Grønt skifte i boligpolitikken

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innlegg i Dagens Næringsliv

Statlig detaljstyring er ikke veien å gå til lavutslippssamfunnet.

Klimautfordringene kan vi bare løse gjennom samarbeid og samspill – også med lokale politikere. Det må bygges mer og tettere rundt kollektivknutepunktene både for å håndtere veksten og for å skape bærekraftige byer. Statlig detaljstyring er ikke veien å gå til lavutslippssamfunnet.

DN tar på lederplass, 24. juli, feil når de hevder at jeg ikke vektlegger klimautfordringene ved behandling av reguleringssaker. I Oppegårdsaken (Svartskog), som DN nevner, er forskjellen på min konklusjon og Fylkesmannens anbefaling svært liten. Jeg la vekt på at utbyggingen er en fortetting i eksisterende boligområde, og at kollektivtilbudet kan utvikles over tid. Oppegård bygger dessuten primært rundt kollektivknutepunkt. Jeg fant derfor ikke grunn til å overstyre kommunen.

Det faktum at vi lar lokalpolitikere selv ha innflytelse over boligbyggingen, er viktig for overgangen til et lavutslippssamfunn. Lokalpolitikerne kjenner de lokale forholdene best. Uten tillit til lokale folkevalgte, også i miljø- og klimasaker, blir det vanskelig å få til løsninger som har oppslutning i befolkningen.

Statens oppgave er å legge best mulig til rette for en effektiv lokal boligbygging som også ivaretar miljø og klima. Selvsagt står det mye igjen. Men vi utvikler nå redskapene: Bymiljøavtaler som sikrer økt statlig medfinansiering av kollektivtransport. Byutviklingsavtaler som skal sikre raske planprosesser og økt arealutnyttelse. Det siste redskapet som kom på plass i juni heter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Her stiller vi tre krav: Raskere planprosesser, bærekraftig byutvikling og klimatilpasning i planlegging. Redskapene vil bringe oss fra ord til handling i klima- og miljøpolitikken.