Historisk arkiv

God fremgang til tross for motorbrann

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

I forrige uke ble årets rapport fra direktør for operasjonell testing i Pentagon (DOT&E) lagt frem for den amerikanske kongressen. Til tross for begrensningene etter motorbrannen sommeren 2014 har F-35-programmet i USA gjort store fremskritt i testingen. Det amerikanske marineinfanteriet sier derfor at de fortsatt vil kunne etablere første operativ evne med F-35 sommeren 2015.

F-35 på Nellis Air Force Base
I januar 2015 mottok våpenskolen i det amerikanske luftforsvaret sitt første F-35. Dette er et viktig skritt på veien mot første operativ evne for det amerikanske luftforsvaret med F-35 i 2016. Foto: US Air Force

- Vi er godt fornøyd med den fremgangen programmet har gjort i 2014. Etter motorbrannen var det rett og slett en rekke tester en ikke kunne gjennomføre før flyet var tilbake i full tjeneste. Likevel har en gjennom en rekke ulike tiltak klart å sikre at F-35 fortsatt kan settes i operativ tjeneste fra sommeren av. Dette har vært krevende å få til, og at de nå faktisk ser ut til å komme i mål er en prestasjon som det absolutt står respekt av, sier generalmajor og programdirektør for det norske kampflyprogrammet, Morten Klever.

(Mer bakgrunnsinfo om DOT&E-rapporten på Kampflybloggen)

Generalmajor Morten Klever
Generalmajor Morten Klever er programdirektør for det norske Kampflyprogrammet. Her under et besøk til F-35-fabrikken i Texas i 2014, da som brigader og nestleder i programmet. Foto: Endre Lunde, Forsvarsdepartementet

- Rapporten fra DOT&E viser også hvordan programmet i løpet av året har gått gjennom testplanen for å sikre at testressursene utnyttes best mulig. I et testprogram vil det alltid legges til punkter på grunn av hendelser underveis, men her har en også slettet en rekke punkter fordi tidligere tester og flyets modenhet har vist at testpunkter i den opprinnelige testplanen ikke lenger var nødvendig. Slik har en kuttet fire måneder med arbeid, noe som både sparer partnerskapet for både tid og penger.

Fokus på senere programvareblokker

Etter motorbrannen i juni 2014 ble F-35 pålagt begrensninger i hastighet og hvor hardt det kunne manøvrere inntil årsaken var identifisert og eventuelle feil rettet. Påfølgende endringer i designet og i de motorene som allerede er produsert er nå godt i gang, men dette har likevel gjort at testprogrammet for 2014 ikke kunne gjennomføres som planlagt. Dette har særlig gått ut over den testingen som av senere programvareblokker som skulle begynne i løpet av året, og da spesielt blokk 3F som etter planen skal leveres i 2017.

Programvareblokker, F-35
Illustrasjonen gir en oversikt over de ulike programvareversjonene for F-35 (Block = programvareversjon. IOC = første operativ evne. USMC = det amerikanske marineinfanteriet. USAF = det amerikanske luftforsvaret. SDD = System Development & Demonstration, utviklingsfasen for F-35. JSM = Joint Strike Missile, utvikles av Kongsberg for F-35.) Foto: Forsvarsdepartementet, Lockheed Martin

- Dette er testing som i mange tilfeller ikke kunne gjennomføres i 2014 på grunn av motorbrannen, og da var det bedre å utsette dette til senere og fokusere ressursene på å få ferdig den første programvareblokken, kjent som 2B. Det er denne programvareblokken det amerikanske marineinfanteriet trenger for å sette flyet i tjeneste fra sommeren av. Deretter er det viktig å sørge for at vi tar igjen etterslepet på de senere blokkene. Som vi har sagt tidligere så er det fortsatt en risiko relatert til programvareblokk 3F i 2017, og dette vil vi følge nøye i tiden fremover, sier Klever.

