Fylkesnytt fra Vestfold 2/2016

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om en vellykket konferanse om Matglede.

Vellykket konferanse om Matglede

Økt matglede for brukere av hjemmetjenester og beboere på institusjoner, var målet med en konferanse som samlet 150 deltakere fra kommunene i Vestfold. 

Matglede – hvordan bidra til økt matglede hos brukerne? var tittelen på en konferanse som Fylkesmannen i Vestfold ved landbruksavdelingen og helse- og sosialavdelingen gjennomførte 20. april sammen med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT Vestfold). 

Fylkesmannen i Vestfold åpnet konferansen. Landbruksdirektøren og fylkeslegen holdt en dialog om tema «fra jord til bord – maten er mer enn du tror», og de fikk frem både ernæringsperspektivet, hvor maten kommer fra, våre naturgitte forutsetninger i Vestfold og behovet for god, sunn og riktig mat. Vi må være flinke til å prate sammen på tvers av profesjoner, ble det sagt. 

Det var mange gode foredragsholdere som alle hadde fokus på hvor viktig matglede er som et forebyggende tiltak for eldre hjemmeboende og eldre på institusjon. 

Erlend Eliassen fra Nygård bo- og behandlingsenter fortalte på en engasjerende måte hva de har gjort for å skape magi i måltidet. Nygård var også det sykehjemmet som fikk ærespris fra Landbruks- og matministeren i 2015 for sitt forbilledlige arbeid med mat og måltidsglede. I tillegg til å fortelle om næringstett mat og mat støpt i form til pasienter som har vanskelig for å svelge, la han også vekt på at vi må kaste mindre mat. Det kastes 20 prosent av all mat innkjøpt og produsert av storkjøkken. 

Fylkesmannens landbruksavdeling og helse og sosialavdeling vil nå se på hvordan vi kan videreføre dette arbeidet med å heve kunnskapen hos kokker, kjøkkenpersonale og ute i hjemmetjenesten for å bevisstgjøre bruken av lokale gode råvarer og presentere det på en slik måte at brukeren opplever matglede. Dette er særlig viktig for eldre, og særlig personer som har begynnende kognitiv svikt, og som er i risikogruppen for å utvikle underernæring. 

Kontakt:
Lisbeth Haugan, tlf. 33 37 23 62, e-post: fmvelha@fylkesmannen.no.

Fylkeslege Henning Mørland (t.v.) og landbruksdirektør Olav Sandlund.
Fylkeslege Henning Mørland (t.v.) og landbruksdirektør Olav Sandlund. Foto: Ellinor Bakke Aasen

Oslofjorden Frukt & Bær SA

Oslofjorden Frukt & Bær SA er nå stiftet som et samvirkeforetak og har fått innvilget et bedriftsnettverksprosjekt fra Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold.

 Oslofjorden Frukt & Bær har ansatt ny daglig leder, Anne Kari Skjørdal. Hun starter opp 1. juni. Anne Kari er hagebrukskandidat fra Ås med bred erfaring fra å jobbe med prosjekter og gründervirksomhet. Styret består av aktive frukt- og bærprodusenter.  Styret vil sammen med medlemmer og daglig leder utvikle Oslofjorden Frukt & Bær videre. Det er opprettet egen hjemmeside: www.oslofjordenfruktogbaer.no.

Oslofjorden Frukt & Bær SA ønsker å være et prosjektsamvirke for produsenter rundt Oslofjorden. Nettverket skal sammen med eksiterende aktører i markedet, bidra til videre utvikling av frukt- og bærnæringen rundt Oslofjorden. Et viktig fokusområde er å bedre bunnlinjen til produsentene.

Det ble arrangert et åpent møte for frukt-og bærprodusenter rundt Oslofjorden hos Nofima den 9. mars med temaet «restråstoffer fra, og muligheter for frukt og bær som i dag ikke selges som første sortering i tradisjonell omsetning». Einar Risvik fra Nofima hadde et innlegg der han utfordret næringen på å tenke nytt. Produsenter og forskere ble delt i grupper og flere gode ideer kom opp. Med bakgrunn i de ideene ønsker vi nå å få på plass prosjekter med både Nofima, Nibio og NMBU. Prosjektene vil være med på å synligjøre produsentene rundt Oslofjorden, og resultatene skal styrke økonomien til produsentene.  26. oktober vil det arrangeres et nytt åpent møte for produsenter med fokus på automatisering og roboter i frukt- og bærnæringen.

