Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 2/2019

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om Hønsehirse - et begynnende problem for Telemarks-bonden.

Hønsehirse - et begynnende problem for Telemarks-bonden

Frodig bestand av hønsehirse.
Frodig bestand av hønsehirse. Foto: Trond Ballestad

Telemark Bondelag med sine lokallag har mottatt flere bekymringsmeldinger fra bønder rundt om i fylket om at det nå er gjort observasjoner av ugraset hønsehirse. Problemet med spredning er økende. Ser vi til nabofylket Vestfold, er hønsehirse allerede et stort problem i noen områder. Også her spres hønsehirse stadig til nye lokaliteter. Telemark Bondelag frykter derfor at dersom det ikke raskt gjøres tiltak for å begrense spredningen, vil tilsvarende problemer med hønsehirse også gjøre seg gjeldene i Telemark. 

Hønsehirse er regnet som et av verdens verste ugras i jordbruket. Hønsehirse gir store negative konsekvenser i korn, potet, grønnsaker og andre åpenåkerkulturer. Dette er forbundet med lave avlinger og store ekstrakostnader knyttet til merarbeid og bruk av plantevernmidler. Mange anser hønsehirse som en like stor trussel for landbruket som floghavre. Men i motsetning til floghavre, finnes det ikke noen lovgivning eller forskrifter som krever bekjemping eller registrering av hønsehirse. Derfor må det gjennomføres frivillige tiltak for å begrense ytterligere oppblomstring og spredning av ugraset, noe som Bondelaget og Fylkesmannen i samarbeid med andre håper å kunne få til. 

Fylkesmannen har sammen med Statens Vegvesen, Skien kommune og Gjerpen og Solum Bondelag, tatt initiativ til å en satsing som vi håper kan føre til bekjemping og begrensning av spredning av ugraset. 

Av tiltak det her snakkes om, er god informasjon om hønsehirse ut til så mange gårdbrukere og andre aktører som mulig i forkant av denne vekstsesongen. Dette gjelder i første rekke de som har ansvar for jordbruksarealer, de med ansvar for vedlikehold av arealer langs veier og vassdrag, samt de som har ansvar for områder hvor etablering av hønsehirse kan oppstå (parker, større hageanlegg osv.). Informasjonskunnskapen bør i første rekke bestå av: hvordan ugraset ser ut, hvor faren er størst for at vi finner hønsehirse, hvordan en bekjemper hønsehirse og forhåndsregler som må tas dersom man oppdager hønsehirse. Det er planlagt informasjonsmøte rettet mot gårdbrukere allerede 25. april.

I tillegg til dette, ønsker vi å registrere funn av hønsehirse både på jordbruksarealene og langs veitraseene rundt om i Skien kommune, først å fremst i Gjerpensdalen. Deretter skal disse opplysningene gjøres kjent for Statens vegvesen og Skien kommune via en kartløsning, slik at dette kan tas hensyn til ved f. eks. kantslått og annet vegetasjonsstell knyttet til disse områdene. Dette for å unngå ytterligere spredning.     

Bondelaget og Fylkesmannen håper på et godt samarbeid med de ulike aktørene, slik at vi i fellesskap skal klare å begrense utbredelse og forekomster av hønsehirse i Telemark i tida som kommer.    

Kontaktperson:
Trond Ballestad, [email protected]

Nedbygging av dyrka og dyrkbar jord i Vestfold og Telemark 2018

De foreløpige tallene for nedbygging av den dyrka og dyrkbare jorda viser en økning i omdisponering for Vestfold og Telemark i 2018.

Vi kan lese utviklinga til Vestfold og Telemark gjennom statistikken gitt i KOSTRA* hvert år. Sammenlignet med de siste fire år, hvor tendensen for de to fylkene har vist nedgang eller svake endringer i omdisponeringstall, er det nå en økning for 2018 (figur 1 og 2).

