet til bruk av eiketømmer her på Sørlandet. Både som tømmer og materialer var eika med å legge grunnlaget for våre stolte sjøfartstradisjoner, blant annet som eksportvare til England allerede på 1300-tallet. Omtrent 75 prosent av all eik i Norge befinner seg i de kystnære områdene av Agderfylkene. Viltvoksende finnes to typer; sommereik og vintereik, men behandles i praksis som ett treslag. Eika er et sentvoksende treslag som normalt ikke er hogstmodent før ved 120 års alder. Eika er kjent som et virke med stor styrke, er seig, slitesterkt og hardt. Kjerneveden har i naturlig tilstand større holdbarhet enn noe annet norsk treslag. Materialet er blant annet meget godt egnet til paneler, innredninger, møbler og listverk.

Også beveren på Sørlandet feller eik til kulturhuset Kilden. Foto: Bjørn Stormoen, Fylkesmannen i Vest-Agder

 

Fremdrift På grunn av snarlig byggestart og nødvendig videreforedling av eiketømmeret, har man ikke lang tid på seg. I løpet av 3-4 måneder må eiketrærne være felt. ”Vi strever med å vekke skogbrukerne og få dem til å engasjere seg i prosjektet,” uttaler Aamlid. Han oppfordrer skogeiere med eik om å henvende seg. Kontaktperson: Karl G S Damli tel 3817 6738, kgd@fmva.no.

”Terje Vigen eiga”: Noe av den beste eika som havner i kulturhuset Kilden er 200 år; fra tida da Terje Vigen rodde til Danmark etter korn. Foto: Bjørn Stormoen, Fylkesmannen i Vest-Agder

Forsidebilde: Tore Tønnesen