Fylkesnytt fra Vestfold 2/2013
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 02.10.2013
Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om tilskuddsordningen som har satt fart på grøftinga i Vestfold.
Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om tilskuddsordningen som har satt fart på grøftinga i Vestfold.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Tilskudd har satt fart på grøftinga
- Positive erfaringer i Lardal ved bruk av enkelttrelaser
- Fagskole produksjonsgartner i Vestfold
- Samarbeid mellom fylkene i Viken
- Foregangsfylke økologiske grønnsaker
- Økologisk andelslandbruk og poteter til storhusholdning og konsum
Tilskudd har satt fart på grøftinga
Det var lange ventelister for grøfting hos entreprenørene da tilskuddet til drenering kom i sommer. Kapasiteten har vært fullt utnyttet i hele sommer og høst. Entreprenørene melder om fulle ordrebøker ut neste år. Det er innvilget 59 søknader med til sammen 2,6 millioner kroner i tilskudd til drenering i Vestfold så langt i år. Vestfold er tildelt 6,2 millioner kroner for 2013 og forventer minst like stor tildeling av midlene som ble satt av i årets jordbruksoppgjør for 2014. Så langt har kommunene prioritert søknader til drenering som kan utføres i inneværende år. De første sakene er avsluttet og utbetalt.
Tilbakemeldingen fra søkerne er at kravene til dokumentasjon i søknadene er omfattende, særlig for miljøhensynene, men maler for grøfteplaner og miljøplan trinn 2 har vært til god hjelp. Kulturminne-myndighetene har kartfestet utvalgte områder der de vil ha grøftesøknader inn til vurdering. I de søknadene som det har vært aktuelt, har Kulturarv i Fylkeskommunen vært raske i saksbehandlingen. Det ser derfor ut til at kulturminnene gir mindre forsinkelser i saksbehandlingen enn fryktet.
Den våte og seine våren avdekket mye dårlig dreneringstilstand. Hvis agronomien skal få et løft, så er god grøftetilstand en avgjørende forutsetning. Redusert jordpakking, årsikre og store avlinger, god utnyttelse av gjødsel og andre innsatsmidler er avhengig av jord med god dreneringstilstand. Det er interessant å registrere at flere års forsøk utført av Bioforsk viser mindre lystgassutslipp fra den godt drenerte jorda enn fra vassjuk jord. Drenering er derfor også et godt miljø- og klimatiltak.
Fotoet viser grøfting med Rådahlshjul på Jarlsberg. Runar Ommedal er en av få entreprenører som har «holdt Rådahlshjulet i gang» i Vestfold de seinere årene.
Kontakt: Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no.
Positive erfaringer i Lardal ved bruk av enkelttrelaser
Takststyret for områdetaksten i Lardal kommune valgte høyoppløselig laseropptak da skogene skulle takseres i 2009. I etterkant av taksten har skogeierne i samarbeid med taksselskapet Foran sett på en utvidet bruk av laserdataene. Dette har resultert i at det er utviklet;
- Et planleggingsverktøy som forenkler jobben i marka forut for en sluttavvirkning (praktisk hogstavgrensning)
- Detaljerte hellingsdata som forenkler planleggingen av terrengtransporten
- Et ryddingsgrid (rutenett) i ungskogen som forteller om stammetettheten i hogstklasse II og som gir et godt grunnlag for vurdering av ryddingsbehovet.
Den aktive skogeier eller skogbruksleder har fått et verktøy som gjør det mulig å gjennomføre planlegging av sluttavvirkning og skogkultur på en rasjonell måte med redusert behov for befaring i marka.
Kontakt: Knut Ivar Løken, tlf. 33 37 23 58,
e-post: fmvekil@fylkesmannen.no.
Fagskole produksjonsgartner i Vestfold
Det arbeides med å utvikle et fagskolestudium for produksjonsgartnere i Vestfold, med målsetning om studiestart høsten 2014.
Prosjekteier er Norsk Landbruksrådgivning Viken, i nært samarbeid med Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører (Vea) og Gjennestad. Prosjektet er forankret i næringen i Vestfold, Vestfold Bondelag og Vestfold Gartnerlag. De offentlige aktørene er Vestfold Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold. Disse utgjør til sammen prosjektgruppa.
I august ble det gjennomført et bransjeseminar, som gav tydelig tilbakemelding fra aktører i hele verdikjeden at det er behov for et fagskoletilbud på nivå over videregående.
Dette blir en del av et helhetlig fagskoletilbud på Østlandet. I Vestfold ses dette i sammenheng med ønske om å bli prøvefylke for 2 + 2 utdanning innen gartner og agronom på videregående nivå. I en forlengelse av dette jobbes det også med å etablere «Grønn Forskning» ved hjelp av virkemidler for regional innovasjon (VRI). Grønn forsking er prinsippet om brukerinitiert forskning.
Ved å se disse elementeten i en sammenheng mener vi at vi har tatt tak i utfordringene med rekrutering til næringen i hele verdikjeden.
Matmerk er en viktig finansieringspart i prosjektet gjennom KIL midler (kompetansemidler i landbruket).
Kontakt: Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no.
Samarbeid mellom fylkene i Viken
Samarbeid på tvers av fylkesgrenser er utviklende og ressursbesparende. Siden 2007 har matkontaktene hos Fylkesmannen i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland samarbeidet om å inspirere VG2 elever Kokk- og servitør til å bruke lokal og økologisk mat. Vi har lykkes i å få VG2 elevene inn som en del av Østlandsmesterskapet for kokkelærlinger. Vi har erfart at slike konkurranser hever nivået hos elevene og skaper stolthet for matfaget. Fra 2013 har matkontaktene gitt ansvaret for konkurransen tilbake til fylkene. Vårt nye samarbeid er nå genressurser og næringsutvikling. Vi samarbeider med Genressurssenteret og aktører med virksomhet på dette fagområdet: Laget for Vestlandsk Fjordfe, Landslaget for Telemarksfe, Oikos – Økologisk Norge, Slow Food Norge og Økologisk spesialkorn AS.
