Historisk arkiv

Gi kvinner makt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Dagens Næringsliv, 17. april 2008

Hvorfor er det viktig at kvinner får mer politisk og økonomisk makt? Ganske enkelt fordi det lønner seg. Flere kvinner i formell sektor vil få fart på økonomien i fattige land.

Sist uke slo Verdensbanken fast at mange land ikke klarer å nå FNs tusenårsmål om å bekjempe fattigdom innen 2015. Hvis nærmere halvparten av verdens befolkning stenges ute fra arbeidslivet og politikken, er det opplagt en viktig årsak til at mange fattige land ikke kommer seg opp av den økonomiske hengemyra.

I mange land har kvinners innflytelse endret seg dramatisk de siste tiårene. Men det er et tragisk faktum at kvinner flest fortsatt holdes utenfor viktige deler av samfunnslivet. Kvinner er underrepresentert på det formelle arbeidsmarkedet og blant selvstendig næringsdrivende. Sammenliknet med menn har kvinner lavere inntekt, dårligere tilgang på kreditt, utdanning og teknologi, og svakere rettigheter til arv og eiendom. Og det til tross for at de ofte har langt tyngre arbeidsoppgaver enn menn.

Jeg har derfor sluttet meg til et dansk initiativ; en global kampanje for å øke innsatsen for kvinners likestilling og deltakelse, som starter i dag. Sammen med andre politikere, ledere i privat og offentlig sektor og representanter for sivilt samfunn, vil vi forplikte oss til ytterligere å trappe opp innsatsen for kvinner. Vi vil utfordre andre viktige aktører i det offentlige og private til å gjøre det samme.

At økonomisk uavhengighet er fundamentalt for kvinners selvstendighet og likestilling, vet vi av egen erfaring. Norge hadde aldri vært der vi er i dag, hadde det ikke vært for kvinnenes inntog i utdanning og arbeidsliv fra 1970-tallet. Kvotering av kvinner til politiske partier, stat og kommune, og nå også næringslivet, har også vist seg å være et nødvendig tiltak. Så hvorfor er ikke mer blitt gjort for å nå FNs tusenårsmål nr. 3 om å fremme likestilling og styrke kvinners stilling?

Hvis det er noe vi har erfart i Norge, er det at kvinnene selv må gå i spissen for kvinnefrigjøringen. Det er kvinnene som må organisere seg, fremme krav og legge press på myndighetene i sitt land. Men vi kan støtte viktige aktører i politikk og sivilt samfunn som kjemper for kvinnefrigjøring. Norge kan, som ett av landene i verden som har kommet lengst i likestillingsarbeidet, være en pådriver for at kvinners rettigheter og likestilling settes høyere på den internasjonale dagsordenen. Vi kan utfordre andre lands myndigheter til å ta ansvar. Økonomisk bistand til helse og utdanning vil også være med på å gjøre det lettere for kvinner å komme i jobb, og dermed skaffe seg egen inntekt.

Ikke minst må vi få næringslivet sterkere på banen. Jeg oppfordrer norsk næringsliv til i sine utenlandsinvesteringer å gå foran når det gjelder arbeidstakerrettigheter, likelønn og likebehandling av kvinner og menn.

Mikrofinans er et annet viktig verktøy. Det handler om så enkle ting som at kvinner kan ta opp små lån til å kjøpe en symaskin eller leie et butikklokale. Samtidig vet vi at utvikling på mikroplan også gir resultater på makroplan.

En fakkelstafett er i gang. Over 100 fakler skal reise verden rundt fram til FNs toppmøte om kampen mot fattigdom i september. Aktører i næringslivet og organisasjonslivet vil bli utfordret til å komme på banen. Kvinners rettigheter og muligheter er ikke bare et moralsk anliggende, det vil gi konkrete resultater i kampen mot fattigdom. Som det heter i en rapport fra Verdensbanken: Kvinnefrigjøring er smart økonomi.