Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 3/2019

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om prosjektet «Bærekraft med Mersmak».

Prosjekt «Bærekraft med Mersmak» – Matfestivalen Mersmak i Skien satser på bærekraftig matglede – Velkommen til Skien 30. og 31. august

Matfestivalen Mersmak i Skien, sammen med bl.a. Skien kommune og Telemark Landbruksselskap ved Århus Gård, gjennomfører i 2019 og 2020, en satsing på økt bærekraft tilknyttet mat. Overordnet mål er å «inspirere til en bærekraftig framtid med utgangspunkt i mat og matopplevelser», også utenom selve festivalen. Satsingen er støttet av Fylkesmannen i Telemark og Skien kommune. Ambisjonen er at aktivitetene skal bidra til kunnskap om og engasjement for økt bærekraft.

Siden 2008 har Matfestivalen Mersmak i Skien årlig samlet rundt 50 000 mennesker i sentrum av byen siste helga i august. Festivalen har blitt et folkekjært arrangement og et felleseie med fundament i mat og matkultur. Her blir publikum kjent med fylkets matproduksjon og tradisjoner, ulike spisesteder og mattilbydere, samt smaker og matretter fra hele verden. Folk møtes på tvers av verdikjeder, bransjer og etnisitet med utgangspunkt i matgleden. Dette bidrar til å øke kunnskapen om mat og sammenhenger, bygger omdømme for landbruket, styrker innovasjonsgraden og næringsutviklingen, og bidrar til inkludering og folkehelse, samt styrker attraksjonskraften til byen og fylket.

Engasjerte barn på Mersmak i Skien.
Engasjerte barn på Mersmak i Skien. Foto: www.mersmakiskien.no

Prosjekt «Bærekraft med Mersmak» vil i tillegg til utvikling av selve festivalen, sammen med engasjerte barnehager og skoler, og med utgangspunkt i dyrking og årshjulet, utarbeide et undervisningsprogram. Programmet skal styrke barn og unges fortrolighet og forståelse for matens vei fra jord til bord, for natur, økologi, bærekraft, matkvalitet og en sunn livsstil. Som et tredje element skal det etableres en egen «Mersmak-konferanse» med ambisjon å bli en årlig, nasjonal møteplass som inspirerer, og skaper debatt, om mat og økt bærekraft.

Sett i lys av de betydelige utfordringene verden nå står overfor, ikke minst i forhold til klimaendringer og tap av biologisk mangfold, må verden inn i en internasjonal dugnad for å bygge økt bærekraft, jmf. FN’s 17 bærekraftsmål.  Matproduksjon med lave utslipp er et mål. Dette krever økt kunnskap om sammenhenger og konsekvenser. Internasjonalt ilegger FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) det bynære og urbane landbruket en betydelig rolle.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har arbeidet aktivt med bynært og urbant landbruk siden 2015. Dette prosjektet føyer seg inn under denne kategorien. Det unike ved urbant landbruk er at det befinner seg i skjæringspunktet mellom steds- og samfunnsutvikling, folkehelse, folkeopplysning og matproduksjon. Aktivitetenes sosiale og økologiske kvaliteter og det å skape bærekraft­ige kretsløp, basert på lokalt ressursgrunnlag, står sentralt.  

Med over 100 utstillere på plass og et spennende program, ønsker vi velkommen til Skien 30. – 31. august – se www.mersmakiskien.no

For mer informasjon, kontakt: Ellen Dagsrud – fmteeld@fylkesmannen.no

Skjærgårdsmat – ny matsatsing i Tønsberg-regionen

Matsatsing og omdømmebygging av landbruket er prioriterte satsingsområder, og i Vestfold har det fra 2000 og frem til i dag vært ulike prosjekter og aktiviteter med mat, måltid og landbruk som tema. Blant noen av aktivitetene kan nevnes: Testsalg av lokalmat i Meny, samarbeid med Vestfoldfestspillene og Vestfoldmat, Vestfold Matfestival, Vestfoldmatkart, Mat-og reiselivskart med lokalmat og opplevelser, kokkekonkurranser i lokalmat med VG2 Restaurant og matfag, etablering av Vestfoldmat BA, Sunn Matglede i SFO, Måltidsvenn samt mange ulike festivaler og bygdedager med lokal mat. Økofestivalen gjennomføres i år for 12.gang.

