Statsbudsjettet 2018

Grønn omstilling i samferdsel – satser på kollektivtransport, digitalisering og smartere transport

- Vi skal gjennom bedre mobilitet og fleksibilitet få folk flest til å bidra til det grønne skiftet. Økt kapasitet og fleksibilitet i kollektivtilbudet og en stadig renere bilpark vil være viktige grep. Sammen med digitalisering, smart mobilitet, autonome kjøretøy, bildeling og nye bruksmønstre vil vi få en bedre transporthverdag og bidra til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050. Det sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018.

- Transportsektoren står for en stor del av utslippet av klimagasser og skaper også svevestøv og støy. Jeg har stor tro på at fremtidens samferdsel vil være grønnere, sikrere og mer effektiv. I fremtiden vil nye teknologier bidra til å redusere utslippene kraftig, samtidig som bildeling og mer fleksible og attraktive kollektivtilbud kan redusere antallet kjøretøy på veien. Vi skal bidra til at mulighetene blir en realitet og at folk flest får en bedre transporthverdag, sier samferdselsministeren.

Han påpeker at transport av folk og gods skal skje mest mulig sikkert, effektivt og bærekraftig.

- Grønn omstilling handler i høy grad om endrede vaner, innovasjon og vilje til å prøve ut nye teknologier og nye måter å organisere samfunnet på, sier Solvik-Olsen.

Det er i tillegg viktige virkemidler over andre departementers budsjetter, spesielt avgiftspolitikken som ligger i Finansdepartementet, Enova i Olje- og energidepartementet og biodrivstoffpolitikken i Klima- og miljødepartmentet.

Kollektivtransport

Tiltak i storbyområdene er høyt prioritert i budsjettforslaget til Samferdselsdepartementet. Forslaget om nærmere 2,5 milliarder kroner er en økning på 23 prosent fra 2017-budsjettet. I tillegg kommer regjeringens satsing på jernbane. Regjeringen foreslår 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018, en økning på 5,7 prosent sammenliknet med vedtatt budsjett i 2017.

2,5 milliarder til grønnere transport i byområder gjennom belønningsordningen, bymiljøavtaler og byvekstavtaler

Regjeringen foreslår 631,5 millioner kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene. Til byene med bymiljøavtaler og byvekstavtaler er det foreslått 300 millioner kroner til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksvegene, 750 millioner kroner i belønningsmidler og 785 millioner kroner i tilskudd til store kollektivprosjekt.

785 millioner kroner til store kollektivprosjekt er fordelt slik:

  • 185 millioner kroner til MetroBussen i Trondheim
  • 300 millioner kroner til Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen
  • 300 millioner kroner til Bussveien på Nord-Jæren

Det statlige bidraget til reguleringsplanlegging av Fornebubanen, som også er omfattet av regjeringens tilskuddsordning for store kollektivprosjekt, dekkes av ubrukt bevilgning fra 2016 og 2017.

Byvekst og bymiljø

- Vi har nå inngått bymiljøavtaler eller byvekstavtaler med Bergen, Nord-Jæren, Trondheim og Oslo/Akershus. Disse avtalene skal reforhandles i 2018. Innføring av byvekstavtaler for Kristiansand, Grenland, Tromsø, Buskerudbyen og Nedre Glomma vil skje på bakgrunn av erfaringene fra avtaleinngåelsene med de fire største byområdene. Det kan være aktuelt å starte forhandlinger i 2018, sier samferdselsminister Solvik-Olsen.

- Byene våre vokser, og vil fortsette å vokse. Regjeringen vil føre en samferdsels- og arealpolitikk som møter storbyområdenes utfordringer. På transportsiden betyr det en kraftig satsing på bygging av infrastruktur i og rundt de største byene. Regjeringen legger på denne måten til rette for at flere vil velge kollektivreiser og å gå eller sykle. Det er hverdagsreisene som er viktige i denne sammenheng, og vi må sørge for attraktive og fleksible alternativer til bruk av bil, sier samferdselsministeren.

