Gjennombrudd for klimaet

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Kronikk av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Det har ikke manglet på dårlige nyheter i året som har gått. Men for klodens klima var 2016 et år med enorm fremgang. Det gjelder på det politiske, teknologiske og økonomiske planet.

På det politiske planet trådte Parisavtalen i kraft, vi fikk nye klimaavtaler for skipsfarten og luftfarten, vi fikk Kigali-avtalen om å utfase HFK-gasser, og ikke minst annonserte Indonesia et av tidenes største klimatiltak. De universelle bærekraftsmålene har fått stort gjennomslag. Det innebærer at stadig flere skjønner hvordan klimahensyn kan kombineres med fattigdomsbekjempelse og vekst.

I året som gikk så vi også en rivende teknologisk utvikling: Solceller koster nå bare ti prosent av det de kostet for 25 år siden, og vindkraft har også blitt mye billigere. I 2015 ble det for første gang installert mer fornybar kraft enn kraft fra fossil energi og kjernekraft. 

Ulike teknologier som sparer energi, som LED-lyspærer, gjør at energibruken blir mer effektiv. Dette er viktig for å nå bærekraftsmålet om at alle i verden skal ha energitilgang innen 2030. Utviklingsland kan hoppe over stadier med umoderne teknologier akkurat som de hopper over å bygge fasttelefonnett. I tillegg har batteriene blitt langt mer effektive og koster nå en tredjedel av hva de kostet for seks til sju år siden. Bilgigantene varsler stadig nye elbilmodeller med lengre rekkevidde og lavere pris. Analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance forventer at elektriske personbiler vil kunne konkurrere på pris allerede innen 2022. 

Økonomisk har vi sett store globale investorer ta klimautfordringen på alvor.  I Marrakech i november la 360 av verdens store selskaper fram et åpent brev der de slo fast at USA må fortsette sin støtte til Parisavtalen for å holde den stødige kursen som trengs for å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader. Og globalt har vi nå hatt tre år hvor klimagassutslippene har stagnert, samtidig som den økonomiske veksten øker.

Det er over ett år siden den epokegjørende Parisavtalen ble undertegnet. Like før klimaforhandlingene i Marrakech i fjor ble det klart at tilstrekkelig antall land hadde undertegnet den. Da kunne den tre i kraft. Aldri før har det skjedd så raskt med en internasjonal avtale. Dette viser med all tydelighet at verdens land slutter opp om Parisavtalen og tar klimaproblemet på alvor.

FNs luftfartsorganisasjon, ICAO, besluttet i fjor høst å innføre en ordning der målet er at veksten i den internasjonale flytrafikken etter 2020 skal være karbonnøytral. Luftfarten mener at mer effektive flymotorer, mindre omveier på flyrutene og bruk av bærekraftig alternativt drivstoff ikke vil være tilstrekkelig, og flyselskapene vil derfor betale for utslippsreduksjoner i andre sektorer, som industri og landbruk. De første årene vil 66 land, deriblant Norge, delta frivillig i ordningen, men fra 2027 må alle landene være med.

Etter norsk initiativ ble det også i fjor høst enighet i FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, om at alle skip må rapportere om sine utslipp av klimagasser. Vi får da bedre innsyn i skipsfartens utslipp, og regnskapene vil være en nødvendig forutsetning for å få på plass krav til rederier om å kutte i drivstoffbruken. Det er også enighet om en plan for opptrapping av klimatiltak i skipsfarten.

I september i fjor var jeg i Kigali i Rwanda for å forhandle om en gruppe gasser mange ikke har hørt om, men som brukes mye. Gassene kalles HFK, og brukes i kjøleanlegg i butikker, sykehus og hoteller, i tillegg til varmepumper og luftkjølere i de tusen hjem. Slippes gassene ut, er de veldig skadelige for klimaet,  opp til flere tusen ganger verre enn CO2. Vi ble enige om en avtale som betyr at vi sparer klimagasser tilsvarende 1200 år med norske klimagassutslipp.

Alle verdens miljøministre møttes i klimaforhandlingene i Marrakech i november. Møtet bekreftet det politiske samarbeidet som ble skapt med Parisavtalen. Det var avgjørende å få fremgang i arbeidet med omfattende regler og veiledninger under Parisavtalen. I fjor  ble det også klart at de rike landene er på god vei til å nå målet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering til utviklingslandene innen 2020.

Vi fikk også en  en gledelig nyhet fra Indonesia før 2016 tok slutt. Der har President Widodo nedlagt et forbud mot å ødelegge mer av landets torvmyrer. Ødeleggelsen av disse myrene skjer for å anlegge nye plantasjer for palmeolje eller papirproduksjon. Indonesia er et av landene i verden med størst klimagassutslipp, og dette skyldes i hovedsak omfattende ødeleggelse av torvmyrer og regnskogene. Ved iverksetting av presidentens beslutning kan det spare atmosfæren for utslipp tilsvarende ti ganger Norges utslipp – hvert år framover.

Norges klimasamarbeid med EU vil være et avgjørende taktskifte for norsk klimapolitikk. Vi er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030.  Norge er omtalt i Kommisjonens forslag til regelverk for transport, jordbruk, avfall og bygg. Forslaget er at Norge må redusere utslippene innenfor disse sektorene med 40 prosent innen 2030. Dette vil kreve mye av oss. Vi arbeider dessuten for å øke prisen på utslipp av CO2 innenfor kvotesystemet. Forhåpentligvis blir prisen for å slippe ut CO2 mye høyere i Europa, slik at kvotesystemet gir sterkere bidrag til omstilling og teknologiutvikling.

Valget av Donald Trump som ny president i USA har fått mange til frykte et globalt tilbakeskritt for klimapolitikken. Det vi med sikkerhet kan si, er et farvel til klimalederskap fra det hvite hus. På den annen side er det mange amerikanske delstater, storbyer, storselskaper og teknologimiljøer som samspiller for gode, lønnsomme klimaløsninger. De ser blant annet at bakstreversk politikk vil bety at USA gir ikke minst Kina et forsprang i fornybarteknologi og bilindustri. De økonomiske og teknologiske drivkreftene for gode klimaløsninger kan ikke stoppes. Og på det politiske plan blir det enda viktigere at Norge samspiller med EU om globalt klimalederskap.