Fylkesnytt fra Telemark 1/2015

Fylkesmannen i Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om Telemarksfrukt får beskyttelse.

Telemarksfrukt får beskyttelse

Telemarksepler, -plommer og -moreller ønskes beskyttet som geografiske betegnelser. Telemarksfrukten er de første produktene fra Telemark som er omsøkt for slik beskyttet betegnelse.

Eple på gren fra Telemark.
Eple fra Telemark. Foto: Anne Aasdalen, Fylkesmannen i Telemark Foto: Foto: Anne Aasdalen, Fylkesmannen i Telemark

Bak søknaden står Telefrukt AS (fruktlageret i Telemark) og produsentlaget. Satsingen skjer i samarbeidet med prosjektet «Frukt i Fokus». Høgskolen i Telemark er også engasjert i forhold til forskning og dokumentasjon på sammenheng mellom jordsmonn, klima og smakskvaliteter. Målet med satsingen er at forbrukerne skal få en enda bedre opplevelse av epler, plommer og moreller fra Telemark i fremtiden, og at et beskytta merkenavn kan bidra til å øke salget og dermed også produksjonen, ytterligere.

Det er Matmerk som administrerer de ulike merkeordningene for norsk mat. Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelse og anerkjennelse som de fortjener.

Frukt fra Hardanger har denne geografiske beskyttelsen i dag, og det er ikke tvil om at dette har virket positivt inn må merkenavn og markedsføring. Telemark er i utgangspunktet et sterkt merkenavn, og vi har tro på at denne satsinga vil styrke omdømme og interessen for fruktproduksjonen i fylket ytterligere. I Telemark har vi et godt fagmiljø for frukt, og kombinasjonen mellom jordsmonn og klima gir frukten god farge og unike smakskvaliteter.

Telemark har ca 100 fruktdyrkere og et samla fruktareal på omlag 3 500 daa. Gjennom prosjektet «Frukt i Fokus» ønsker vi å styrke fruktnæringen i fylket ytterligere. I dag blir hvert 4. norske eple dyrket i Telemark, og målet er å ta en enda større andel av eplemarkedet. I tillegg ønsker vi vekst i produksjonen av moreller og plommer. Disse er relativt nye kulturer i Telemark, men fruktlageret har satt seg som mål at hver 4. morell og hver 6. plomme skal komme fra Telemark. Målet er ambisiøst, men det er ingen tvil om at fruktproduksjonen er i god flyt i Telemark for tida. Vi håper og tror at navnene «Telemarksepler», «Telemarkplommer» og «Telemarksmoreller» vil styrke fruktsatsingen i Telemark ytterligere!

Kontaktperson: Marita Bruun, tlf. 35 58 62 68 / 996 14 412. 

Fjellandbruksmidlene 2014 har gått ut til næringa!

Tildelingen for 2014 viser at det planlegges mange gode og nyskapende tiltak som bygger opp under målsettingene for fjellandbrukssatsingen. Særlig er det en satsing på støler i fjellområdene.

Telemark, gård i vinterdrakt.
Her ligger mange muligheter for nyskaping! Foto: Aud Torild Stensrød, Fylkesmannen i Telemark

Det blåses liv i gamle stølsvegger, satses på husdyrhold og videreforedling av melk på stølen, med et tydelig fokus om å bidra til opplevelse, kunnskap og turisme i disse områdene. Vi ser også mange spennende satsinger knyttet til lokale mobiliseringer innenfor grupper og samarbeid mellom næringsaktører, eller satsing på enkeltbruk der fokuset har vært produktutvikling og verdiskaping basert på gårdens og de lokale ressursene. Av søknadene går det fram at det er mange unge som vil satse! I alt har midlene fra 2014 gått til prosjekter i de to fylkene, innenfor de 14 definerte Fjellandbrukskommunene. Her er næringa gitt mulighet til å realisere tiltak som vil bidra til å øke vare- og tjenesteproduksjonen basert på bærekraftige bruk av lokale ressurser.

For Telemark og Buskerud ble det fordelt henholdsvis 2 millioner kr i 2014, og vi kan se tilbake på det første søknadsåret for disse midlene. I 2014 har styringsgruppa behandlet 29 søknader, hvorav 16 av disse fikk tildelt midler til sine utbyggingsprosjekt. Det har vært mange spennende og nye tiltak innenfor de definerte 14 fjellandbrukskommunene. Felles for disse er at tildelingen har vært brukerstyrt, og har vært prioritert til utbygginger og tiltak direkte i næringa. Dette følger av styringsgruppas vedtak om en brukerstyrt modell som prioriterer midlene til konkrete prosjekt ute i næringa.