I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av om lag 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. I byvekstavtalene vil staten bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveg, statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter i de fire største byområdene (50/50-ordningen) og stasjons- og knutepunktsutvikling langs jernbanen der det er aktuelt.

Bymiljøavtaler og byvekstavtaler er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner for å nå målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. God måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene.

Sykling og gange

Sykkel og gange er vår mest miljøvennlige transportform, og bidrar i tillegg til bedre folkehelse.

Regjeringen foreslår å bevilge 226,2 millioner kroner til tiltak som legger til rette for gående og syklende. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder, og bygge ut strekninger knyttet til skoleveier. I tillegg kommer en egen tilskuddsordning til gang- og sykkelveier på fylkeskommunale og kommunale veier på 76,4 millioner kroner, samt midler gjennom bymiljø-/ byvekstavtalene.

- Det skal være trygt å ferdes langs norske veier, i bil, på sykkel eller til fots. Derfor bygger vi flere gang- og sykkelveier. Vi forventer at 25,5 kilometer nye gang- og sykkelveier skal ferdigstilles i løpet av 2018. Vi legger også til rette for dette på fylkeskommunale og kommunale veier, gjennom en egen tilskuddsordning, sier Solvik-Olsen.

Jernbane

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018. Om lag 3,5 milliarder av dette er til kjøp av persontransport med tog.

- Jernbanen er et viktig kollektivtilbud, som utvider bo- og arbeidsmarkedsregionene. Regjeringens satsing på opprustning og vedlikehold av den eksisterende jernbanen er derfor viktig for svært mange pendlere og andre brukere, sier samferdselsministeren.

I 2018 blir blant annet utbyggingen av disse store prosjektene ført videre:

  • Nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen)
  • Dobbeltspor på Vestfoldbanen (strekningen Farriseidet-Porsgrunn)
  • Moderniseringa av Vossebanen (Arna-Fløen, Ulrikken tunnel)

Det er foreslått å sette av midler til mulig oppstart av InterCity-prosjektene Venjar-Eidsvoll-Langset på Dovrebanen og Sandbukta-Moss-Såstad på Østfoldbanen.

Reiseplanlegger og smartere billettsystem

Til arbeidet med en nasjonal reiseplanlegger og elektronisk billettering, som vil gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt, er det satt av 50,5 millioner kroner.

Miljøferjer

Det foreslås bevilget 1 234,8 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester.

Forslaget sikrer tilstrekkelig kapasitet i riksveifergedriften, viderefører dagens rutetilbud på riksveisambandene og ivaretar krav om null- og lavutslippsteknologi ved utlysning av nye anbud.

De siste årene er det lyst ut en rekke riksveiferjesamband med miljøkrav og bruk av miljø som tildelingskriterium:

  • Batteriferja Ampere ble satt i drift i 2015.
  • Sambandet E39 Anda-Lote vil fra 2018 bli trafikkert av et helelektrisk fartøy og et lavutslippsfartøy.
  • Kontrakt for sambandene E39 Festøya-Solavågen og rv 651 Volda-Folkestad er lyst ut med krav om tre nullutslippsferjer og én lav- eller nullutslippsferje.
  • E39 Molde-Vestnes lyses ut med fire fartøyer med null- eller lavutslippsteknologi.
  • I løpet av perioden skal det være faset inn minst to fullelektriske fartøyer. Rv 5 Mannheller-Fodnes og rv 55/13 Hella-Vangsnes-Dragsvik lyses ut med fem null-/eller lavutslippsferjer.
  • Statens vegvesen har etablert et utviklingsprosjekt for en hydrogenelektrisk ferje for å gjøre nullutslippsteknologi mulig for ferjestrekninger som ikke er egnet for elektrisk drift, og har lyst ut kontrakt med driftsoppstart med hydrogenelektrisk ferje på sambandet rv 13 Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i 2021.

Krav til lav- eller nullutslippsteknologi vil over tid redusere utslippene fra ferjesektoren betydelig,

- Vi sørger for stadig mer miljøvennlig drift av maritim virksomhet og ser at krav til lav- og nullutslipp fører til mer drift med helelektriske ferjer. Over tid vil kravene redusere utslippene fra ferjesektoren betydelig, sier Solvik-Olsen.

