Haiti - fem år etter jordskjelvet

Norge var raskt ute med betydelig støtte til nødhjelpsinnsatsen og har siden fortsatt arbeidet med langsiktige utviklingstiltak. Blant annet har Norge bidratt til å forebygge nye katastrofer ved å sikre elvebredder mot flom og beskytte bygninger og jordbruksland og støttet medisinsk bistand for å få koleraepidemien under kontroll. Til sammen har Norge bidratt med rundt 900 millioner kroner siden jordskjelvet. Fremover skal Norge styrke engasjementet med Haiti ytterligere, som er blant tolv fokusland i utviklingspolitikken. 

Haiti ba om hjelp etter jordskjelvkatastrofen for fem år siden. Hjelpen har gitt resultater, men mye gjenstår fortsatt. Foto: Astrid Engebretsen, UD

- Vi vil fremover vurdere å trappe opp innsatsen innenfor utdanning, vann- og sanitær, og godt styresett, sier Brende. 

Jordskjelvet på Haiti 12. januar 2010 krevde anslagsvis 220.000 menneskeliv, hvorav 17.000 statsansatte. De økonomiske skadene ble anslått til 7,8 milliarder dollar, større enn Haitis brutto nasjonalprodukt. 

- Det er viktig å huske på at Haiti i lang tid før jordskjelvet var både svært fattig og hadde svake offentlig institusjoner. Det er fortsatt store utfordringer når det gjelder styresett og politisk stabilitet. Det er sterke motsetninger mellom ulike politiske grupperinger. Det er viktig at disse uenighetene finner en fredelig, forhandlet løsning, ikke minst på spørsmålet om avholdelse av valg, sier utenriksministeren.

Rett etter jordskjelvet var Norge blant landene som ga aller mest humanitær støtte, og bidro til at haitianere fikk vann og mat, tak over hodet, helse og sanitærtilbud. Fem år etter er det aller meste av sammenraste bygningsmasser fjernet. 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sine og fikk primitive tak over hodet i leirer for internt fordrevne. Fortsatt bor rundt 80.000 personer i slike leirer. Også etter jordskjelvet er Haiti blitt rammet av katastrofer, deriblant orkaner og koleraepidemi som har tatt livet av rundt 8500 personer. 

Målrettet innsats 

De siste to-tre årene har norsk bistand vært konsentrert i ett distrikt sør på Haiti - Département du Sud. Området er preget av stor fattigdom og er et av de mest utsatte for naturkatastrofer. Et stort problem i landet er at naturressursene er under press, og avskoging har ført til omfattende erosjon og skader på jordbruk og fiske. Med norsk støtte er det blitt etablert nasjonalparker for å ta vare på den gjenværende skogen og de marine ressursene. Fem og en halv millioner trær er blitt plantet for å begrense erosjon og gi bedre inntekter til lokale bønder, for eksempel gjennom fruktproduksjon. Lokale fiskere har fått støtte til å bedre inntektsgrunnlaget. Med norsk støtte har 20 lokale helsesentra fått strøm fra solcellepaneler. Tusenvis av haitianere i ferd med å få tilgang på strøm, blant annet ved bruk av solenergi. Prosjektene er gjennomført i tett samarbeid med lokale myndigheter og haitianske organisasjoner. 

Fattigste i vesten 

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og over 80 prosent av befolkningen lever på under to dollar om dagen. På landsbygda har under fem prosent tilgang på strøm. Myndighetene mangler ressurser og kapasitet. Det er svært langt igjen før myndighetene er i stand til å gi befolkningen et rimelig helse- og utdanningstilbud og naturressursene vil fortsatt være under stort press. 

Viktig å forebygge  

Norge arbeider målrettet internasjonalt for å bidra til at naturkatastrofer skal få minst mulig humanitære konsekvenser. Den beste måten å gjøre dette på er å styrke nasjonale og lokale systemer og kapasitet. Norge deltar også i arbeidet med å utarbeide et internasjonalt rammeverk for naturkatastrofeforebygging, som skal formelt vedtas på Verdenskonferansen for katastrofeforebygging i Sendai i Japan i mars.

I forhandlingene tar Norge opp blant annet behovet for å inkludere spesielt utsatte grupper i planleggingsprosesser og respons. Planer for respons og tidlig gjenoppbygging må være lagt før en orkan eller jordskjelv inntreffer slik at viktige funksjoner, som helse og utdanning, kan fortsette mest mulig uavbrutt. På den måten kan naturkatastrofer unngå å utvikle seg til en humanitær katastrofe.