Figur 1: Diagrammet viser omdisponeringstall for dyrka og dyrkbar jord (daa) for Vestfold i perioden 2015-2018. Tallene for 2018 er foreløpige og endelige tall ventes i juni 2019 (KOSTRA).
Figur 1: Diagrammet viser omdisponeringstall for dyrka og dyrkbar jord (daa) for Vestfold i perioden 2015-2018. Tallene for 2018 er foreløpige og endelige tall ventes i juni 2019 (KOSTRA). Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Tallene for Vestfold viser omdisponering av 274 daa dyrka mark og 470 daa dyrkbar mark. Sammenlignet med 2015- 2017 er dette en betydelig økning. For Vestfold er tallene for dyrka jord i hovedsak knyttet til samferdsel og teknisk infrastruktur, herunder regulering av nytt dobbeltspor Nykirke-Barkåker, og for dyrkbar jord er det næringsbebyggelse. En stor andel av den dyrkbare jorda til næringsbebyggelse gjelder reguleringsplan for datasenter på Sundland ved Stokke, der det aktuelle myrområdet er registrert som dyrkbar jord. 

Rapporteringen gjøres det året hvor reguleringsplanen blir vedtatt. Det betyr at planen kan være påbegynt tidligere år, eller formålet kan være videreført fra kommuneplanens arealdel vedtatt på et tidligere tidspunkt. Ut fra det bør man se omdisponeringstallene over tid og sammen med øvrig samfunnsutvikling for å se tendensen.

Figur 2: Diagrammet viser omdisponeringstall for dyrka og dyrkbar jord (daa) for Telemark i perioden 2015-2018. Tallene for 2018 er foreløpige og endelige tall ventes i juni 2019 (KOSTRA).
Figur 2: Diagrammet viser omdisponeringstall for dyrka og dyrkbar jord (daa) for Telemark i perioden 2015-2018. Tallene for 2018 er foreløpige og endelige tall ventes i juni 2019 (KOSTRA). Kilde: Statisk Sentralbyrå

Telemark viser omdisponeringstall på 57 daa dyrka mark og 66 daa dyrkbar mark i 2018. Tallene for dyrka mark er i hovedsak knyttet til boligbebyggelse og for dyrkbar mark er det fritidsbebyggelse. Tendensen i Telemark har vært gradvis nedgang i omdisponering av dyrka jord over flere år, og tallene for 2017 (21 daa) var rekordlave og lavest i landet. At den dyrkbare jorda har fått et større fokus i jordvernarbeidet kan gjenspeiles i tallene og bør ha et viktig fokus også framover. 

Målet om å unngå nedbygginga av framtidas matjord følger av jordvernstrategien og tydelige mål satt i 2015 om at årlig omdisponering må være under 4000 daa årlig innen 2020. Fylkesmannen har fulgt opp arbeidet i kommunene gjennom rådgiving og som høringspart i arealplaner. Fylkesmannen er gitt i oppgave å følge opp KOSTRA rapporteringen. De foreløpige tallene skal kvalitetssikres og kommunene blir bedt om å sjekke sine foreløpige innrapporteringer fram til endelige tall offentliggjøres i juni. 

*KOSTRA – årlig kommune-stat rapportering til SSB (Statistisk Sentralbyrå) på ulike forvaltningsområder, deriblant arealbruk.

Kontaktperson:
Anne Aasmundsen, [email protected] 

Årsmelding 2018 er klar for Vestfoldskogbruket

Flyfoto fra Holmestrand.
Flyfoto fra Holmestrand. Foto: Knut Sindre Vale

Årsmeldingen som oppsummerer aktiviteten i Vestfoldskogbruket i 2018 er i disse dager klar for utsending til alle registrerte skogeiere i Vestfold (ca. 3.500). I tillegg til aktuelle faglige innlegg, er årsmeldingen krydret med tilgjengelig statistikk for skogbruksaktiviteten fordelt kommunevis.

Vinterskadene, med snø og stammebrekk, og tørkesommeren vies stor oppmerksomhet. For gammelskogen er det frykten for tørke- og billeskadene som omtales, mens nyplantingene de siste 1-3 årene anbefales å sjekkes for tørkeskader.

Årsmeldingen viser en rekordhøy avvirkning og en rekordhøy planteaktivitet. Statistikken for arealet hvor det er utført ungskogpleie, burde imidlertid vært langt bedre. Den ekstremt varme sommeren med betydelig skogbrannfare, gjorde trolig sitt til at planlagt skogkulturaktivitet ble utsatt.

Årsmeldingen som skal skrives for 2019 vil bli den siste i den form den har i dag. 2019 er siste året Vestfold er eget fylke, samtidig som vår samarbeidspartner ved utsending av sin årsmelding, Skogselskapet i Vestfold, også diskuterer fusjonsplaner med skogselskapene i nabofylkene.  

