Fylkesnytt fra Vestfold 3/2016

Fylkesmannen i Vestfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I dette nummeret finner du blant annet en artikkel om landbruket som er en suksessfaktor for Greve Biogass.

Landbruket er en suksessfaktor for Greve Biogass 

«Den Magiske Fabrikken» ble offisielt åpnet av statsminister Erna Solberg 13. september.  Den Magiske Fabrikken er navnet på anlegget Greve Biogass har i Tønsberg. Det er det største biogassanlegget i landet og tar imot 40 000 tonn matavfall fra Vestfold og Grenland, 55 000 tonn husdyrgjødsel og noe organisk avfall fra næringsmiddelindustrien mm. 100 000 tonn biorest leveres tilbake til jordbruket som biogjødsel. Biogassen går til drivstoff; først og fremst til renovasjonsbilene og bussene i fylket. Foreløpig produksjon erstatter 4,5 – 5,5 millioner liter diesel per år. Det er allerede planer om å utvide anlegget neste år. Stor integrering av landbruket gir bedre økonomi for anlegget og større klimanytte.

Vestfold Bondelag har deltatt i biogassprosjektet helt fra starten i 2008. Det har vært viktig for å synliggjøre hvor viktig det er å involvere jordbruket og lage gode forutsigbare kontrakter med bøndene. Bøndene har organisert et interessentlag som kalles Biogjødselforum Vestfold, for å få en felles møteplass for å diskutere, dele kunnskap og erfaringer. Det statlige tilskuddet for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og kontraktfestet lagerleie per tonn lagerkapasitet biorest fra biogassanlegget gir forutsigbar og god økonomi for bonden.

Statsminister Erna Solberg åpner Den Magiske Fabrikken.
Statsminister Erna Solberg åpner Den Magiske Fabrikken. Foto: Tom Lund

Østfoldforskning har dokumentert at klimanytten øker betydelig når jordbruket involveres for fullt ved å levere husdyrgjødsel som substrat til biogassproduksjonen og ta tilbake all biorest uavvannet som biogjødsel. Analysen viser at klimanytten dobles når jordbruket integreres som i Vestfold. Den sterke integreringen av landbruket er begrunnelsen for at Greve Biogass er utpekt som nasjonalt pilotanlegg. Allerede det første driftsåret vil 30 prosent av husdyrgjødsla i Vestfold gå til biogassproduksjon. Da er regjeringens målsetting for bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon innen 2020 allerede nådd i år i fylket!

Biogassanlegget i Vestfold har produsert biogass og biogjødsel i ett år. Husdyrgjødsel har vist seg å være viktig i oppstarten for å få et riktig mikroorganismemiljø i råtnetankene. Gassutbyttet er ca. 20 prosent større en kalkulert på grunn av god effekt av husdyrgjødsel blandet med matavfall. Nye forsøk på NMBU dokumenterer den gode samråtningseffekten husdyrgjødsel har med matavfall.

Tønsberg kommune eier anlegget. Driften av Den Magiske Fabrikken har vært ute på anbud, og det er Lindum som har fått ansvaret for driften. Greve Biogass samarbeider tett med ulike forretningsforbindelser for å benytte potensialet som ligger i dette spennende prosjektet, blant annet veksthusnæringen og andre private aktører. Den helhetlige kretsløpstankegangen gir muligheter for grønn vekst, med arbeidsplasser og innovasjon. Her er det sirkulær økonomi i praksis, med stor klimagevinst for alle parter. Det jobbes også med et kunnskaps- og opplevelsessenter i tilknytning til fabrikken, med mål om et opplæringsprogram for elever fra barne-, ungdoms- og videregående skole.

Kontakt:
Jon Randby, tlf. 33 37 23 65, e-post: fmvejra@fylkesmannen.no

Inngangspartiet til Den Magiske Fabrikken.
Fotomontasje: Inngangspartiet til Den Magiske Fabrikken.

Oppfølging av nasjonal jordvernstrategi 

Landbruksavdelingen har i høst invitert oss ut til kommunene i Vestfold for å redegjøre for politikerne om innholdet i nasjonal jordvernstrategi. Vi er blitt tatt godt imot. Stortinget fastsatte i desember 2015 mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4 000 daa innen 2020. Avgjørelser om arealdisponering gjøres av kommunen som planmyndighet og lokalt skjønn vektlegges.

Årlig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold er kraftig redusert, sammenlignet med på 1990- og 2000-tallet. Økt oppmerksomhet på forbruket av jord til andre formål enn matproduksjon, sammen med påpeking av behovet for å øke matproduksjonen i tråd med befolkningsveksten, har bidratt til dette. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold peker på at «alt vokser – men ikke arealene». Derfor var det i planen viktig å synliggjøre kvalitetene ved Vestfolds jordbruksarealer og trekke utbyggingsgrenser rundt byer og tettsteder.