Nytt av året er prosjektet Skjærgårdsmat AS, som har som mål å bidra til å løfte landbruksnæringen gjennom ulike aktiviteter og rette søkelyset mot folkehelse, mat og oppvekst. Skjærgårdsmat samler alle gode initiativ og tidligere aktiviteter og fører matsatsingen ett hakk videre, idet de satser på å engasjere politikere og presse, og bruker sosiale medier aktivt for å nå publikum.

Logo Skjærgårdsmat.
Logo Skjærgårdsmat. Eier: Matbyrået Impuls

Initiativet består av 3 delprosjekter: Nasjonal konferanse, matopplevelse og sunnere mat til barn og unge.

30. august sparkes Skjærgårdsmatkonferansen i gang. Dette er en fagarena for folkehelse, mat og oppvekst og ledes av seksjonsoverlege Samira Lekhal, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og GreeNudge Health. GreeNudge Health er en uavhengig virksomhet med kompetanse på helse, bærekraft og miljø og GreeNudge Health samarbeider med flere forskningsinstitusjoner som Institutt for Atferdsforskning ved OsloMet, Statens institutt for forbruksforskning SIFO, Nofima og Cicero.

Skjærgårdsmat ønsker å vise hvordan lokale ressurser kan fremme sunnhet og bærekraft og 30. og 31. august arrangeres Matfest i Tønsberg sentrum, med salgsboder og matformidling, UngMatkonferanse, Øko-marked og Klimabrøl. Det vil i uke 35 tilbys lokalmat på menyen i utvalgte restauranter i Tønsbergregionen og det er inngått et samarbeid men matvarekjeden Meny. Det vil settes i gang flere aktiviteter knyttet til lokal mat og folkehelse gjennom året. Bærekraft skal være et gjennomgående tema i alt som skjer.

Skjærgårdsmat ønsker at unge mennesker tidlig skal lære om maten de spiser, hvor den kommer fra og hvilken nytte den gjør. Det er inngått et samarbeid med «Sunnere Barn», som har som hovedmålsetting å fremme sunnere kosthold, økt matglede, økt kunnskapsnivå og endring i det faktiske mattilbudet i barnehage og SFO. Det jobbes nå med matkultur, kobling skole - landbruk og matkunnskap og etablering av læringsarena jordbruk i byens randsone.

Prosjektet Skjærgårdsmat har blitt tatt svært godt imot av politikere, næringsliv og publikum og er støttet av både offentlige aktører og lokalt næringsliv.

Kontaktperson: Kari Mette Holm; fmvekmh@fylkesmannen.no

Geiter på sommerjobb langs Telemarkskanalen

Det gror igjen langs Telemarkskanalen, og dette ønsker flere å gjøre noe med. I 2019 ble det derfor startet et eget prosjekt for å rydde og åpne enkelte områdene langs kanalen for å øke opplevelsesverdien for de som ferdes langs kanalen. Telemarkskanalen regionpark har ansatt geiter til denne ryddejobben, og dyr fra to lokale geitebesetninger har fått sommerjobb.

Beiteområdene er til dels smale og det kan være vanskelig og kostbart å gjerde inn arealet på tradisjonelt vis. Det var derfor aktuelt å teste ut Nofence på dette. Nofence innebærer at det blir gjerdet inn elektronisk etter kart, og geitene får halsband som gir lyd og opplyser geitene om at de nærmer seg «gjerdet».