Kontaktperson:
Knut Ivar Løken, [email protected]

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark tar initiativ til oppstart av skogskadeovervåking etter tørkesommeren 2018

Skader på grantrær etter tørkesommer.
Skader på grantrær etter tørkesommer. Foto: Knut Ivar Løken

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark og Fylkesmannen i Agder, har i samarbeid med NIBIO startet et prosjekt for å overvåke skadeutviklingen på granskogen etter tørkesommeren 2018. Begrunnelsen for å starte prosjektet er bekymringen for skadene som ble mer og mer fremtredende i løpet av vinteren, der grupper av grantrær i eldre produksjonsskog og hogstmoden skog tørker med påfølgende angrep av barkbiller. Formålet med prosjektet er å utvikle metoder for kartlegging og, om mulig, en løpende overvåking av skadeutvikling i skog.

Foreløpig ser det ut til å være angrep av liten granbarkbille i toppen av trærne som ble skadet av snøbrekk vinteren 2018, etterfulgt av angrep av 2. generasjons granbarkbille i nedre delen av trærne. Det er bekymring for at granbarkbillen med dette vil øke sin populasjon og kan utgjøre en fare for en mulig ny epidemi som vi hadde i 1975-80. 

Prosjektet skal prøve ut muligheten for bruk av satellittdata til skadeovervåking i skog. Metoden skal kvalitetssikres gjennom droneflyging og observasjoner fra fly i tillegg til manuelle registreringer i felt. Gjennom det manuelle feltarbeidet vil en også kunne verifisere skadeårsaken. Satellittovervåkingen skjer i samarbeid med Norsk Romsenter, hvor satellittdata kan hentes fra satellitt som passerer over oss 4 ganger per uke. Flyovervåkingen vil skje i samarbeide med Sandefjord flyklubb. Flyklubben disponerer fly med vingemontert videokamera som tar god film og gode bilder.

Registreringer fra fly vil bli gjentatt månedlig gjennom vekstsesongen i 2019. Denne løpende overvåkingen av tørke- og barkbilleskadene på granskogen, gjøres for å ha en oversikt over skadeutviklingen, for å ha en god forståelse av årsaksforhold og lokaliteter, og for å sette i verk ulike skadebegrensende tiltak som hogst av angrepen skog. Dersom prosjektet viser gode resultater, er det mulig at det kan etableres en permanent tjeneste for bruk av satellittdata til skogovervåking. 

Kontaktperson:
Knut Ivar Løken, [email protected]

Treslagsvalg – et tema som holdes varmt

Treslagsvalg er en utfordring når omløpstiden er lang og klimautsiktene er usikre.
Treslagsvalg er en utfordring når omløpstiden er lang og klimautsiktene er usikre. Foto: Melsom videregående skole

Tørkesommeren 2018 har igjen aktualisert temaet grantørke. 1. april arrangerte NIBIO et arbeidsmøte hvor norske og danske forskere, Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Vestfold og Telemark var representert. Utgangspunktet for diskusjonen var: Boniteten i gran ser ut til å øke (jf. NIBIO-rapport 1(67) 2015), men kan tørkeskader fra 2018 rokke ved konklusjonene fra grantørkeprosjektet, som ble avsluttet i 2013? Arbeidsmøtet konkluderte med at gran fremdeles vil være det viktigste treslaget i skogbruket på Østlandet.

I 2013 ble det levert sluttrapport fra Grantørkeprosjektet, som var et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra sju forskningsinstitusjoner i seks land. Utgangspunktet for prosjektet var observerte tørkeproblemer i gran i veksterlige granbestand i hogstklasse 3 og 4 på Østlandet. Prosjektet bestod av fem arbeidspakker som tok for seg blant annet tilvekst og dødelighet, sammenheng mellom tørkeforekomst og berggrunn, feltstudier av trærnes vekst over og under bakken, med diagnostisering av skader, scenarier for tørkestress på gran ved klimaendringer og mulige endringer i skogbehandlingen for å møte klimaendringene.

