Norge og EU i globaliseringens tidsalder

Kjære Europa-venner, takk for invitasjonen. Flott å være her og flott å se så mange i salen. Dette er min første tale som EØS/EU-minister. Hyggelig og på sin plass å begynne her.

To hovedbudskap:

  1. Vår økonomiske trygghet og sikkerhet bygger på samarbeid med andre land. Norge ble aldri annerledeslandet. EØS-avtalen, Schengen, Nato; tett integrert i den europeiske samarbeidsstrukturen.
  2. I den tiden vi lever i nå, må vi fortelle historien om hva samarbeid betyr. De som tror på verdien av internasjonalt samarbeid, må stå opp og forsvare nettopp det. Vi har lenge tatt fremgang for den liberale verdensorden for gitt. Vi skal ikke bli for pessimistiske, men realistisk sett handler mye nå å forsvare det som er oppnådd. Vi trodde ikke brexit ville skje. Vi trodde ikke Trump ville bli president i USA. Nå er dette bakteppet for internasjonal politikk fremover.

Globale utfordringer

  • Klima. En utfordring som er umulig å løse uten bredt internasjonalt samarbeid. Risiko for at nasjonale og regionale tiltak bare fører til at utslippene flyttes til andre land. Klimaendringer kan også tvinge flere til å migrere. Viktig å slå ring om Paris-avtalen. Viktig med felles rammeverk i EU.
  • Migrasjon. Det er et belte av ustabilitet rundt Europa: fattigdom og befolkningsutvikling tilsier at dette blir en utfordring mange år fremover. Vi må finne løsninger som er praktisk mulige og tar vare på våre samfunn, uten at vi mister oss selv, vår medmenneskelighet og våre verdier.
  • Terrorisme og internasjonal kriminalitet: kjenner ingen landegrenser. Flere angrep i Europa som har skapt stor frykt. Vi må klare å demme opp for det. Nødvendig med samarbeid for å få kontroll.
  • Den nye digitale økonomien: Facebook, Google og andre store selskaper som opererer hovedsakelig på nettet genererer store inntekter. Hvordan sikre at de bidrar til samfunnet der inntektene genereres?

Oppsummert: utfordringene er globale. Det må svarene våre også være.

Hvor går Europa?

Bringer oss over til viktige spørsmål: Hvilken rolle skal EU ha? Hva skal samarbeidet være tuftet på?

Kjernen i det europeiske prosjektet, slik jeg ser det, er at samarbeid lønner seg for alle over tid, selv om det ikke nødvendigvis lønner seg for hver og én til enhver tid. Det grunnleggende ved EUs institusjoner er at selv om de har flertallsmekanismer, så har de en dynamikk mot konsensus. Man arbeider seg mot enighet gjennom diskusjon.

Det blåser nasjonalistiske og proteksjonistiske vinder i Europa for tiden, men det er lov å være optimistisk etter de siste store valgene i Europa, partiene som støtter grunntanken om europeisk samarbeid har vunnet valg i sentrale land som Nederland, Frankrike og Tyskland. Euroskeptikerne får fremdeles en betydelig andel av stemmene mange steder, men har likevel ikke hatt den store framgangen vi kunne ha fryktet.

Den politiske enigheten i sommer om en handelsavtale mellom EU og Japan er et tydelig tilsvar til proteksjonistiske krefter. Europeiske land velger å stå samlet ved sine forpliktelser under Parisavtalen, selv om USA trekker seg ut.

Hvilken betydning får brexit? For tidlig å si. Vi ser økt samhold blant EU27 i forhandlingene.

Macron har presentert nye visjoner for økt integrasjon. Et EU i flere hastigheter er et mulig scenario.

Norges rolle

Norge oppfattes som en konstruktiv samarbeidspartner og bidragsyter i Europa: Vi er relevante: ikke bare sjømat, maritime næringer og energi hvor vi er viktige. Når Storbritannia søker etter en tydeligere global tilknytning for sin økonomi, Macron mer sosial rettferd i arbeidslivet og Merkel innovasjons- og omstillingsevne, så er det selve samfunnsmodellen vår (og våre nordiske naboers) som i stor grad har relevante svar.

Vi må også bidra til å utvikle samfunnsmodellen. Et aktuelt eksempel er EU-toppmøtet i Göteborg i november. Her vil Erna Solberg ta initiativ til et felles fremstøt for å fremme et seriøst arbeidsliv og bekjempe sosial dumping i Europa. Fordi det er ingen tvil om at fri flyt av arbeidskraft også har negative sider. Her skal vi være med å ta ansvar.

Våre svar

I vår lanserte regjeringen Veivalgsmeldingen. Staker ut kursen også for de neste fire årene, inkludert for europapolitikken. Visjon for samarbeidet med EU er: «Vi ønsker et trygt, fritt og økonomisk sterkt Europa. Et Europa som samarbeider.»