Grønn nærskipsfart

Sjøtransporten skal være en effektiv, trygg og miljøvennlig transportform. En viktig forutsetning for å redusere utslippet av klimagasser i transportsektoren er tilgang på fornybare energibærere og mer klimavennlig drivstoff. Bedre tilgang til landstrøm og tankingsfasiliteter for LNG kan være viktige bidrag. Regjeringen har tidligere redusert elavgiften for skip – både for lading av batterier og landstrøm.

En tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø ble innført i 2017, og tidligere i år fikk seks prosjekter tilsagn om totalt 93 millioner kroner i tilskudd. De seks prosjektene er beregnet å kunne flytte 2,7 millioner tonn gods fra vei til sjø gjennom etablering av nye sjøtransporttilbud i løpet av støtteperioden på tre år.

– I budsjettet for 2018 foreslår vi en bevilgning på 75,2 millioner kroner til videreføring av tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø. Ordningen viser stort positivt potensial. Vi beregner at den vil medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser på 140.000 tonn i 2020, sier Solvik-Olsen.

Digitalisering og sikrere ekom med større kapasitet

- Norge ligger allerede i verdenstoppen i digitalisering og bruk av elbil, Internett, mobil og bredbånd. Ny teknologi og nye løsninger skaper sikrere, mer effektiv og grønnere transport. Regjeringen vil arbeide for at vi også fremover beholder vår gode posisjon, og at vi lykkes enda bedre med å mobilisere norsk industri og våre egne innovasjonsmiljøer. I 2018 setter vi av derfor av midler både til uttesting av ny transportteknologi og til sikrere ekomnett med større kapasitet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Bedre telenett bidrar til å redusere behovet for reiser ved at for eksempel fysiske legebesøk kan erstattes av behandling via internett og at møter over nettet erstatter fysiske reiser.

Smartere transport i Norge

Regjeringen foreslår 15 millioner kroner i 2018 til en konkurranse om smartere transport i Norge. Midlene skal fordeles på 1-3 vinnere. Her kan fylkeskommunene konkurrere om midler til konkrete løsninger som tar i bruk ny teknologi for å fremme smarte og nye mobiltetstjenester. Fylkeskommunene kan samarbeide med privat næringsliv og innovasjonsmiljøer. Det legges opp til å bevilge totalt 100 millioner kroner i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan.

- Smartere transport vil gi oss bedre miljø med lavere utslipp, enklere hverdagsreiser, bedre framkommelighet og færre ulykker. Smarte byer er utenkelig uten moderne infrastruktur og fremtidsrettede transportløsninger. Utenfor byene kan smartere transport og ITS blant annet bidra til et bedre og mer sømløst kollektivtilbud, sier Solvik-Olsen.

Pilot-T

I Nasjonal transportplan lanserte regjeringen ordningen Pilot T, hvor aktører kan søke om midler til å forske på, utvikle og teste ut innovative mobilitetsløsninger. Gjennom ordningen skapes en konkurransearena hvor mange aktører kan prøve ut nye løsninger i praksis. Regjeringen setter av 30 millioner kroner til Pilot-T i 2018, går det frem av forslaget til statsbudsjett. Det legges opp til at midlene forvaltes av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Gjør Norge klart for autonome biler og skip

- Norge er svært langt fremme i bruken av elbiler. Dermed har vi også et godt utgangspunkt for å høste fordelene av en tidlig overgang til selvkjørende biler. Autonome, elektriske kjøretøy vil mye raskere enn mange tror bli et vanlig syn på norske veier. Gevinstene er blant annet et betydelig potensial for færre ulykker, bedre framkommelighet, et utvidet kollektivtilbud bedre tilpasset den enkelte og redusert behov for å eie og bruke egen personbil til hverdagsreisene.

- Regjeringen har lagt frem et lovforslag som åpner for utprøving av autonome kjøretøy i sikre former. Dette vil gjøre det enklere å få utviklet gode løsninger tilpasset norske forhold. Vi tar sikte på at slik utprøving kan settes i gang fra 2018, sier samferdselsministeren.