Bakgrunnen for satsingen følger av jordbruksoppgjøret 2013 hvor det ble det besluttet å avsette 6  mill. kr pr år over tre år til de to utpekte fjellandbruksregionene Telemark og Buskerud, samt Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark. Målet med Fjellandbrukssatsinga er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene. Dette gjennom å øke vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer.

Kontaktperson: Anne Aasmundsen, tlf. 35 58 61 74. 

Regionale delegasjoner i Berlin

«Maten – en viktig del av opplevelsen» var tittelen på fagseminaret den 22. januar i anledningen den internasjonale Grüne Woche 2015 i Berlin. Og stedet var ikke tilfeldig valgt på den norske ambassaden i Berlin.

Telemark Matkultur
«Maten – en viktig del av opplevelsen». Foto: Bob Gottschal, Fylkesmannen i Telemark

Tyskland er Norges viktigste utenlandske marked. Tyskerne er nysgjerrig på Norge og vil vite mer om landet vårt og hva det har å tilby. Og da er det bare å brette opp armene og legge til rette for det.

Slik som for eksempel Oslo-regionen nå har gjort gjennom deltakelse på Grüne Woche og ved å utgi brosjyrer som viser hva enkeltpersoner, familier og grupper kan oppleve i Norge. Målet er å markedsføre Norge og markedsføre regionen. Telemark var godt representert med bedriftene Epleblomsten, Fruktbygda, Dalen Hotell og restaurantene Jacob & Gabriel og Strøm mat & bar. 

Telemark Epleblomsten på Grüne Woche 2015.
Epleblomsten på Grüne Woche 2015. Foto: Bob Gottschal, Fylkesmannen i Telemark

Men det er mye mer, fikk vi høre på fagseminaret. Opplevelsesferier øker mye. Dette gir oss i Norge nye muligheter. Det er derfor viktig å koble sammen aktiviteter med matopplevelser, kultur og historie. Spesielt på kulturopplevelser og historiefortelling overfor utenlandske gjester har Norge et stort forbedringspotensial.  Og vær obs på den nye trenden som heter «vayable». Dette er begrepet for nye autentiske opplevelser som er virkeliggjort gjennom innsats fra en engasjert lokalbefolkning. Hvis du for eksempel besøker byen Bergen så skal du kunne leve som en bergenser. Du kommer tett inn på vertskapet som må og vil gi av seg selv.

En utfordring er også å vise et mye bredere bilde av Norge, ikke bare delt og stykkevis som f.eks. fjordene. Tyske turister er krevende. Snu det til noe positivt og bruk tyskernes krav til å forbedre reiselivsproduktene.  

Grüne Woche i Berlin er et virkemiddel for å nå mål som markedsføring av Norge og regionen. Grüne Woche handler like mye om å styrke den helhetlige profileringen av norsk landbruk og grønt reiseliv. Det handler også om å etablere gode samarbeidsrelasjoner på tvers av regioner, fylker og næringer. Og når Oslo-regionen er klar for det, kan den arrangere den Grønne Uken hjemme i Norge. Et forslag i så måte kan være å slå sammen Matstreif i Oslo og reiselivsmessen Oslo til et nytt og stort mat- og reiselivsarrangement.

Kontaktperson: Bob Gottschal, tlf. 35 58 62 70 / 986 35 015. 

Skogsbilveienettet  i Telemark – viktig del av infrastrukturen for skogbruk og skogindustri

Det er foretatt store investeringer i skogsbilveinettet i Telemark også i 2014. Det ble ferdig bygd 3,3 km nye skogsbilveier i 2014 og ombygd 21,2 km i 2014.

For å gjennomføre en sikker transport av tømmer på et stabilt skogsbilveinett som tåler regnskyll og klimapåkjenninger er det stort behov for ombygging av eldre skogsbilveier i Telemark.  Samlet ble det gjennomført investeringer på 10,2 mill. kr uavhengig av om veien er ferdig eller ikke, tilsvarende investering var 13,5 mill. kr i 2013. Trass i stor aktivitet er det en nedgang i ferdig ombygde skogsbilveier på 9,3 km i forhold til 2013, men mange større anlegg er under planlegging og bygging. Utbetalt mengde tilskudd er for 2014 kr 4,28 mill. kr for 2014, tilsvarende ble det utbetalt kr 4,51 mill. kr i 2013 tilskudd til ferdige veier og veier under arbeid. Investeringsnivået i skogsveier er på tilnærmet samme nivå som de senere år selv om mengden ferdig stilte skogsveier er lavere i 2014 enn i 2013.

