Håp om juridisk avtale i Paris

-Det er grunn til større optimisme nå etter rundene i Luxemburg og Paris denne uken. Jeg tror vi kan få plass en avtale, der landene blir juridisk forpliktet til å rapportere om sine utslippsmål og hva de har tenkt å gjøre for å bremse drivhuseffekten, sier Sundtoft.

Norge var først deltaker på et møte i Luxemburg med 17 av verdens største utslippsland. Land som Kina, India og USA var klare på at det må bli en avtale i Paris.

 Åpenhet er et nøkkelord, landene skal få vite om hverandres mål og tiltak.

 -Dette kan føre til økt press på det enkelt land for å styrke ambisjonene. Vi må få på plass et juridisk rammeverk. Dette skal øke landenes ambisjoner, slik at de samlede utslippskuttene virkelig monner, sier Tine Sundtoft.

 Dette juridiske rammeverket innebærer da at

- landene må rapportere inn et nasjonalt klimamål

- de må rapportere om målet nås

- målet skal gjennomgås av FN 

Frankrike inviterte så rundt 45 land til samtaler i Paris, deriblant altså Norge. Her deltok ministre fra hele verden, små og store land. Også her var det et sterkt ønske om å komme i land i desember, å vise verden at politikerne mener alvor. Samtidig ble det klart at landene ikke vil bli enige om juridisk bindende utslippsmål, noe Norge ønsket.

-Motstanden fra de store landene er for stor. Vi må i stedet se etter gode alternativer. Nå ser det ut som om vi kan få med alle verdens land i en felles innsats, at alle land lover kutt i utslippene, og at de viser hvordan de skal gjøre det, sier Sundtoft.

Hun sier det er viktig å ha riktig kurs, at alle landene styrer mot et felles mål. Derfor har Norge foreslått at det skal være netto null utslipp av klimagasser innen 2050.

-Dette blir det nok ikke enighet om, men det er godt håp om et ambisiøst langsiktig mål i Paris-avtalen. Dette vil være veldig viktig, fordi det vil gi tydelige signaler til både næringsliv og det offentlige om at økonomien må endres i grønn retning. Mange i næringslivet ønsker nettopp klare rammer, og det må vi gi dem, sier Sundtoft.

Landene har lovet å spille inn sine utslippsmål i god tid før Paris-møtet. Så langt er det meldt inn mål som dekker rundt 60 prosent av verdens utslipp. Bare denne uken kom tre nye til, Colombia, Japan og Marshalløyene.

-Dette er veldig gledelig, men målene som er meldt inn hittil, er klart utilstrekkelige for å nå togradersmålet. Vi må få flere land på banen, og målene nå skjerpes i tiden som kommer, sier Tine Sundtoft.

Til slutt deltok hun på EUs uformelle miljøministermøte i Luxemburg, der blant annet finansiering av klimatiltak var et stort tema. 

-Jeg føler meg sikker på at målet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i u-land innen 2020 er innen rekkevidde. Vi er allerede godt i gang, noe bidragene på over ti milliarder dollar til Det grønne klimafondet viser. Jeg ser for meg at vi fortsetter å prioritere støtte til klimatiltak over offentlige budsjetter, men at vi blir stadig flinkere til å bruke offentlige penger til å mobilisere privat finansiering. For å håndtere klimaproblemet må vi vri globale investeringsstrømmer, både offentlige og private.

Norge støtter bruk av nye finansieringsmekanismer, som for eksempel en øremerket skatt på salg av klimakvoter. Men det som virkelig monner er at alle land gjør det de kan for å mobilisere egne penger til klimatiltak. Stadig flere analyser viser at det er en god investering i lengden.