Håp for integrering av romfolk

Integrering av romfolket står høyt på agendaen til det ungarske formannskapet. En studie av 18 EU-land avdekker suksesskriterier. Les også om felles lobbyregister og rekordstore beløp til statsstøttet bredbåndsutvikling i rapporten fra forvaltningsråd John Engstrøm.

Politikk for romfolket
Integrering av romfolket står høyt på prioriteringslisten til det ungarske formannskapet for dette halvåret. Europakommisjonen har på sin side planlagt å legge fram en melding i begynnelsen av april med retningslinjer for nasjonale strategier for integrering av rom. Kommisjonen ønsker trolig at denne strategiplanen skal inneholde spesifikke mål for de nasjonale strategiene om integrering av romfolk, gjerne med utgangspunkt i målene i Europa 2020 som gjelder sysselsetting, utdanning og fattigdom.

Dette kan vise seg vanskelig å få til, blant annet på grunn av mangel på sikre data. Det finnes heller ikke noen klar definisjon av rombefolkningen. Det er derfor lite sannsynlig at medlemsstatene vil godta en slik konkretisering. Ved siden av behovet for mer statistikk og sikrere tall, diskuteres også aktuell begrepsbruk. Det er viktig å unngå å komme opp i situasjoner hvor den politiske strategien oppleves som uttrykk for etnisk profilering og segregering. 

Etter at Kommisjonen har lagt fram sin melding i begynnelsen av april, vil det ungarske formannskapet deretter organisere møter om saken i flere rådskonstellasjoner før sluttbehandling er planlagt i Det europeiske råd i slutten av juni. Det pågår for tiden også drøftinger i Europaparlamentet om samme tema. Et foreløpig utkast til innstilling er under behandling i justiskomiteen. Til saksordførers utkast til innstilling fra 24.11.2010 foreligger det nesten 350 endringsforslag – se utkastet her. Tidspunkt for endelig behandling er ikke fastsatt foreløpig.

En studie fra 2010 om medlemslandenes prosjekter om inkludering av rom, har funnet at integrerte strategier utformet for å takle de mange årsakene til sosial eksklusjon av rom, er mest vellykket. Sterk politisk vilje er også nødvendig. Syv av de 18 landene som er studert, har vedtatt integrerte nasjonale strategier for inkludering av romfolk, selv om disse ikke alltid er konsekvent gjennomført.

Studien (som kan lastes ned herfra) peker på følgende suksessfaktorer og eksempler:

- effektiv samordning av politikken innenfor det nasjonale regjeringsapparatet og mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Som eksempel framheves nasjonale samordningsmekanismer etablert i Spania og den nasjonale strategien i Ungarn

- bærekraftige programmer med pålitelige, flerårige budsjetter for å sikre kontinuitet av resultatene - slik som ACCEDER treningsprogram som begynte som et midlertidig prosjekt, men som siden over en 9-års periode har hjulpet 25 000 mennesker til å finne arbeid over hele Spania

- effektiv deltakelse og konsultasjon av romfolk i inkluderingsarbeid - Østerrike og Irland har satt opp nasjonale, rådgivende organer som regjeringen kan bruke for å konsultere rom og reisende samfunn, mens Romanias parlament inkluderer ett medlem til å representere romsamfunn og alle slovenske kommuner med rombefolkninger inkluderer minst en rom rådgiver

- pålitelige data og evaluering av resultater - slik som tiltak i Slovakia for å kartlegge levekår og helsebehov for Rombefolkningen

Planer om sammenslått lobbyregister for Europaparlamentet og Kommisjonen
Europaparlamentets konstitusjonelle komité diskuterte 1. februar et utkast til avtale mellom Europaparlamentet og Kommisjonen om å lage et felles register over organisasjoner og andre interessegrupper som aktivt prøver å påvirke beslutningsprosessen i EUs politiske organer. Etter noen måneder med forhandlinger mellom representanter for EP og Kommisjonen er det enighet om avtaleutkastet som ble presentert for komiteen.  Det foreslås nå at registeret skal kalles ”Transparency register” heller enn interesseregister.

Mange har motsatt seg å bli kalt lobbyist, særlig NGO-er og tenketanker. For å unngå at mange vil unnlate å registrere seg av hensyn til en slik merkelapp, har man valgt å bruke betegnelsen ”Transparency”.  Selv om Europaparlamentet primært ønsker obligatorisk registrering, er det i denne omgang (fortsatt) snakk om frivillig registrering. Etter det som ble sagt i presentasjonen, er det framkommet juridisk begrunnete betenkeligheter ved å skulle innføre tvungen registrering. Den bakenforliggende intensjonen med registreringen er at allment innsyn i hvilke interessegrupper som påvirker beslutningsprosessene skal bidra til økt tillit til beslutningene og arbeidet i EUs besluttende organer.

I retningslinjene som nå foreligger, er det også formulert et sett av etiske regler for ”skikk og bruk” (code of conduct), og i tillegg er det nå lagt opp til sanksjonstiltak overfor de som bryter reglene. I Europaparlamentet er det derfor forutsatt at adgangstegnet skal kunne inndras for kortere eller lengre tid.  Europaparlamentet og Kommisjonen kommer nå med en tydelig oppfordring til Rådet om å slutte seg til registeret, men så langt har ikke Rådet forpliktet seg til deltakelse. 

