Grønne løsninger for et bærekraftig velferdssamfunn

Deres kongelige høyhet, kjære alle sammen.

Regjeringens overordnede prosjekt de neste fire årene er å skape et bærekraftig velferdssamfunn.
Norge står foran 6 store utfordringer som må løses for at vi skal klare det:

• Vi må omstille norsk økonomi
• Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser
• Vi må skape et inkluderende arbeidsliv
• Vi må sikre gode velferdsordninger
• Vi må redusere fattigdom
• Vi må gjennomføre et integreringsløft

Disse seks utfordringene handler om sosial bærekraft, klimamessig bærekraft og økonomisk bærekraft.

Klimamessig bærekraft innebærer at vi skal igjennom et grønt skifte. Norges mål er å bli et lavutslippssamfunn i 2050 og redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 i samarbeid med EU. Samtidig skal vi skape nye arbeidsplasser og ivareta norsk verdiskaping og velferd.

Vi ser at verdensmarkedet for bærekraftige lavutslippsløsninger er i rask vekst. På flere områder har Norge gode forutsetninger for å ta en lederrolle i det grønne skiftet. Blant annet i prosessindustrien og i elektrifiseringen av transportsektoren.

Norge er allerede verdensledende på utvikling av teknologi for elektrifisering av maritim transport. Og vi har aktører langs hele verdikjeden.

For eksempel har Yara og Kongsberg Maritime utviklet verdens første autonome, elektriske containerskip.

Skipet vil kutte utslippene fra 40-tusen trailerturer hvert år. Jeg møtte nylig Arnold Schwartzenegger på en klimakonferanse i Østerrike.

Da jeg hadde fortalt ham om prosjektet tvitret han entusiastisk at han var helt «pumped up about electric container ships»!

I Sognefjorden går verdens første elektriske bilferge i trafikk – utviklet av Fjellstrand.

I Stavanger har Zaptec utviklet et system for smartere lading av elbiler.

Ved å gå foran og utvikle nye, grønne løsninger kutter vi ikke bare utslippene hjemme. Vi skaper også arbeidsplasser og kan bidra til vesentlige utslippskutt globalt, dersom andre land tar våre løsninger i bruk.

Omstillingen skjer ikke av seg selv. Den krever nye tiltak i kombinasjon med langsiktig og god økonomisk styring.  

Regjeringen vil forbedre de generelle rammebetingelsene for alt næringsliv i Norge. 

Enkelt sagt vil vi ha mindre skatter, avgifter og reguleringer på det vi ønsker ha mer av, nemlig verdiskaping og arbeidsplasser. Og noe mer på det vi ønsker mindre av, som forurensing og klimagassutslipp.

Det skal være attraktivt å etablere, drive og utvikle forretningsvirksomhet i Norge. For å styrke den grønne konkurransekraften spiller Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet en viktig rolle.

For å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn og et konkurransedyktig næringsliv, vil regjeringen ha en langsiktig og forpliktende satsing på forskning. Vi har jobbet for å øke både offentlig og privat forskningsinnsats. Resultatene er oppløftende:

• For første gang har investeringene til forskning og utvikling passert to prosent av BNP.
• Aldri før har så mange bedrifter søkt om skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen.
• Nylig kom tallene som viser at aldri før har norske forskere og innovasjonsmiljøer hentet hjem så mye penger som nå fra EUs forskningsprogram Horisont 2020.

Et tydelig tegn på at det arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes.

Skolepolitikken er også en helt sentral næringspolitikk. Å investere i gode lærere og kunnskap i skolen i dag er å sikre næringslivet i morgen.

Ufaglærte, faglærte og akademikere må sikres mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

Ingen arbeidstakere skal oppleve å gå ut på dato. Derfor må vi sørge for at vi tilpasser tilbudet bedre til arbeidslivets behov.

Digitalisering preger en stor del av den omstillingen vi skal igjennom. Digitale løsninger gir store muligheter for å effektivisere og gjøre ting enklere, både i privat og offentlig sektor.

Ta det offentlige som eksempel:
Regjeringens mål er at det ikke skal være nødvendig å levere den samme opplysningen til det offentlige mer enn én gang. I revidert nasjonalbudsjett har vi kommet et langt skritt videre for å få realisert dette målet.

Vi har foreslått å bevilge 50 millioner kroner til et helt konkret prosjekt i Altinn. Nettopp for å unngå at en bedrift skal måtte bruke unødig tid på å sende inn opplysninger de allerede har levert.

Dette er et solid bidrag til å frigjøre tid som kan brukes på det bedriftene egentlig vil holde på med, nemlig å utvikle ideene sine og skape verdier for seg selv og samfunnet.

Vi lever i en spennende tid med raske endringer. Parisavtalen virker. FNs bærekraftsmål gir retning for fremtiden.

Norge har gode muligheter for å levere teknologiene som ikke bare vil redusere klimagassutslippene i Norge, men som også kan eksporteres og tas i bruk internasjonalt.

I NHO-talen i fjor sa jeg at regjeringen vil styrke Norges grønne, offensive profil for økt eksport av smarte norske klima- og miljøløsninger.

Vi skal matche norske løsninger med internasjonale behov. Kall det gjerne et Tinder for næringslivet. Men siden Tinder var opptatt har løsningen fått navnet «The Explorer».

Løsningen er utviklet av Innovasjon Norge – sammen med privat næringsliv. Den skal hjelpe bedriftene til å nå ut på markedene, og vise verden hva Norge kan levere av grønne løsninger.

Gjennom et godt samarbeid mellom næringsliv og myndigheter kan vi skape et viktig grunnlag for grønn konkurransekraft i Norge.

Det er derfor viktig at næringslivet er med på å utforme og gi innhold til løsningen, og finansiere driften.

Jeg har sterk tro på at Norge lykkes i den omfattende omstillingsprosessen vi er inne i.

«The Explorer» er ett steg på veien, og det er en glede å få lov til å erklære den for åpnet!