God norsk start i konkurransen om EUs forskningsmidler

– Dette ser ut som en relativt god start. Det er imidlertid viktig å ta i betraktning at vi ikke har alle resultatene ennå, at resultatene varierer innenfor ulike områder og at færre får innvilget søknaden nå enn i det forrige rammeprogrammet, sier forskningsråden ved Norges delegasjon til EU, Erik Yssen.

Gjennom Norges deltakelse i Horisont 2020 kan norske forskere, forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige aktører søke om midler på lik linje med sine kolleger i EUs medlemsland. Det er sendt inn mer enn 1000 søknader med norsk deltakelse i første del av Horisont 2020. Regjeringen har etablert mål om at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i programmet skal tilfalle norske deltakere.

– Sett i forhold til denne målsetningen, må det vel sies å være bra at vi allerede nå ligger på 1,87 prosent. Det bør vel understrekes at dette i tillegg til å si noe om nivået på finansiell støtte til norske deltakere, også er en slags indikator for det samlede engasjementet inn mot rammeprogrammet, og dermed for kunnskaps- og innovasjonsutbyttet av vår deltakelse, sier Yssen.

Regjeringens strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU ble lansert i fjor sommer.

– Det jobbes med å iverksette tiltak i strategien. Forhåpentligvis vil dette bidra til enda bedre resultater i årene fremover. Vi skal imidlertid huske at det er stor søkning og hard konkurranse om forskningsmidlene fra Horisont 2020. Færre får innvilget søknadene nå enn i det forrige rammeprogrammet, og det gjelder også norske deltakere, sier Yssen.

Klima og miljø

I kampen om europeiske forskningsmidler har Norge tradisjonelt vært gode på noen områder. På disse områdene fortsetter vi å ha høyt gjennomslag for søknader med norsk deltakelse. I Horisont 2020 er det godt gjennomslag for søknader på områder som  klima og miljø, matforskning (herunder marin forskning), transport og sikkerhetsforskning. Forskningsinfrastruktur er et annet område med god norsk deltakelse. 

– Forskning på IKT er et område der vi ikke har lyktes så godt med søknadene tidligere. Der har vi god fremgang nå, sier Yssen. Det ser ut til at vi fremdeles kan utnytte ordninger for forskermobilitet og -karrierer bedre, sier han.

Forskningsråden ser det som positivt at norske aktører ser ut til å være aktive i programmet fra starten av.

– Tidligere har vi kanskje hatt en tendens til en litt forsiktig start i et nytt rammeprogram, men det ser ikke ut til å være tilfelle nå, og det er positivt.

Forskningsrådet synes også resultatene er veldig gledelige.