Vestfold har 4 prosent av landets dyrka jord. Hvis vi skal ta vårt forholdsmessige ansvar for å nå målet om maksimalt 4 000 daa i 2020, kan Vestfold kun omdisponere 160 daa dyrka jord pr år (4 prosent av 4 000 daa). Fra 2000 til 2009 var gjennomsnittlig årlig omdisponering 683 daa. I perioden 2010 til 2015 var vi kommet ned på 160 daa, i snitt.

Samferdsel på dyrka jord og industriområde på fjellgrunn i Stokke.
Samferdsel på dyrka jord og industriområde på fjellgrunn i Stokke. Foto: Olav Sandlund

Det krever bevisst arbeid fra kommunene for å holde avgangen av dyrka mark lav. Legger vi til at Vestfold med vårt klima og jordsmonn, har noe av landets beste grunnlag for å produsere matkorn og grønnsaker, bør vi omdisponere enda mindre enn 4 prosent av 4 000 daa. Vårt inntrykk er at politikerne, når de hører dette, forstår og ønsker å ta ansvaret. Om de greier det, viser seg i neste rullering av kommuneplaner og ved behandling av reguleringsplaner og dispensasjonssøknader.

Kontakt:
Olav Sandlund, tlf. 33 37 23 80, e-post: fmveosa@fylkesmannen.no 

Bedriftsutviklingsprogram for Inn på tunet-bønder

Fylkesmennene i Vestfold og Buskerud og Innovasjon Norge – avdeling Buskerud og Vestfold har samarbeidet om et Bedriftsutviklingsprogram for Inn på tunet-bønder i 2016.  Programmet har vært todelt med to todagers samlinger og med individuell veiledning av en profesjonell mentor mellom samlingene.  Målet med programmet var at gårdene skulle sikre en god og lønnsom forretningsdrift som tar utgangspunkt i å bruke hele gården. Bøndene skal lære å ta strategiske valg som skal styrke Inn på tunet tilbudet og se på flere muligheter for å øke gårdens lønnsomhet. 

Deltagere fra 9 gårdsbruk i begge fylkene har deltatt. På første samling var temaene: Samvirke som en samarbeidsmodell, hvordan bygge en god og lønnsom forretningsmodell og presentasjon av mentortilbudet. Innovasjon Norge har brukt sitt nettverk for å skaffe gode mentorer til hver enkelt tilbyder. Mentorene har bidratt i prosessen til deltagerne. På siste samling var hovedfokus presentasjonsteknikker og trening på å presentere eget tilbud ovenfor potensielle kjøpere. Siste kursdag måtte deltagerne presentere tilbudet sitt ovenfor et kjøperpanel.  Liv-Astrid Egge, Lier kommune, og Ingebjørg Grimnes, Kongsberg kommune, hadde rollen som innkjøpsansvarlige sammen med Hans Arne Odde, Godt Sagt kommunikasjon AS. De ga konstruktive tilbakemeldinger som opplevdes som nyttig læring. 

Deltakere på Bedriftsutviklingsprogrammet for Inn på tunet.
Deltakere på Bedriftsutviklingsprogrammet for Inn på tunet. Foto: Anita Panman

Vi føler at vi har nådd målsettingen med programmet og mener at kursmodellen kan være nyttig for andre bønder som driver med salg av mat og opplevelser. 

Kontakt:
Lisbeth Haugan, tlf. 33 37 23 62, e-post: fmvelha@fylkesmannen.no

Robotisering og automatiseringsmøte i Oslofjorden Frukt & Bær 

Den 26. oktober var det et fellesmøte for både medlemmer og potensielle medlemmer til Oslofjorden Frukt & Bær. Det hele startet med en kort informasjon om statusen for Oslofjorden Frukt & Bær ved daglig leder Anne Kari Skjørdal. Oslofjorden Frukt & Bær har definert seg selv som et prosjektsamvirke, og ønsker å være pådriver for gode prosjekter på områder som medlemmer i Oslofjorden Frukt & Bær ser nytten og behovet for. I samarbeid med produsenter og produsentorganisasjoner skal Oslofjorden Frukt & Bær være med på å synliggjøre frukt - og bærproduksjonen i Oslofjordområdet. 

I dette møte var temaet robotisering og automatisering, og hvilke behov frukt- og bærnæringen har her. Det var ingen tvil, det er muligheter, men som Pål Johan From fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) understreket, er utfordringen å få den tradisjonelle industrien til å se mulighetene. En må tørre å tenke nytt, og bygge robotmiljøer som omfavner landbruket. En må bygge opp sterke FoU miljøer der landbruksnæringen er tett på. I denne forbindelse er Oslofjorden Frukt & Bær i god dialog med flere aktører. Roboten Thorvald, utviklet på NMBU, er en robotplattform med mange muligheter både innen presisjonslandbruket og i tradisjonell produksjon. Thorvald brukes i dag i jordbærtunnel i et prosjekt med UV-lys for behandling av meldugg. Det ble en bra demonstrasjon av prototypen Thorvald ute på plassen, og det ble informert om hvilke muligheter en robot som Torvald kan gi landbruket. 

