"Godt samspill viktig for blå vekst"

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg på FHF og Forskningsrådets seminar, Aqua Nor i Trondheim Spektrum

Kjære alle sammen,

Jeg blir veldig glad når jeg ser utover rommet med forskere og næringsliv benket side om side. Samarbeidet dere imellom er avgjørende for at vi skal få nye innovative løsninger i fremtidens havbruksnæring.

Man kan drive med mye god forskning – men hvis man unngår å rette den mot et marked og en etterspørsel, vil mye av arbeidet være forgjeves. Et mål bør være at forskningen skal være anvendelig. Marin forskning skal bidra til vekst i det etablerte næringslivet, og den skal bidra til å utvikle nytt næringsliv basert på marine ressurser.

Målet om økt verdiskaping basert på marine ressurser innebærer også å stimulere norske nærings- og kunnskapsmiljøer til å bidra ytterligere til den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Marin masterplan
Som en stor havnasjon har Norge også et ansvar for å bidra med marin kunnskap for å løse store globale samfunnsutfordringer.

Dette ansvaret tar vi på største alvor:

  • Norge bruker 3,6 milliarder kroner årlig på marin forskning – av dette er 2 milliarder kroner er finansiert av det offentlige. Det gjør oss til en betydelig forskningsnasjon internasjonalt.
  • I regjeringens "Langtidsplan for forskning", som strekker seg 10 år frem i tid, signaliseres vi at nettopp havet skal være en av seks prioriterte områder. Det betyr at regjeringen vil trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning.
  • Jeg følger opp med "marin masterplan" – som legges frem i løpet av kort tid. Den marine masterplanen skal danne grunnlaget for den videre utviklingen av den marine forskningspolitikken fremover.

Jeg vil foreløpig ikke røpe detaljene i planen, men jeg kan likevel gi dere en pekepinn på hvilken retning vi vil gå:

Ett hovedbudskap vil være at forskningsinnsatsen i marine næringer er et delt ansvar mellom næringsliv og myndigheter!

Innspillene og bakgrunnsdokumentene viser at kunnskapsbehovet er stort.
Videre vil marin masterplan:
• Peke på områder der det er særlig behov for en styrket innsats, og
• Peke på fremtidige prioriteringer innenfor marin forskning.

Vekst i havbruksnæringen
Kjære alle sammen,

Som fiskeriminister ser jeg mange muligheter i fiskeri- og oppdrettsnæringen i tiden som kommer.

En ny rapport fra SINTEF – på oppdrag fra FHF – viser hvilken betydning næringen har for norsk økonomi og sysselsetting. Hvert år bidrar den med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant av 50.000 årsverk.

Siden den spede starten på 70- og 80-tallet har næringen vokst formidabelt. Produksjonstallene til Salmar illustrerer veksten: i 1971 produserte selskapet 98 tonn oppdrettslaks i løpet av ett år. I dag produserer de like mye i løpet av tre timer i høysesongen.

Denne grafen viser dessuten at sjømatnæringen har vært svært produktiv sammenlignet med all annen næringsvirksomhet i Norge. Siden 1970-tallet har fiskeri- og oppdrettsnæringen nesten ti-doblet sitt bidrag til økonomien. Til sammenlikning har næringene i Fastlands-Norge tredoblet sitt bidrag.

Forskerne mener det er potensial til å seksdoble omsetningsverdien fra fiskerier, havbruk og nye marine industrier innen år 2050 – på visse betingelser. En av disse er viljen til å investere i forskning og kunnskapsutvikling.

Som dere kan lese av denne grafen vil en seksdobling av marin produksjon bety en femdobling av dagens produksjon av laks –og ørrettoppdrett. Skal dette være mulig, kan vi ikke fortsette i dagens spor. Vi kan ikke gå på akkord med naturens tålegrense.
Vi må spille på lag med naturen.

Derfor har regjeringen lagt frem en egen Stortingsmelding om vekst i lakse- og ørretoppdrett – der vi foreslår en helt ny måte å tenke vekst på, og som innføres fra og med 2017.
Regjeringen fikk Stortingets tilslutning til å innføre et nytt vekstsystem som kobler økningen i produksjonskapasitet med miljømessig bærekraft. Vekstsystemet skal være forutsigbart.

