Historisk arkiv

Svar på spørsmål om Håkon Gullvågs utstilling i Damaskus

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Støres svar på et spørsmål fra stortingsrepr. Syversen (KrF) om Håkon Gullvågs utstilling i Damaskus og om UDs og ambassadens involvering.

Fra representanten Hans Olav Syversen (KrF) til Utenriksministeren: 

Jeg viser til den norske ambassaden i Damaskus sitt engasjement i forbindelse med Håkon Gullvågs utstilling ”Terra Sancta”. På hvilken måte har utenriksdepartementet og norske ambassaden vært involvert i denne sammenheng og har utstillingen direkte eller indirekte fått finansiell støtte fra norske myndigheter?

Utenriksministerens svar: 

Når det gjelder Håkon Gullvågs utstilling mottok Utenriksdepartementet 12. februar 2010 en søknad om 150 000 kroner i støtte til en turné som foruten Damaskus omfattet Beirut, Amman og Kairo. I vårt svar av 1. mars 2010 avslo departementet denne søknaden av budsjettmessige grunner.

Noen kulturmidler er imidlertid delegert til visse utenriksstasjoner som har egne midler til disposisjon og det står utenriksstasjonene fritt å benytte disse – evt. også til tiltak som departementet sentralt har måttet avslå å gi støtte til. Gullvåg søkte Norges ambassade i Damaskus om støtte til dekning av utgifter spesielt til transporten av utstillingen fra Beirut til Damaskus. Ambassaden imøtekom denne søknaden med 35 000 kroner. I sin beslutning la ambassaden vekt på at Gullvåg er en etablert og anerkjent norsk kunstner, og at utstillingen hadde gode muligheter til å bli vel mottatt av det lokale kunstpublikum. Jeg mener selv at dette var en helt legitim vurdering.

Det syriske kulturministerium tilbød opprinnelig Gullvåg å stille ut i landets nasjonalmuseum. Da det ble nødvendig å stenge museet på grunn av oppussingsarbeider i det aktuelle tidsrommet, bisto ambassaden med å kontakte det franske kultursenter som et alternativt utstillingslokale. Da det ble klart at utstillingen ville finne sted der, var ambassaden i en viss grad engasjert i praktisk tilrettelegging, slik det som oftest er tilfelle når norske kulturprosjekter presenteres i utlandet. Norges ambassadør var en av flere som talte ved utstillingens åpning.

Da det ble klart at utstillingen etter åpningen var blitt endret uten Gullvågs vitende og vilje, kontaktet ambassaden den franske ambassade og det franske kultursenter for å påpeke det prinsipielt uheldige ved dette. I dette ligger det ingen stillingstagen til det meningsinnhold Gullvåg ønsker å formidle gjennom sin kunst – men en støtte til prinsippet om at en kunstner selv må få bestemme over presentasjonen av sin egen kunst. Løsningen man til slutt har valgt, der det opplyses om at utstillingen er endret og at dette er skjedd mot kunstnerens vilje, er fremforhandlet av Gullvåg selv, den franske ambassade og det franske kultursenter.

Generelt sett vil jeg også vise til mitt svar av 25. oktober 2010 på representanten Thomsens skriftlige spørsmål (nr. 115) om norsk støtte til kulturprosjekter i utlandet generelt og Midtøsten spesielt.

 

Til toppen