Globale tiltak mot kvikksølvforurensing

Dette skal skje blant annet gjennom regulering av utvinning og gjenvinning av kvikksølv, mindre bruk av kvikksølv i produkter og prosesser, og reduserte kvikksølvutslipp til luft og vann. Minamata-konvensjonen vil også støtte utviklingslandenes arbeid med å redusere kvikksølv-utslippene.

De seneste årene er det påvist høye kvikksølvnivåer i ferskvannsfisk i Sør-Norge. Dette har gjort det nødvendig å innføre kostholdsråd. Klimaendringer kan bidra til å forsterke denne utviklingen. Kvikksølv føres med luft- og havstrømmer nordover til Arktis, og kvikksølvnivået i miljøet er spesielt høyt her.

– Konvensjonen er et framskritt for hele verdens miljø. Også for Norge vil det få stor betydning. Norge tilføres omtrent like mye kvikksølv gjennom luften fra andre land som våre egne utslipp fra industri og olje- og gassvirksomhet. Som så mange andre miljøproblemer kan heller ikke dette løses med nasjonale tiltak alene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Norge regulerer allerede kvikksølv strengere enn det som følger av avtalen og det er derfor ikke behov for endringer i norsk regelverk.

– Norge var en av initiativtagerne til Minamata-konvensjonen i 2003. Internasjonalt samarbeid tar tid, men det er først når hele verden forplikter seg at vi får effektive tiltak mot global forurensning, sier utenriksminister Børge Brende.

Det forventes at konvensjonen trer i kraft i løpet av få måneder.