Grantørkeprosjektet konkluderte med at fremtidsutsiktene for gran i vår landsdel er lysere enn forskerne fryktet ved oppstarten av prosjektet. Av klimatisk stress er sommertørke det mest kritiske for gran. Prosjektet konkluderte med at gran på grunn av høy volumproduksjon, høy biomasseproduksjon, god kvalitet, rask vekst, sikker avsetning, stedegenhet og «enkel» skogbehandling, fremdeles vil være hovedtreslaget i vårt skogbruk. Samtidig fører usikkerheten rundt klimaendringenes styrke og effekt til at det vil være fornuftig å spre risikoen ved bruk av andre treslag.

I møtet 1. april ble det oppsummert med at det er viktig at gran prioriteres på de voksestedene som er egnet for gran og at den skjøttes riktig. Skogbruket trenger tørkesterke alternativer på tørkeutsatte områder, og det er først og fremst allerede stedegne treslag som furu, bjørk og bøk det må satses på. På spesielle lokaliteter og hos spesielt interesserte skogeiere bør det etableres langsiktige forsøksfelt hvor tørkesterke treslag som eik og lind kan testes ut. På grunn av vår beliggenhet i overgangen mellom nemoral og boreonemoral vegetasjonssone, er Vestfold og Telemark et høyaktuelt område for etablering av forsøksfelt, og vi ønsker å bistå forskningen med å finne egnede arealer. NIBIO ønsker med jevne mellomrom å ta opp temaet treslagsvalg, som en oppfølging av grantørkeprosjektet og aktiv tilpasning til klimaendringene. 

Kontaktperson:
Ingrid Knotten Haugberg, [email protected]

Nytt Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold og Telemark 2019-2020 (RNP)

 

Nytt Regionalt næringsprogram for Vestfold og Telemark 2019-2022.
Nytt Regionalt næringsprogram for Vestfold og Telemark 2019-2022.

Det nye, felles regionale næringsprogrammet for landbruket i Vestfold og Telemark (RNP) er utarbeidet i samarbeid med partnerskapet i Vestfold og Telemark. Programmet har blitt politisk vedtatt i Vestfold fylkeskommune i februar 2019 og tatt til orientering i Telemark fylkeskommune mars 2019. Styringsgruppa for programmet har bestått av Landbruksdirektørene hos Fylkesmannen og næringssjefene hos fylkeskommunene i begge fylker. Programmet er skrevet av fylkesmannen med bidrag fra fylkeskommunene.

For å illustrere mangfoldet i regionen, er det laget en rekke illustrative kart som viser omfanget av de ulike produksjonene.

Grovfôrproduksjon i det nye fylket illustrert i kart.
Grovfôrproduksjon i det nye fylket illustrert i kart. Utarbeidet av Knut Sindre Vale.

Programmet presenterer fire overordnede mål for landbruket i Vestfold og Telemark:

  1. Landbruket i Vestfold og Telemark skal utvikles ved å ta i bruk alle gårdens ressurser og bidra til verdiskaping og beredskap i hele verdikjeden.
  2. Landbruket skal være framtidsrettet og bærekraftig, med reduserte utslipp av klimagasser og økt binding av karbon, uten at det reduserer matproduksjonen.
  3. Matproduksjonen i Vestfold og Telemark skal økes ved videre utvikling og aktiv drift av de matproduserende arealene.
  4. Landbrukets produksjon av mat, tre og tjenester skal være konkurransedyktig, markedsrettet og klimavennlig og bidra med fellesgoder til befolkningen.

Det regionale næringsprogrammet har seks satsningsområder og mål. Satsningsområder og målene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge.

  • Klima og grønt skifte
  • Matproduksjon og arealbruk
  • Skog og utmark
  • Gården som ressurs
  • Kompetanse og rekruttering
  • Omdømmebygging

Videre er det laget et Handlingsprogram for 2019 som viser strategiske tiltak for å nå de ulike målene. Disse vil danne grunnlag for felles satsning og mobilisering i 2019. Handlingsdelen skal rulleres hvert år.

Telemark og Vestfold er en region som dekker hele matfatet med alle produksjoner; Fra kyst til høyfjell, godt jordsmonn og egnet klima, seterdrift og uante beitemuligheter. I utarbeidelsen av programmet har det vært fokus på å utnytte og tilpasse de naturgitte fortrinnene. I handlingsprogrammet for 2019 har det vært lagt vekt på satsningsområder der det er rom i markedet, slik som frukt, bær, grønnsaker, potet, korn og protein- og oljevekster og økologisk. Landbruket er aktivt og beslaglegger betydelige arealer i store deler av regionen der folk bor, derfor blir bynært og urbant landbruk også et naturlig satsingsområde for regionen. I hele regionen er utnyttelse av alle gårdens ressurser en viktig satsning, hvor fjellandbruket er sentralt.