  • Det er nå politisk enighet om at vekst i oppdrettsnæringen skal basere seg på naturens premisser.
  • Vi er enige om at lakselus er den beste indikatoren for vekst i lakse- og ørretoppdrett,
  • Og det er politisk enighet om at oppdrettere innenfor et angitt produksjonsområde skal holdes ansvarlig for miljøbelastningen i det aktuelle området.

Med dette skriver vi et nytt kapitel i norsk havbrukshistorie – og former fremtidens akvakulturforvaltning!

Med et slikt utgangspunkt vet næringen hva de har å forvente i tiden som kommer.

Med denne stortingsmeldingen har for eksempel regjeringen vært særdeles tydelig på at lakselus og rømming er havbruksnæringens største utfordring. Da trenger vi mer målrettet forskning og innovasjon som kan løse disse problemene.

Og vi trenger forskning og innovasjon som kommer med miljøvennlige og bærekraftige løsninger! Gode eksempler på selskaper som har tatt tak i disse utfordringene er:

  • Salmar som har utviklet en egen havmerd ved hjelp av offshoreteknologi. Det betyr at man kan drive oppdrett lengre ut på havet og på mer værharde steder.
  • Havmerden – som er testet ut ved Marinteks havlaboratorium i Trondheim og kvalitetssikret av Veritas – skal være nær rømmingssikker.
  • Og så har vi Bremnes Seashore på Bømlo som 1. juli i år tok i bruk en helt ny type ventemerd for laks på land.

Den er faktisk den første av sitt slag i verden. Målet er å hindre smitte og rømming.

I april i år besøkte jeg Akva Design og Akva Future som har jobbet med ny merdteknologi ved Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. Etter to års testing av lukkede merder ser vi nå svært positive resultater. Veksten er bedre enn i åpne merder og fisken er uten lus. Sinkaberg-Hansen er første selskap ut til å teste teknologien i Bindal.

I kampen mot lakselus er rensefisk en annen viktig metode. FHF anslår at i de siste fem årene er over 100 millioner kroner brukt på forskningsinnsats rundt rensefisk.

Spennende er det også å følge Lerøy Aurora som har tatt i bruk droneteknologi i arbeidet mot lakserømming. Nå er den mildt sagt høytsvevende teknologien i bruk for å overvåke merdene. Foreløpig er det kjørt pilot på ett anlegg, men nå skal de ta i bruk systemet på ytterligere fire lokaliteter. Arbeidsverktøy som dette vil trolig bli vanlig i fremtidens havbruksnæring.

Til slutt vil jeg nevne sjarkprodusenten Selfa Arctic som har jobbet sammen med SINTEF for å bygge den første elektrisk drevne fiskebåten på markedet. Den omtales også som havets Tesla! Nå til helga skal jeg selv få være med el-båten på tur fra Husøy til Tromsø. Det gleder jeg meg til!

Jeg syns disse eksemplene godt illustrerer hvordan forskning kan gi praktiske nyvinninger for næringen. Derfor er jeg glad for at det satses på samarbeid og kunnskapsdeling. Slik kan forskningen komme til anvendelse og gi konkret nytte.

Jeg synes også det er positivt at FHF har bedt SINTEF og Universitetet i Nordland kartlegge behovet for økt forsknings- og utviklingskompetanse i sjømatsektoren – der målet er å øke forskningsaktiviteten i sjømatbedriftene.
***
Utviklingskonsesjoner
Denne regjeringen har prioritert og gjennomfører en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. Satsingen er en nødvendig investering for å gi oss et best mulig grunnlag for å omstille oljeøkonomien vår. Vi har som mål at innen 2030, skal 3 prosent av BNP gå til forskning og innovasjon.

Jeg har vært tydelig på at jeg vil ha fart på grønn teknologiutvikling – og jeg er opptatt av at forskning og utvikling skjer i Norge.