Næringsutvikling basert på genressurser og ubrukt mangfold er tema for seminaret som arrangeres i Oslo 21. november. Målgruppen er bønder som kan tenke seg å satse på de gamle plantesortene og husdyrrasene.
- Påmelding og program til seminaret Mangfold, mat og muligheter.
- Se også hjemmesiden til Genressurssenteret
Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no
Foregangsfylke økologiske grønnsaker
Fylkesmannen i Vestfold er Foregangsfylke for økologiske grønnsaker – produksjon og marked. Fylkesmannen samarbeider med Norsk Landbruksrådgiving Østafjells om produksjonsveileder på grønnsaker og vi samarbeid med øvrige rådgivingsenheter på Østlandet. Det er viktig å sørge for kompetanseoverføring fra økologisk til konvensjonelt landbruk, og vi erfarer at flere konvensjonelle produsenter nå tar i bruk metoder som er utviklet fra økologisk produksjon.
Kjerneområdet for veiledning i økologisk grønnsakproduksjon er hele Vestfold, Grenland i Telemark, nedre deler av Buskerud, Rygge i Østfold, Toten området i Oppland og deler av Hedmark. Det er i disse områdene mesteparten av grønnsakene i Norge dyrkes og det er her vi har grunnlag for å produsere økologiske grønnsaker. Etter størrelse på produksjon kommer en økogrøntprodusent i Grue i Hedmark på 3. plass etter to produsenter i Vestfold.
Foregangsfylke økologiske grønnsaker legger vekt på å redusere sårbarhet i produksjonen ved å involvere flere produsenter i grønnsakområder i Norge for å dekke behovet i markedet. Et godt eksempel på behov for planlegging er Sykehuset i Vestfold som ønsker økologisk potet til sitt kjøkken. Foruten egne leverandører i Vestfold må vi se til Hedmark, som har flere store potetprodusenter, for å kunne sikre sykehuset norsk økologisk potet. Grønnsaker selges på tvers av fylkesgrenser og markedsarbeidet legger vekt på god produksjonsplanlegging og opprettelse av helkjeder som forplikter alle parter. Markedet for økologiske grønnsaker og poteter er økende, men det ser ut til å være vanskelig å følge norskprodusert vare helt ut i verdikjeden. Statistikken på omsatt volum refererer ofte til importert vare. Vi ønsker oss derfor en markedskoordinator på økologiske grønnsaker, potet, frukt og bær.
Kontakt: Kari Mette Holm, tlf. 33 37 23 67, e-post: fmvekmh@fylkesmannen.no.
Økologisk andelslandbruk og poteter til storhusholdning og konsum
Tore Jardar S. Wirgenes er en svært engasjert bonde og står på for det han tror på. For 8 år siden ble gården lagt om til økologisk drift, og det har vært en stor utvikling av gården de siste åra.
I tillegg til økologiske griser og økologiske poteter har Tore Jardar og Michelle også startet med andelslandbruk. Det er nå 50 andelseiere som kan komme til gården og plukke egne grønnsaker og egg.
Tore Jardar er også svært aktiv på sosiale medier. Her kommer innslag fra gården, og opplysninger til andelseiere om når de kan komme og hjelpe til med såing, planting og luking. Og selvsagt når de kan komme for å høste av årets produksjon, og hvilke produkter som er til enhver tid.
Ved å drive med andelslandbruk på denne måten blir det mye folk og liv på gården, og en mer allsidig drift enn det som i dag er vanlig. I tillegg kan det gi andre utenfor næringen mer nærhet til maten de spiser, og større forståelse for hvor mye arbeid som faktisk kreves for å produsere mat.
Sortsutprøving av økologiske poteter
Det har også vært utført sortsprøving av økologiske poteter på Virgenes gård ved at de har vært vertskap for Norsk Landbruksrådgiving Vikens forsøksfelt. Det har der vært forsøk med ulike potetsorter, både med tanke på dyrking, spise- og kokekvalitet. Dette gjelder både ved høstetidspunkt og etter lagring i flere måneder.
Det har vært et større prosjekt der det har blitt vurdert en rekke ulike faktorer. Det unike med dette forsøket er at hele kjeden har blitt involvert. Alt fra avlingsmengde for produsenten til egnethet som matpotet i den andre enden.
Faktorer som har vært vurdert er blant annet avlingsmengde og sykdomsresistens. Etter opptak ble potetene vasket, viderebehandlet og deretter vurdert hvor egnede de ulike sortene var med tanke på handtering og smak. Dette gjaldt både for privatforbruker og storhusholdning. Poteter ble også lagra i flere måneder, slik at vasking, koking og smak igjen kunne vurderes.
Dette har ført til at de nå har kommet mye lenger med tanke på hvilke sorter som er egnet til dyrking i Østlandsområdet hvor en har sterkt tørråtepress, og hvilke sorter som gir best mulig kvalitet for forbrukeren. Dette er blant annet viktig med tanke på sykehuset i Vestfold som har signalisert at de ønsker å kjøpe økologiske poteter.
Kontakt: Mona Olsrød, tlf. 33 37 23 64, e-post: fmvemol@fylkesmannen.no