Vi følger markedsutviklingen på kjøtt, og Vestfold og Telemark Bondelag har gitt signaler om at det ikke bør gis IBU- midler til kapasitetsutvidelse på storfe. Dette gjelder både ammeku og oppfôring av innkjøpt kalv, unntak er sone 5. Fornying og oppgradering hos eksisterende produsenter med tanke på dyrevelferd, HMS og rekruttering/generasjonsskifte, kan støttes.

Kontaktperson:
Ingunn Haldorsen Sømme, [email protected]

Økt verdiskaping i landbruket i Larvik – stormøte

Foredling til nytt produkt.
Foredling til nytt produkt. Foto: Melsom videregående skole

Vinteren 2019 har Larvik kommune sammen med gründerhuset Colab og Gründernettverket mobilisert rundt temaet verdiskapning og innovasjon i landbruket i Larvik. Alle med landbrukseiendom i kommunen ble invitert til et stormøte. Tanken var at det er mange som sitter med idèer om å gjøre noe mer ut av gårdseiendommen, utnytte ressursene bedre og starte opp med noe ved siden av det tradisjonelle landbruket. Larvik er en kommune med gode naturbaserte ressurser og en kommune med mye turisme om sommeren.  Det møtte 170 personer på samlinga, og temaet var fokus på verdiskaping og innovasjon i landbruket. Det var innlegg fra Universitetet i sørøst Norge (USN), eksempler på verdiskapning på gårdens ressurser, de gode hjelperne og støtteapparatet i virkemiddelapparatet. Det var også lagt inn mye tid til diskusjon og prat i grupper.

Det var mulig å levere et skjema, hvor en skulle krysse av for hvilke fagområder som var interessant for den enkelte. Resultatet var mangfoldig fra Inn på Tunet, videreforedling, nisjeproduksjoner og tradisjonelt landbruk.

2. april var det oppfølgingsmøte og naturlig nok kom det noen færre, 35 stykker, men mye bra energi og entusiasme. Tema var veien videre og hva slags oppfølging det var behov for. Hvordan kommunen følger opp videre er ikke bestemt ennå, men det ligger an til temamøter, nyhetsbrev og mulighet for å bli en del av Gründernettverket og et gründerteam. Det var enighet om at når det gjelder oppfølging på de tradisjonelle fagområdene, er det allerede gode aktører på plass innen landbruket. Det er erfaringsutveksling og den bedriftstekniske delen som mange er usikre på.

Slike initiativ som Larvik kommune har startet, er viktig for både landbruket og verdiskapningen i kommunen, og vi håper at det er til inspirasjon for andre kommuner å tenke noe av det samme.

Kontaktperson:
Ingunn Haldorsen Sømme, [email protected]

Filmpremiere i Hjartdal og Svartdal

Nå kan du laste ned og se film om det utvalgte kulturlandskapsområdet i Hjartdal og Svartdal! Den hadde premiere onsdag 3. april og Granvin kulturhus i Seljord var fylt til siste plass. Filmen ble mottatt med strålende kritikker, og det var stor begeistring blant de frammøtte for et resultat som gir en ærlig og ekte beskrivelse av kulturlandskapet i de to bygdene. 

Vakkert og variert kulturlandskap.
Vakkert og variert kulturlandskap. Foto: Videoarkivet AS

Hjartdal og Svartdal kom med i satsingen på de utvalgte kulturlandskapene i 2017 og området viser særskilte kvaliteter i natur -og kulturverdier i jordbrukets kulturlandskap. Med landets største tetthet av bl.a. slåtteenger, et historisk bygningsmiljø og kulturspor, får området en særskilt oppfølging gjennom satsingen. Det er stor beiteaktivitet, og både tradisjonelle og moderne driftsmetoder i jordbruket bidrar til å opprettholde verdiene i landskapet. Formidling og kunnskap om disse landskapene er viktig del av arbeidet, og filmen er sentral i dette. Arbeidet med filmen har vært ledet av Utvalgte kulturlandskap i Hjartdal og Svartdal og Videoarkivet AS har utført jobben.

Følg linken og snurr film, god fornøyelse!

Til toppen