Ønsker du mer informasjon eller å melde deg inn i samvirkeforetaket; ta kontakt med styreleder Lars Petter Blikom, tlf: 913 98 477, e-post: post@oslofjordenfruktogbaer.no

Kontakt:
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no.

Arbeidsmøte frukt og bær hos Nofima.
Arbeidsmøte frukt og bær hos Nofima. Foto: Lars Petter Blikom

Rekordhøye investeringer på det private skogsveinettet i Vestfold - de kommunale veiene en utfordring 

Vestfoldskogeierne investerte ca. 10 mill. kroner i oppgradering og nybygging av skogsveier i 2015 (kilde skogfondsregnskapet). Samtidig er det aldri vært bevilget mer statstilskudd til veibygging i Vestfold enn siste året. Skogeiernes investeringsvilje sammen med statens satsing på å bidra til en bedre infrastruktur for skogbruket, har medført at skogressursene blir bedre utnyttet (rekordhøy avvirkning). 

Utfordringen for tømmertransporten i Vestfold er behovet for utbedringer av flaskehalser på det kommunale veinettet. Fylkesmannen har i samarbeid med Viken Skog avholdt møter med kommunene for å informere om de veiene som har betydning for skogbruket. Utsiktene for å få hevet standarden på dette veinettet er mindre som følge av gjennomgående trang kommuneøkonomi. 

Kontakt:
Knut Ivar Løken tlf. 33 37 23 58, e-post: fmvekil@fylkesmannen.no 

Skogsbilvei.
Skogsbilvei. Foto: Ellen Finne

SMIL-midlene sentrale i oppfølgingen av vannforskriften – stort behov for hydrotekniske tiltak 

Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL, blir viktig i gjennomføringsfasen i vannarbeidet i 2016-2021. I Vestfold har størstedelen av SMIL-midlene blitt tildelt til forurensingstiltak i mange år, siden Vestfolds arealer har stor andel dyrka jord og mange sårbare vassdrag. Alle kommunene har dette som første prioritet i sine tiltaksstrategier for SMIL. 

Oppfølgingen av vannforskriften har vist at miljøtilstanden ikke er god nok i mange vannforekomster i Vestfold. Les mer her. Det er avrenning fra avløp og jordbruk som er de største påvirkningene. Det er utarbeidet tiltaksanalyser for 21 tiltaksområder/nedbørfelt i fylket, hvor hydrotekniske tiltak og fangdammer er sentrale tiltak. Dette vil utløse mange søknader om SMIL-tilskudd framover. 

Fordeling av tildelte SMIL-midler 2010-2015:

År

Innvilget totalt
kr*

Søknader

antall

Forurensing

%

Kulturlandskap

%

2010

4 084 000

91

65

35

2011

4 971 000

78

67

33

2012

5 355 000

110

64

36

2013

5 686 000

105

69

31

2014

5 668 000

104

69

31

2015

4 367 000

68

69

31

*inkl. inndradde midler 

Hydrotekniske tiltak

Nesten 70 prosent av SMIL-midlene blir gitt til forurensingstiltak som reduserer erosjon fra jordbruksarealer og bekkeløp. Midlene er gitt til hydrotekniske tiltak som oppgradering av kummer og rør, sikring og rensk i jordbruksbekker, anlegning og vedlikehold av fangdammer og avskjæringsgrøfter. 

Kommunene får inn stadig flere saker om behov for utbedring av rørgatene i planeringer og bekkelukkinger fra 70-tallet. Sementrørene er tæret på og kollapser. Vannet trenger opp på overflaten og forårsaker erosjon. Rørgatene er dessuten ikke dimensjonert for å ta unna de store nedbørsmengdene i de intense og hyppige nedbørperiodene som en følge av klimaendringene.

Utbygging i tettsteder og byer har gitt større arealer med tette flater og mer avrenning som havner i rørgatene i jordbruksområdene, og er med på å overbelaste disse. 

SMIL-tilskudd til oppgradering av rørgater øker år for år, og utgjør nå en vesentlig del av tildelingene. Vedlikehold og oppgradering av rørgater og kummer er viktig i forvaltningen av jordbruksarealene med tanke på framtidig matproduksjon. Med mer enn 50 % leiejord i Vestfold er det en utfordring å ansvarliggjøre både jordeiere og jordleiere. 