Geitene er raske med å rundbarke trær og kratt i beiteområdet.
Geitene er raske med å rundbarke trær og kratt i beiteområdet. Foto: Susås Gård AS

I den ene besetningen ble det etablert en arbeidsgjeng på 7 dyr tidlig i våres. Det ble valgt ut dyr som trivdes sammen. Dyra var i alderen 1-3 år.

Dyra brukte første uka på å gjøre seg kjent i området, og beitet i omtrent 1 måned på samme areal før de ble flyttet til et nytt område. Det ser ut til å være gunstig med 7-10 dyr i en «arbeidsgjeng».

Geitene har ringbarket trær og spist vegetasjonen. Neste år skal de tilbake på samme område for å ta nye skudd som kommer fra trerøtter. Deretter antas det at de ikke behøver å komme hvert år, eller i alle fall bare for en kortere periode. Det har ikke vært problemer med løse hunder eller skader på dyra, og det ser ut til at dette området er godt egnet for elektronisk inngjerding.

Opplysning om tiltaket er viktig. Det må derfor merkes godt og informeres langs stier og ellers i området for å si fra at det er geiter i området som rydder, og at disse er gjerdet inn, men med et elektronisk gjerde.

Erfaringer fra tiltaket blir samlet inn og skal systematiseres. Målet er at kunnskap fra prosjektet skal danne en «mal» for hvordan geiter som kulturlandskapsryddere skal kunne leies ut til andre grunneiere med utgangspunkt i ryddige avtaler, økonomisk gevinst for dyreeier og et godt rydderesultat over tid for grunneier. 

Kontaktperson: Mona Olsrud; fmvemol@fylkesmannen.no

Fagdag om skogskader for Østlandsskogbruket

15. august var Fylkesmannen i Vestfold og Telemark arrangør for en fagdag for Østlandsskogbruket. Østlandsskogbruket er et samarbeidsnettverk for fylkesmannsembetene Agder, Oslo & Viken og Vestfold & Telemark. Tema var skogskader og skoghygiene. Tørkesommeren 2018 rammet Østlandsområdet hardt, og gjennom hele vekstsesongen hittil i år har det fortsatt å dukke opp nye roser med tørre trær. Vi ønsket å vurdere skadebilde og årsakssammenhenger og diskutere hva de ulike aktørene i næringen bør gjøre når en skadesituasjon oppstår.

Forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) stod for mye av det faglige innholdet. Seniorforsker Bjørn Økland og rådgiver Torstein Kvamme ved divisjon for bioteknologi og plantehelse, foredro om granbarkbillen og barkbilleovervåkingen, samt andre billearter og deres betydning. Svein Solberg ved divisjon for skog og utmark, foredro om prosjekt «Overvåking av tørke- og barkbilleskader».

Torstein Kvamme (fra venstre) skar frem barkbillene, mens skogeier Tor Lid Wåle, Bjørn Økland og Svein Solberg venter spent på artsbestemmelsen.
Torstein Kvamme (fra venstre) skar frem barkbillene, mens skogeier Tor Lid Wåle, Bjørn Økland og Svein Solberg venter spent på artsbestemmelsen. Foto: Ingrid Knotten Haugberg

Etter foredrag innendørs i Tønsberg, dro vi ut til skogen i Re, hvor det var påvist aktive biller samme uke som fagdagen fant sted. Skogeieren stilte velvillig opp med motorsag og felte skadde trær etter «blinking» fra forskerne. Her så vi muligheter for at forskerne kunne ta synderne på fersk gjerning -og det gjorde de! Fire ulike barkbiller ble funnet: Granbarkbille (Ips typographus), liten granbarkbille, dobbeltøyet barkbille og totannet barkbille. Funn av flere billearter styrker teorien om at det er tørke og ettervirkninger av tørke, som er hovedutfordringen for granskogen.

