Gjerderestaurering i bratt kulturlandskap

Det utvalgte kulturlandskapet Gjuvslandslia ligger ut mot Hardangerfjorden i Hordaland. Landskapet er bratt, og skrår jevnt ned mot fjorden med en helling på 38 grader. De syv teigene i området var en gang viktige utmarksslått for gårdene, og i tillegg til slått og beiting ble det blant annet høstet løv til fôr, og høstet nøtter og plommer. 

Området er kjent for sin artsrikdom, og på en av teigene er det registrert verdifulle arter som hjertegress og engstarr. Området har også flere ulike kulturminner. Blant annet finner man en tredemning etter sagbruksdrift i Gjuvslandselva, og sørvest for elva ligger den gamle oppgangssaga som tidligere var felleseie mellom fire bruk. Størstedelen av området er et landskapsvernområde. 

Restaurering av gjerder

Etter at Gjuvslandslia ble valgt ut som utvalgt kulturlandskap har det vært et sterkt ønske om å åpne opp mer av landskapet, slik at en større del av området kan få tilbake det visuelle preget det hadde da teigene var i drift. Det er svært viktig å kunne beite området godt for å holde det åpent. Etter mange år uten beiting trengte gjerdene rundt teigene en restaurering, og vinteren og våren 2015 var det tid for restaurering av gjerdenelinjene midt på området. 

Det bratte landskapet gjorde arbeidet utfordrende, og uten veiforbindelse var det begrenset hva slags utstyr som kunne bli brukt. Gjerdet er om lag 85 meter langt, og går fra sjøen og rett opp i lia på 60 meter over havet. Det meste av arbeidet lå i rydding og klargjøring av området, og fjerning av treverk fra teigene via båt på fjorden. Mange krefter måtte til for å få det klart. Etter en lang periode sto gjerdet ferdig restaurert på våren, og området ble igjen klart til beiting.  

Gjennom satsingen Utvalgte Kulturlandskap er det flere av områdene som har fått mulighet til å utvikle nye og ivareta allerede fungerende næringer basert på landbruket. Landbruks- og matdepartementet la frem en Stortingsmelding i begynnelsen av juni som omhandler vekst og gründerskap i landbruksbaserte næringer. Med den vil departementet legge til rette for økt næringsutvikling hos de enkelte gårdene, og bedre utnyttelse av de samlede ressursene gården har. – Mitt mål er å få flere profesjonelle heltidsbønder på små og større gardsbruk ved å stimulere vekst og gründerskap i landbruket, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Noe av det Stortingsmeldingen tar opp er lokalmat og reiseliv. I årets jordbruksavtale ble det innført en ny ordning for utsiktsrydding i kulturlandskapet, som er spesielt innrettet mot samarbeid med reiselivsnæringen. – Det er satt av 20 millioner kroner for 2015/2016. Formålet er rydding av veikanter, utsiktspunkt og kulturlandskap som er av særlig verdifull karakter, sier Listhaug.    

• Mer om Stortingsmeldingen Garden som ressurs- markedet som mål 

Utvalgte Kulturlandskap er en satsing som skal følge opp de nasjonale målene om å ivareta kulturlandskapet. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet har vært sentrale i prosessen. De ulike områdene er plukket ut fordi de har store verdier knyttet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer, og fordi grunneierne og andre aktører satser på å ta vare på dem som viktige kulturlandskap. Dette er avhengig av at landskapene er i bruk, samt vedlikehold og skjøtsel av områdene. De utvalgte områdene skal til sammen representere varierte kulturlandskapstyper i Norge. Det er i alt 22 områder med minst ett område i hvert fylke som er en del av satsingen. Formålet med satsingen er å sikre en langsiktig forvaltning av de utvalgte områdene, med både biologiske og kulturhistoriske verdier, samt å gi kunnskap og opplevelser, og være en ressurs for fremtiden. 

• Les mer om Utvalgte Kulturlandskap hos Landbruksdirektoratet
• Mer om Utvalgte Kulturlandskap på Facebook