Slik kan leverandørnæringen bygge seg opp som en kunnskapsintensiv næring med markeder både i Norge og internasjonalt.

For å legge til rette for at havbruksnæringen kan bidra til å løse oppdrettsnæringens miljø- og arealutfordringer, har jeg sendt på høring en ordning med såkalte utviklingskonsesjoner – til nye driftsformer og ny teknologi.

Søkere kan være aktører med høye investeringskostnader, eller det kan være prosjekter som gjennomgår flere utviklingsfaser, som for eksempel Salmars offshore-oppdrett. Andre eksempler kan være å videreutvikle lukkede anlegg i sjø, og nye innovasjoner for dagens åpne merder.

Ambisjonen er at det skal være mulig å søke Fiskeridirektoratet om tillatelse i løpet av denne høsten.
***

Næringen selv må satse
Skal vi følge med i utviklingen, må vi i tiden som kommer, investere mer i forskning. Og vi må se på hvordan vi raskere kan omsette forskning til innovasjon og næringsutvikling.

Fra myndighetenes side gjør vi vårt gjennom å legge til rette for næringen:

  • I sommer tildelte for eksempel Forskningsrådet 90 millioner kroner til ny marin forskningsinfrastruktur ved Nofima og Havforskningsinstituttet. 30 millioner kroner av denne tildelingen gikk til Nofima og Aquafeed Technology Centre. Denne tildelingen vil gjøre det mulig å oppgradere og utvide Nofimas forskningsfasiliteter i Bergen, der de er i gang med utvikling av nytt fiskefôr. Når forskere og produsenter innenfor fôrproduksjon nå får støtte til å utvikle fremtidens fiskefôr, kan det gi både bedre bærekraft og økt lønnsomhet.
  • I juni offentliggjorde jeg sammen med næringsministeren og landbruksministeren at regjeringen nå starter arbeidet med en nasjonal bioøkonomistrategi. Flere land har allerede bioøkonomistrategier. Mens bioøkonomien i Europa, USA og Sørøst-Asia er basert på utnytting av landbruksbaserte råvarer, er den blågrønn i Norge! Vi skal med andre ord utnytte ressursene vi har både i jordbruket og i den blå åkeren.

Vi setter i gang arbeidet med en bioøkonomistrategi fordi vi trenger en felles retning for det videre arbeidet med å utvikle en bioøkonomi her til lands. Særlig må vi bli flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter. I fremtiden vil ikke alt som høstes fra havet, ende opp på middagstallerkenen.

Marine ressurser kan også bli til legemidler, kosmetikk, kjemikalier og energi. Vi kan trygt si at fremtiden ligger i havet!

Veksten i verdens befolkning frem mot 2050 vil medføre store utfordringer med å ta vare på miljøet, skaffe nok energi og mat av god kvalitet til alle.

Havet vil være en nøkkel til å løse alle disse globale utfordringene. Og til å øke norsk verdiskaping i fremtiden. I de neste tiårene vil havet derfor bli viktigere for verden, og ikke bare for Norge.

Regjeringen tar sin del av ansvaret og styrker forsknings –og innovasjonsprogrammer som vi vet virker.

Men næringslivet må også dra sin del av lasset – og satse på innovasjon og ny teknologi. Vi har verdensledende næringsaktører og verdensledende forskningsmiljøer – et konkurransefortrinn vi må dyrke videre. Det bør derfor også være i næringens interesse at man i større grad deltar i finansieringen av forskning og innovasjon.
Kjære alle sammen,

Norsk økonomi trenger flere vekstnæringer. Som aldri før trenger vi flere bein å stå på.

Regjeringens målsetting er å bidra til at oppdrettsnæringen blir ett av de nye, sterke lokomotivene for verdiskaping i Norge – og ta ut potensialet som ligger i prognosene frem mot 2050.

Skal utfordringene løses og vekstpotensialet den blå næringen har, kunne realiseres, er en av suksessfaktorene å bygge enda sterkere næringsklynger ved å satse enda mer på å samarbeide med forsknings- og utviklingsmiljøene.

Takk for oppmerksomheten!