I den korte debatten i komiteen 1. februar konsentrerte innleggene seg om ønsket om å gjøre registeret obligatorisk heller enn frivillig, ønsket om at Rådet også må slutte seg til og en understrekning av viktigheten av at det må få konsekvenser å bryte forutsetningene for registreringen eller code of conduct. Det er lagt opp til at Europaparlamentet kan ha sin avsluttende behandling medio april og at et nytt, felles Transparency register kan være klart i løpet av sommeren 2011.

Jobber for”Smart Regulation” og effektivisering
Kommisjonen har et pågående program med siktemål å redusere administrative byrder for næringslivet med 25 prosent innen utgangen av 2012. I en kort statusrapport ved årsskiftet sies det at man er på god vei til å kunne nå et resultat på 33 prosent reduksjon innen utløpet av handlingsprogramperioden.

Handlingsprogrammet er nå blitt forankret hos Kommisjonens president José Manuel Barroso, og det er etablert en høynivågruppe som bistår i arbeidet. Denne gruppen skal levere en rapport på slutten av 2011, blant annet med eksempler på beste praksis fra medlemslandenes oppfølging. Merverdiavgifter har framkommet som det området med størst potensial for lettelse for bedriftene. Gevinstene her blir særlig store ved overgang til bruk av ny teknologi og innføring av elektronisk innbetaling av merverdiavgift. Dette kan også ses i sammenheng med ambisjonene om en generell overgang til bruk av elektronisk faktura. Se mer om dette her og her.

I en melding høsten 2010 introduseres begrepet ”smart regulation” om denne typen forenklings- og effektiviseringsarbeid, inkludert prinsipper for ny lovgivning og regulering. Blant prinsippene som EU skal følge er, i tillegg til god lovteknikk, også offentlige høringer, konsekvensanalyser og etterfølgende evalueringer – med eventuell påfølgende revisjon av lovgivning. Fra 2012 skal fristen ved høringer normalt bli økt fra åtte til tolv uker.

I tillegg til å gjennomføre følgeevaluering av enkeltlover tar Kommisjonen sikte på også å foreta bredere område-evalueringer (”fitness checks”) av utvalgte felt. Her vil siktemålet særlig være å finne fram til regelverk som er utdatert eller konflikterende, eventuelt om summen av krav og regler gir urimelig stor byrde. Konsekvensanalysene som skal gjennomføres før ny lovgivning vedtas, blir offentliggjort og inngår gjerne som vedlegg til lovforslaget når dette presenteres fra Kommisjonen. Konsekvensanalysene skal for øvrig også vurderes og kommenteres av en egen gruppe (Impact Assessment Board) oppnevnt for dette formålet. Vurderingene legges ut på en egen nettside, slik at også disse er offentlig tilgjengelige for innsyn. Selv om Impact Assessment Board er å forstå som et organ underlagt Kommisjonen, er gruppen gitt stor grad av uavhengighet og avgir selvstendige innstillinger.

For at det skal være god mulighet for eksterne interessenter å gi innspill mens sakene er på et forberedende stadium i Kommisjonens arbeid, legges det også fram tidsplaner (”roadmaps”) for det videre arbeidet i saker som antas å få store konsekvenser – se oversikt her. Til hjelp i arbeidet med konsekvensanalyser er det for øvrig også laget veiledninger for vurdering av for eksempel sosiale konsekvenser og administrative kostnader.

Rekordstore beløp i statsstøtte til bredbånd godkjent i 2010 
I 2010 godkjente Kommisjonen 20 tilfeller av statsstøtte til utbygging av bredbånd. Til sammen summerer dette seg til mer enn 1,8 milliarder Euro i tilskudd, fire ganger så mye som i 2009. Den offentlige finansieringen skal bidra til at alle innbyggerne i EU, inkludert folk i avsidesliggende områder, får tilgang til høyhastighetsnett.

De nasjonale støttetiltakene som er godkjent, ble vurdert til å være i tråd med EUs retningslinjer fra september 2009, som aksepterer offentlig støtte for å sikre universell dekning av høyhastighets infrastruktur som tar sikte på å hindre et digitalt skille mellom urbane og rurale områder. Ved vurderingen av offentlig støtte til bredbånd, passer Kommisjonen på at offentlig støtte ikke vil fortrenge private investeringer og at alternative operatører gis ikke-diskriminerende tilgang til den subsidierte infrastrukturen. Dermed øker valgmulighetene og kvaliteten på tjenestetilbudet for innbyggerne.

Disse retningslinjene har sørget for at bredbånd blir bygd ut i områder der ingenting var tilgjengelig fra før. Dette innebærer store økonomiske og sosiale fordeler for personer som bor og arbeider i slike områder, for eksempel ved å gi dem mulighet for hjemmekontor, tilgang til e-helse, e-forvaltning og e-læring tjenester.

Kommisjonen har til hensikt fortsatt å oppmuntre til slik bruk av offentlige midler, i samsvar med retningslinjene. Dette vil bidra til å gjøre raskt internett tilgjengelig for så mange europeere som mulig og så snart som mulig, slik at man lykkes i å nå målene som er satt i EUs digitale agenda (A Digital Agenda for Europe). Se listen over godkjent statsstøtte i 2010 her.

Se ellers mer stoff om bredbåndsutbygging her.