(Les mer om status i utviklingen av F-35 på kampfly.no)

Flere oppfølgingspunkter

Flere av områdene rapporten peker på er temaer programmet har jobbet mye med i løpet av det siste året, men hvor det fortsatt gjenstår mye arbeid. Områdene det norske programmet fokuserer på inkluderer:

  • Avslutte etterarbeid fra 2B. Oppfølgingspunkter fra 2B må ikke ta for mye ressurser fra arbeidet med fremtidige programvareblokker.
  • Bedre tilgjengelighet. I løpet av 2014 ble det gjort store fremskritt i tilgang på deler og mer effektiv vedlikehold, og flyene var ved utgangen av året i snitt tilgjengelige for operasjoner rundt 50% av tiden. Dette er langt mer enn tidligere, men fortsatt ikke godt nok. Tiden det tar å reparere flyet må også reduseres ytterligere.
  • ALIS logistikksystem. Mye er gjort, men systemet må fortsatt bli mer stabilt og brukervennlig og klart til drift i Norge før de første norske flyene lander i 2017.

- Dette er noen av de punktene vi jobber mye med, og som vi jevnlig diskuterer med ledelsen i det flernasjonale programmet. Her sikrer også F-35-partnerskapet at Norge kan påvirke på en helt annen måte enn om vi stod på utsiden og kjøpte direkte, sier Klever.

- Ekstremt detaljert testing

Etter at F-16 ble levert i 1980 har Norge deltatt i flere runder med testing og utvikling for å tilføre flyet nye våpen og ny kapasitet. En av de som har deltatt i dette arbeidet er kaptein Morten Hanche. Hanche har over 2000 timer bak seg i F-16, er utdannet som testflyger i USA, og skal fra høsten av begynne forberedelsene til å bli Norges første operasjonelle tester av F-35.

Kaptein Morten Hanche er F-16-flyger og utdannet testflyger. Her i samtale med en besøkende på Kampflyprogrammets stand på Værnes Air Show i 2014 Foto: Endre Lunde, Forsvarsdepartementet

- Det modenhetsnivået som forventes av F-35 ved levering kan ikke sammenlignes med F-16 på samme tidspunkt. F-16 ble levert med helt grunnleggende egenskaper, og testingen hadde på mange måter bare bekreftet at disse var på plass. En oppdaget likevel tidlig at det måtte gjøres endringer, og de første norske flyene måtte få montert større høyderor og halefinne etter at de var levert til Norge for å gjøre dem mer stabile.

I tillegg til større krav til modenhet peker Hanche også på den enorme kompleksiteten og detaljnivået i testingen, hvor F-35 skiller seg klart fra F-16.

- Her testes ikke bare selve flyet, men også et stort antall sensorer og systemer som hver for seg er krevende å utvikle. Det skal også testes at alle systemene fungerer sammen som de skal, for å oppnå det vi kaller "sensor fusion." Den ekstremt detaljerte testingen gjør også at det ikke går an å ta noen snarveier. Det er også mye mer åpenhet om denne typen testing i dag enn tidligere, og det er også naturlig at det skaper mer debatt.

Hanche sier at når det fortsatt finnes feil med F-35 både i testing og trening, så er det ikke uventet, og i tråd med erfaringen fra andre programmer.

- Hendelser som motorbrannen i fjor sommer er ting som ikke skal skje. Basert på erfaring fra både sivile og militære flyprogrammer vet vi likevel at slike hendelser kan komme, og det er jo nettopp fordi vi tester og frigir operativ evne for F-35 gradvis. Hadde vi vært helt trygge på at det ikke var noen feil i flyet, så hadde vi heller ikke hatt behov for å kjøre et så langt testprogram.Samtidig ville det også vært et tegn på at vi ikke har strukket oss langt nok teknologisk, og da hadde vi heller ikke fått de kapasitetene vi har behov for, sier Hanche.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakt i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35 (per januar 2015)

  • Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
  • Anskaffelsen er beregnet å koste 67,9 milliarder reelle 2015-kroner.
  •  De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse er under bygging skal leveres i USA i 2015 mens de to siste leveres i 2016.
  • Stortinget gav i 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de 12 første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017 og 2018, fulgt av fullmakt til ytterligere seks for levering i 2019 i desember 2014. Samlet er det gitt fullmakt til anskaffelse av 22 fly, inkludert fly til treningsformål.