Global enighet om å redusere raskt voksende og sterke klimagasser

- Å stoppe den raske veksten i bruk av hydrofluorkarbongasser er et av de mest effektive klimatiltakene verden kan gjøre nå, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

HFK-gassene står i dag for om lag 1 prosent av globale klimagassutslipp, men er i svært rask vekst. Hvis denne trenden ikke stanses vil gassene i 2050 kunne utgjøre nærmere 20 prosent av de globale klimagassutslippene.

- Norge har i mange år arbeidet for å regulere HFK-gassene under Montrealprotokollen og jeg er svært glad for dette gjennombruddet. Det gir en viktig beskjed til industrien og brukerne om at disse gassene ikke er en del av framtiden, sier Sundtoft.

Montrealprotokollen ble opprettet for å regulere produksjon og forbruk av ozonødeleggende gasser og avtalen har sørget for at ozonlaget nå er på bedringens vei. Avtalen har også vist seg å gi stor klimagevinst, siden de fleste gassene i tillegg har oppvarmende effekt. Utfasing av de ozonødeleggende gassene har ført til reduserte klimagassutslipp tilsvarende mange milliarder tonn CO2.

På møtet i Dubai ble det enighet om å regulere hydrofluorkarboner (HFK-gasser) under Montrealprotokollen, noe som lenge har vært et stridsspørsmål. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før alle detaljene er på plass, men disse skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2016.

- Framgangen på dette møtet viser at verdenssamfunnet er villig til å samarbeide for å finne gode løsning på klimautfordringen. Det er et positivt signal før klimaforhandlingene i Paris i desember, sier Sundtoft.

Fakta om Montrealprotokollen og HFK-gasser

Montrealprotokollen blir ofte omtalt som verdens mest effektive internasjonale miljøavtale. Alle land har ratifisert avtalen og forpliktet seg til å fase ut bruken av de ozonødeleggende stoffene.

FNs miljøprogram har beregnet at mengden ozonreduserende gasser i stratosfæren i år 2050 ville vært fem ganger større enn i dag uten Montrealprotokollen. Dette ville ført til svært sterk UV-B stråling som ville ha forårsaket millioner hudkrefttilfeller.

HFK-gassene er i stor grad tatt i bruk som erstatningsstoffer for de ozonødeleggende gassene som er blitt faset ut under Montrealprotokollen. Gassene brukes i hovedsak i fryseanlegg, klimaanlegg, varmepumper og isolasjonsskum.