Telemark skogsbilveg.
Befaring av nybygd skogsbilvei veikl. 3 Stueheiavegen i Skien kommune. Skogsveien er planlagt av AT Skog og er et eksempel på vei bygd med bærelag av sprengt fjell fra traseen og maskinknust grus i slitelaget, permanent vei resistent mot regnskyll og kan brukes gjennom hele året uavhengig av nedbørsforhold. Foto: Per Kristoffersen, Fylkesmannen i Telemark

Spesiell utfordring i Telemark er å bygge skogsbilveier med bruk av moderne byggeteknikk for å tåle økte nedbørsmengder og økt intensitet i vogntogtransporten. Det arbeides med dette både gjennom generell rådgivning og tilskuddsbehandling i kommunene og hos Fylkesmannen. Retningslinjer for tildeling av tilskudd til skogsveier i Telemark ble fastsatt 20.12.2012 og revidert 24.01.2014. Retningslinjene gjelder økt fokus på krav til byggeplan og byggemetode, prioritering av bilveier med solid byggekvalitet og moderne byggemetoder, rutiner for søknadsbehandling og økning av minste tillatte stikkrennedimensjon fra 300 til 400 mm. Erfaringene viser at bygging av skogsveier med moderne byggeteknikk med bruk av sprengt og knust fjell i bærelag og slitelag gir en varig investering i infrastruktur og gir mulighet for vesentlig lavere vedlikeholdskostnader. Fylkesmannen merker en økt interesse for bygging av solide skogsbilveier, noe som også gjenspeiler seg i søknadsmengden om tilskudd.

Ved god planlegging av trase etter terrenget, god utforming av grøfter og skråninger og sortering av utsprengt fjell i veikroppen gir skogsveianlegget et godt inntrykk i terrenget.
Ved god planlegging av trase etter terrenget, god utforming av grøfter og skråninger og sortering av utsprengt fjell i veikroppen gir skogsveianlegget et godt inntrykk i terrenget. Foto: Per Kristoffersen, Fylkesmannen i Telemark

Kontaktperson: Per Kristoffersen, tlf. 35 58 62 57 / 959 71 540. 

Studentboliger i massivtre

Mandag 15. januar startet monteringen av treelementene i det første storskala massivtreprosjektet i Telemark. Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) bygger 103 nye studentboliger i Porsgrunn, fordelt på 8 bygg, samt et teknisk hus til vaskeri og boder.

SiTel har valgt massivtre som materiale i byggkonstruksjonen. SiTel legger stor vekt på miljø og bærekraft, og mener dette er et godt og framtidsrettet valg for studentboligene i Porsgrunn. Rask byggetid og god motstandsdyktighet mot slitasje ved inn- og utflyttinger er også viktige argument. 

Montering av massiv tre.
Montering av massiv tre. Foto: Hans Jørgen Aase, Fylkesmannen i Telemark

SiTel har engasjert iTRE as som utvikler, og bruker deres konsepter i massivtre for studentboliger. Arkitekt i dette prosjektet er Helen & Hard og Buer entreprenør AS er totalentreprenør.

Med studentboligene i Porsgrunn får Telemark en lokal referanse som andre potensielle ”tre”-utbyggere kan besøke og vi får en lokal entreprenør med massivtrekompetanse.

Massivtre er en klimavennlig byggemetode som benytter trevirket i nye former. Hele treplater limes sammen i flere lag, produseres på fabrikk, og sages til etter mål. Boliger bygget med massivtre oppfattes med sine pustende, solide vegger som slitesterke, lune og lite energikrevende i forhold til dagens tradisjonelle bygg. Massivtre har også meget gode egenskaper med tanke på brann.

Massivtreelementene i dette prosjektet er produsert i Østerrike, på sikt er det håp om at markedet skal gi grunnlag for mer produksjon i Norge.

Kontaktperson: Hans Jørgen Aase, tlf. 35 58 62 52 / 951 70 096.

Løft av massiv tre.
Løft av massiv tre. Foto: Hans Jørgen Aase, Fylkesmannen i Telemark

Samordnet nettsatsing

Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Om Fylkesmannen

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.