- Norge kan allerede tilby verdens første testområde for autonome fartøy. Det er etablert i Trondheimsfjorden og understøtter de viktige marine innovasjonsklyngene vi har i Norge. Regjeringen legger til rette for at statlig sjøsikkerhetstjenester, infrastruktur og regelverk moderniseres og tilpasses slik at ny teknologi kan utvikles, prøves ut og tas i bruk. Regjeringen har gitt Kystverket en viktig rolle i arbeidet med å sikre at Norge også i fremtiden skal være en av de ledende maritime kunnskapsnasjonene, sier samferdselsministeren.

Pilotprosjekt for alternativt kjernenett skal styrke sikkerheten i ekomnettene

Samtlige ekomtilbydere er i dag avhengig av sentrale funksjoner i Telenors kjernenett. Telenor har et godt nett og en stabil drift. Større feil i dette nettet kan likevel lamme elektronisk kommunikasjon over hele landet, med potensielt alvorlige konsekvenser i mange sektorer med samfunnskritiske funksjoner.

Innenfor den foreslåtte rammen på totalt 183 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med telesikkerhet og –beredskap er 40 millioner kroner satt av til et pilotprosjekt for alternativt kjernenett. Målet med piloten er å demonstrere løsninger og muligheter for et fungerende marked for alternativt kjernenett som samfunnskritiske virksomheter og andre kan benytte.

Nye fiberkabler til utlandet skal bøte på sårbarheter

Nesten all internettrafikk mellom Norge og utlandet går i dag fra Oslo via Sverige og Danmark. For å redusere denne sårbarheten foreslår regjeringen totalt 100 millioner kroner til å legge til rette for nye fiberkabler til utlandet, fordelt med en bevilgning på 40 millioner kroner i 2018 og en tilsagnsfullmakt på inntil 60 millioner kroner.

Bevilgningen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbarheten med ensidig bruk av traséen via Sverige og Danmark, og vil samtidig kunne tilrettelegge for databasert næringsvirksomhet, blant annet datasenterindustri, og bedre forbindelser langs kysten og til Nordområdene.

Telesikkerhet og –beredskap skal styrkes

Ekomnett- og tjenester blir stadig viktigere for folk, næringsliv og offentlige tjenester og samfunnskritiske funksjoner. Regjeringen har de siste årene økt innsatsen på sikkerhet i ekomnettene. I tillegg til prosjektene som omfatter alternativt kjernenett og fiberkabler til utlandet, er det for 2018 satt av 103 millioner kroner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets arbeid med telesikkerhet og -beredskap. Tiltakene skal bidra til en mer robust infrastruktur, alternative framføringsveier og bedre håndtering av bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Midlene skal blant annet brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale transportnettet for elektronisk kommunikasjon, forsterke basestasjoner for mobiltelefoni og utplassere beredskapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr på beredskapslagre over hele landet.

En andel av den foreslåtte bevilgningen på 103 millioner kroner vil benyttes til programmet Forsterket ekom. Dette er et viktig bidrag til å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, inkludert styrking av lokal krisehåndteringsevne. I 2018 vil utbyggingen fortsette i nye kommuner, og sikre at lokal kriseledelse og befolkningen skal ha et sted i nærområdet for å gi og motta beskjeder, selv ved bortfall av strøm over lengre tid.

Tiltak for bedre mobil- og internettdekning

I tillegg til å gjøre ekomnettene sikrere, arbeider både ekombransjen og staten med å øke kapasitet og hastighet. Markedsaktørenes investeringer i ekomnett og -tjenester har økt med over 3 milliarder kroner siden 2013.

I 2016 ble det investert for 10,7 milliarder kroner i de norske ekomnettene. Investeringene utgjør om lag 30 prosent av den samlede omsetningen. Dette er blant de høyeste prosentandelene i Europa.

Staten bidrar med midler til bredbåndutbygging i områder uten grunnlag for kommersielle investeringer. Midlene tildeles av Nkom i en søknadsbasert ordning. For 2018 har regjeringen foreslått om lag 70 millioner kroner til denne ordningen.