Skogsjef i område Nord-Vest, Lars Kristen Haug, og skogbruksleder Håkon Bingen, begge fra Viken Skog, holdt innlegg om andelslagets arbeid når skogskader oppstår. De presiserte at det er viktig at forvaltning og næringsaktører kommer med felles budskap til skogeierne når det oppstår situasjoner som krever handling. God kommunikasjon mellom andelslagene, det offentlige og skogeierne ble fremhevet som en avgjørende faktor også fra Landbruksdirektoratets side, i innlegg fra Per Guldbrand Solli, seksjonssjef skog og kulturlandskap. Solli sa at skogeier bør påvirkes til handling gjennom informasjon, veiledning og kunnskap fra det offentlige, heller enn gjennom vedtak og pålegg.

Fagdagen ble oppsummert med blant annet disse punktene:

  • Vi trenger mer forskning på samspillet mellom de ulike skadeinsektene i skog
  • Gran vil fremdeles være det viktigste treslaget i våre områder, på grunn av kort omløpstid, innarbeidede skjøtselsrutiner og høy produksjonsevne
  • Vi må slutte å plante gran på grunnlendte og tørkeutsatte områder. Barblandingsskog kan være et godt alternativ
  • Vi trenger mer forskning på hva som er den best klimatilpassede skogskjøtselen fremover
  • Fagdager hvor forskere og forvaltning møtes til kunnskapsdeling er svært nyttig for alle parter.

Kontaktperson: Ingrid Knotten Haugberg; fmveikh@fylkesmannen.no

På jakt etter arealer uten drift i Vestfold og Telemark

Nibio har utviklet et godt kartverktøy som viser arealer som kan være ute av drift. Løsningen baserer seg på opplysninger fra AR5, Landbruksregisteret, produksjonstilskuddsregisteret og matrikkelen med eiendomsgrenser.

Arealer uten aktiv drift gror fort igjen.
Arealer uten aktiv drift gror fort igjen. Foto: Marita Bruun

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ønsker å benytte seg av dette verktøyet for å få bedre oversikt og forståelse for hvilke arealer og skifter i vår region som av ulike grunner ikke blir brukt aktivt i landbrukssammenheng. Målet er større oppmerksomhet rundt driveplikten og bedre bruk at tilgjengelige jordbruksressurser. Vi ser at særlig i fjellkommunene våre er en stor andel av det dyrka arealet ikke omsøkt for produksjonstilskudd. Dette kan indikere at deler av dette arealet er uten aktiv drift.

I første omgang vil Fylkesmannen i Vestfold og Telemark invitere den kommunale landbruksforvaltninga i fjellkommunene, sammen med faglaga i regionen vår, til et idemøte om hvordan vi kan utvikle dette til et godt og konstruktivt prosjekt. Oppstart vil være nå i høst.

Kontaktperson: Jon Randby; fmvejra@fylkesmannen.no

Mat, klima og bærekraft

Sammenhengen mellom matproduksjon, klima, og bærekraftig forvaltning, er et komplisert og omfattende tema. Det foregår mye debatt rundt dette, og særlig er husdyrproduksjonene i fokus. Debatten fokuserer i hovedsak på hvilke påvirkninger vårt kjøttforbruk har på klima. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark ønsker å bidra til å formidle kunnskap om vårt matproduksjonssystem, jordbrukets kretsløp og husdyras rolle i dette. Dette for å synliggjøre muligheter og utfordringer vi står ovenfor, både på et globalt, nasjonalt og regionalt nivå.

Formidlingen rettes seg i første omgang mot forbrukere, og der hvor publikum samler seg, f.eks. på festivaler som er tilknyttet mat og landbruk. Århus gård i Skien er opptatt av bærekraft og formidling og er med i dette arbeidet. Både som andelsgård og besøksgård er de en viktig læringsarena for barn, unge og forbrukere. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark starter opp et aktivt formidlingsarbeid denne høsten.

Kontaktperson: Everdien van Weeghel; fmteewe@fylkesmannen.no