Roboten Thorvald.
Roboten Thorvald. Foto: Ingunn Haldorsen Sømme

Audun Korsæth fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), informerte om NIBIOs arbeid med presisjonslandbruket og at NIBIO har styrket dette området ved å bygge et senter for presisjonslandbruk på Apelsvoll. De har jobbet mye med den tradisjonelle korn- og grasproduksjonen, men har nå en søknad inne på prosjektet robotisering av innhøsting, bringebær til konsum. NIBIO er også med og utvikler en protype på hybridfly (fly + helikopter) til bruk av sensormålinger fra luft. Hybridflyet er mindre energikrevende ved befaring av større arealer. 

Airborn management & consulting jobber med droner i ulike sammenhenger; både fiskeri, havbruk, sau-gjeterhunder og landbruk. Påstanden var at droner kan brukes til alt, bare fantasien som begrenser. Droner har hatt en enorm utvikling siden 2014, da den kom i kommersiell bruk. 

Jarl Olav Rugtveit, fra Telemark, informerte om sine erfaringer med Høstemaskinen for Eple, merket Frumaco. Han har hatt mange positive erfaringer, men ser også at det tar mer enn en sesong å nå de målene han satte seg. Så langt har høstekostnadene gått ned, høstet kg/time gått opp, og han har spart flere timer på kassekjøring. Maskinen tar med seg kasser og med riktig planlegging settes de av i enden av rekkene. Utfordringer har oppstått når bakken har vært for våt. Han jobber med å få riktig innstilling for å redusere støtskader. Rugtveit understreker at det har vært en kostbar investering, men han kalkulerer med at han får igjen for investeringen om 5-6 år. Han er også ærlig på at en bør ha en produksjon på 120-150 tonn for at investeringen skal lønne seg. Planen er å leie ut maskinen med mannskap og finne gode flerbruksmuligheter som tynning, beskjæring, støtte og binding. 

På slutten ble det en idemyldring over hvor produsentene så behovet i sin produksjon. Noen av idéene var blant annet droner for å frakte jordbærkasser ut av jordbærfeltet, roboter som kunne erstatte traktorer i frukthager, for å kunne plante tettere. Det endte med en produsentgruppe i regi av Oslofjorden Frukt & Bær, som ville jobbe videre med dette temaet. 

Kontakt:
Ingunn Haldorsen Sømme, tlf. 33 37 23 68, e-post: fmveihs@fylkesmannen.no 

Gode resultater for skogplanting i Vestfold - grunnlag for robust framtidsskog i hele fylket 

I Vestfolds Skogkulturstrategi er målsetning for foryngelse etter hogst 1,2 millioner granplanter i året. Tallet bygger på en relativt stabil årlig avvirkning på 300 000 m3, og et foryngelsesareal etter avgang til reguleringsformål, omdisponering til beite mv. på 8-10 000 daa. 

Plantetetthet i samsvar med Bærekraftforskriften er også et mål. Granplanting prioriteres på de beste planteplassene, og på arealer egnet for produksjon av grantømmer, mens lauv og furu i naturlig foryngelse er utfyllingstrær der det er grunnforhold for det. 

De siste årene har det vært en svak økning i plantetallet, og i 2016 når Vestfoldskogbruket målet om 1,2 millioner granplanter. Fordelt med 80prosent i vårplanting og 20prosent i høstplanting. 

Hogstflate.
Hogstflate. Foto: Ellen Finne

90 prosent av plantene er solgt gjennom Hvittingfoss Fruktlager SA. Mellomlagring på Hvittingfoss fungerte i mange år for kommunene i Nordfylket, men var avviklet da Viken Skog gjenopptok kontakten med Hvittingfoss Fruktlager i 2015. Viken Skog har avtale om bruk av kjølelager, utlevering fra lager til skogsarbeidere, og levering over disk til skogeiere som vil hente og plante selv. Planteskolene transporterer plantene som settes rett inn på kjølelager til de hentes ut for utplanting.  Fruktlageret betjener all utlevering, og alle kommunene bidrar med rentemidler etter en fordelingsnøkkel. Viken Skog tar inn bestillinger, og fakturerer plantekjøp, og egne planteoppdrag. Andre tømmerkjøpere med planteoppdrag i fylket kan også benytte ordningen. 

Den andre suksessfaktoren for oppnådd resultat i planteomsetningen er bedre rutiner for å inngå avtale om plantekjøp og oppdrag når det gjøres avtale med skogeier om hogst og kjøp av tømmer. Allerede oktober 2016 har Viken Skog bestilling på like mange planter for våren 2017 som det ble satt ut årlig i perioden 2005 -2014. Dette gir forutsigbarhet i kjeden fra planteprodusent til skogeier.

Halvparten av det produktive skogarealet i Vestfold berøres av moderne skogsdrift i løpet av en omløpstid på 60 år. Hvis tømmerkjøperne tar ansvar for at hogstflatene forynges første eller andre år etter avvirkning, og skogbrukets rentemidler brukes til en forutsigbar og kvalitetssikret planteomsetning, lykkes Vestfoldskogbruket i å legge grunnlaget for robust framtidsskog i hele fylket. 

Kontakt:
Ellen A Finne tlf. 909 69 554, e-post: fmveeaf@fylkesmannen.no