Planlegging og tilrettelegging

Kartlegging av kilder og aktuelle tiltak mot erosjon og avrenning er et viktig faglig grunnlag for kommunene i sin tildeling av SMIL-midler og oppfølging av vannforskriften. De senere årene er disse prosjektene gjennomført eller er under gjennomføring:

  • Områdetiltaksplan i Larviks del av Numedalslågen – kartlegging på gårdsnivå
  •  «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand – kartlegging av tiltak på gårdsnivå
  • Kartlegging av avrenning fra veksthus – «pilotprosjekt» - NLR-Viken
  • Flom og sedimentproblemer i Hemsvassdraget – Larvik og Sandefjord - NVE 

Kontakt:
Hilde Marianne Lien, tlf. 33 37 23 71, e-post: fmvehml@fylkesmannen.no

Kraftig erosjon over ødelagt rørgate i bekkelukking.
Kraftig erosjon over ødelagt rørgate i bekkelukking. Foto: Atle Hauge, NIBIO

OslofjordGIS - kart er viktig for forvaltningen 

Geografisk informasjon og systemer for dette (GIS), er viktig for å løse flere av fylkesmannens oppdrag. Pr. i dag gjelder dette særlig innen miljøoppgaver, landbruksoppgaver, plan- og byggesaksoppgaver og innen samfunnssikkerhet og beredskap. De øvrige fagområdene hos fylkesmannen har også et potensiale i bruk av GIS, ikke minst i de oppgavene hvor tilgang til eiendomsinformasjon er sentralt. 

Fylkesmannsembetenes viktigste oppgaver på GIS framover vil være å tjene egne saksbehandlere med gode oppdaterte grunnkart og temadata som er relevante og nødvendige for god og effektiv saksbehandling. En god funksjonalitet for tilgang til og anvendelse av matrikkelinformasjon er en viktig del av dette. I tillegg skal det lages løsninger for eksempel regionalt miljøprogram (tilskudd) og produksjonstilskudd i jordbruket. Fylkesmannens saksbehandlere må føle trygghet i at beslutninger tas på siste og oppdaterte kartdata. 

Sammen står vi sterkere

Det har blitt gjennomført en nettverkssatsing hos fylkesmennene hvor embetene samles i en felles AD-struktur. Dette gir helt andre og nye muligheter for samvirke embetene mellom. Det gir nye og store muligheter til å drive intern-systemer på tvers av embeter. Denne muligheten vil også kunne gi økonomiske gevinster ved økt samarbeid om programvare embetene i mellom. 

Det er dyrt og tidkrevende å drifte en egen kartløsning alene. Moderne kartløsninger er godt tilrettelagt for samarbeid og for å kunne nåes uavhengig av brukerens geografiske plassering. Det er ingen grunn til at man skal utvikle mange parallelle løsninger som gir de samme svarene når man får en bedre løsning ved å samarbeide. 

Fylkesmennenes GIS-kompetanse er i dag sårbar og utsatt for konkurranse i arbeidsmarkedet rundt Oslo. Det er viktig å sikre god kompetanseutvikling i det interne GIS-miljøet og redusere sårbarhetene i drift og utvikling av nødvendige GIS-systemer. 

OslofjordGIS

Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Østfold, Vestfold og Aust- og Vest-Agder samarbeider om en felles løsning: OslofjordGIS. Løsningen er til intern bruk og skal støtte saksbehandlerne i deres oppgaver. 

Løsningen tilbyr temadata fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK), levende data fra Miljødirektoratet, data fra produksjonsregisteret, skråfoto, kobling til google streetview, fylkesmannens arkivdata i kartet, ortofoto fra Norge i Bilder, planomriss fra Kartverket med kobling til kommunenes planregister, søk i Matrikkelen fra adresse, gårds- og bruks-nr, eier eller ved å trykke i kartet. Løsningen har også mulighet til å lage nabolister og slå opp i grunnboken. Det er mulighet til å søke fram og legge til karttjenester fra Geonorge-katalogen, legge til egne kartfiler (shape eller csv). Man kan tegne i kartet og lagre tegningen som et kartlag for å bruke det videre i andre løsninger. I tillegg inneholder løsningen muligheter for å tilpasse symbolisering av kartene og filtrere data. 

Kontakt:
Anders Bugge Mills, tlf. 33 37 23 48, e-post: fmvabm@fylkesmannen.no.

Skjermbilde OslofjordGIS
Skjermbilde OslofjordGIS