Et økonomisk sterkt Europa: den viktigste utfordringen EU står overfor i dag er å skape økonomisk vekst og redusere arbeidsledigheten. Her gjelder det grunnlaget, selve legitimiteten til det europeiske prosjekt. Vi vil legge stor vekt på samarbeid med EU om å fremme verdiskaping, omstilling og konkurransekraft. Det er i norsk interesse at EU lykkes. Og vi skal bidra til at de lykkes. Avgjørende for norsk økonomi, arbeidsplasser og velferd. For eksempel tar et norsk initiativ sikte på å gå foran med et felles system for elektronisk ID i alle de nordiske og baltiske landene.

Et trygt Europa: vi vil bidra til det europeiske samarbeidet for å sikre innbyggere, land og institusjoner mot ytre og indre trusler. Her dreier det seg om forsvarssamarbeid, krisehåndtering, beredskap, samarbeid om politi og strafferett med mer.

Til slutt, et fritt Europa: dessverre viser utviklingen at respekt for grunnleggende prinsipper for internasjonal orden og liberalt demokrati ikke kan tas for gitt på vårt eget kontinent. Vi må derfor være tydelig på hvordan vi ønsker å bidra til å fremme folkerett, rettsstat, sivilsamfunn og menneskerettigheter i Europa.

EØS-midlene

Et konkret eksempel på norsk bidrag: EØS-midlene gjør at vi på en praktisk måte kan fremme en liberal rettsstat. Blant annet bruker vi ti prosent av totalbeløpet på sivilt samfunn. I land der NGO-sektoren opplever et politisk press fra myndighetene, kan denne kilden til finansiering ha svært stor betydning. Kan hende øver vi den viktigste innflytelsen allerede før en eneste euro er utbetalt: den politiske enigheten med Polen om bruk av EØS-midlene, inkludert en god modell for styring av midlene som går til sivilsamfunnet, mener jeg er et godt eksempel på at vi får gjennomslag.

EØS-midlene er også et godt verktøy for å bidra på andre områder. Sosial og økonomisk utjevning i Europa er selve grunntanken, hovedmålsettingen for ordningen, og går igjen i det aller meste. Med et eget fond på 65 millioner euro for å bekjempe ungdomsledighet kan vi også bidra litt på en av nøkkelutfordringene jeg nevnte for å sikre et økonomisk sterkt Europa.

EØS-avtalen

For å finne svar på globaliseringens utfordringer er gode rammebetingelser eksistensielt. Vi er helt avhengig av kjøreregler – i Europa og globalt. Det skaper forutsigbarhet. Og i en tid med tegn til økende proteksjonisme, er det avgjørende å verne om eksisterende institusjoner, som WTO. Det er også grunn til å følge nøye med på - og slå ring om rammeverket som knytter Norge til resten av Europa: EØS-avtalen

EØS-avtalen er vår viktigste, dypeste og mest omfattende internasjonale avtale. Den er avgjørende for norske arbeidsplasser og norsk velferd. Avtalen er ikke perfekt, heller ikke i et demokratisk perspektiv. Først og fremst fordi vi ikke sitter rundt bordet der beslutningene fattes.

Demokratiske utfordringer?

Europa-utredningen i 2012 understreket demokratiske utfordringer ved EØS-avtalen. Men to ting vi ikke må glemme: For det første har samtlige storting og samtlige regjeringer – uavhengig av politisk farge - sluttet opp om og styrt på basis av EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Det er ingen selvsagt ting på et felt hvor det til tider har blåst kraftige politiske vinder.

For det andre: Det ligger muligheter i avtaleverket. EØS-avtalen gir muligheter til å påvirke EU-regelverket i tidlig fase, selv om innflytelsen ikke er garantert. Men det er den heller ikke for medlemslandene. Og jeg vil understreke: EU er et stort kommunikasjons- og forhandlingsmaskineri. Er man tidlig ute og har vettuge argumenter, blir man lyttet til.

Likevel kan vi bli fristet til å spørre: Ville et EU-medlemskap ivaretatt våre interesser bedre? De fleste i denne salen er nok enige om det. Men er det realistisk? Nei, tiden er ikke moden for den debatten. Debatten vi har gjelder EØS-avtalen, det er den vi må forholde oss til.

Dersom vi skal bruke energien på å fremme medlemskap, mener jeg vi risikerer å bidra til å undergrave EØS-avtalen fra den andre siden. Og EØS-avtalen er så avgjørende for vår tilknytning til Europa, og evnen til å fremme norske interesser, at vi ikke har råd til å gamble med den. Og hvis noen var i tvil om avtalens betydning: la dem forsøke å sette seg inn i utfordringene britene nå har med å tre ut av EU-samarbeidet. Det hviler et stort ansvar på motstanderne av avtalen om å peke på reelt levedyktige, bedre alternativer.

Avslutning

De neste talerne skal snakke om innenfor eller utenfor EU. Det valget har vi tatt, og vi må regne med at beslutningen fortsatt gjelder i overskuelig fremtid. Vår – og min – jobb er å sørge for at vi fortsetter å være så tett på EU som det til enhver tid er mulig å komme i globaliseringens tidsalder.

Takk for oppmerksomheten!